Illustrasjon: Creative Commons (CC)

Illustrasjon: Creative Commons (CC)

Bildeetikk

Av Morteza Amari

Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke! Står det i vær varsom plakaten. Et bilde kan si mer enn tusen ord! Bildet har potensiale til å påvirke massene, skape opptøyer og sette gater i brann. Bildet skaper holdninger, verdier og har påvirkningskraft i en helt annen kraft enn andre medium.

Internett flommer over av bilder, noen av dem bidrar til estetisk opplevelse, til opplysninger, utfordrer makta, avslører statlige overgrep og noen av dem burde aldri vært publisert. Bildeetikk er meget aktuelt i samtiden både i pressen, i kunsten, i skolen og ellers i alle lag i samfunnet.

Jussen (Rettsvitenskapen) har utformet mange lover som blant annet skal regulere bruken av bilder. I noen tilfeller kommer disse i konflikt eller på kant med andre lovverk. For eksempel forholdet mellom ytringsfrihet og personvern eller opphavsrett og kunstnerisk frihet.

Menneskerettighetserklæringen har vært retningsgivende for mange lovverk i Norge. Når våre handlinger kan komme i konflikt med artiklene i erklæringen, trenger vi etiske retningslinjer for vår adferd. Etikk eller moralfilosofi handler om det filosofiske grunnlaget: læren om rett og galt. Etikken vil eksempelvis forsøke å ta stilling til «hva er det rette» og «hvordan bør man oppføre seg» og i vårt tilfelle «hvilket bilde bør skapes, tas, deles og publiseres».

I Norge er det mange interesseorganisasjoner som har egne etiske normer. Vær varsom plakaten er et sett selvpålagte etiske normer for pressen. Pressens faglige utvalg overvåker og fremmer den etiske og faglige standarden i norsk presse. Det finnes også interesseorganisasjoner; Clara, BONO, Kopinor som ivaretar rettighetene og bruken av åndsverk.

Du som fotograf (kamera eller mobil) tar flere bevisste og ubevisste valg i den fotografiske prosessen. Disse valgene er før, under og etter eksponeringen som bidrar til å påvirke og forsterke fotografiets uttrykk. Ideen om det objektive og nøytrale bilde i den henseende, er ikke reelt. Konteksten bildene blir publisert og offentliggjort i påvirker også tolkningen av innholdet. Når du har tilgang til deling og publiseringen av bilder, bør du opptre varsomt.

Lov om opphavsrett til åndsverk sikrer rettighetene til opphavsmenn, eiere og oppdragsgivere, men motivet (personer og åndsverk) kan også være beskyttet. Hovedregelen for personvern er at det er den avbildede personen som har rettighetene til offentliggjøringen av bildet.

I følge The Guardians Topp 100-liste over de mektigste personer i verden i 2013 er DU: brukeren av sosiale medier og mobile medier, den mektigste i mediebransjen i dag!

Neste gang DU løfter mobilen, tar bilde og trykker på send-knappen, husk da på hvor stor makt du har! La bildeetiske normer være retningsgivende når du bruker din makt!


Innlegget er tidligere publisert i Digital mediedesign magasinet nr 5. Her er direkte linken til magasinet: http://issuu.com/digitalmediedesign/docs/magasinhost2013issuu4_5