Denne “Webanalysen” (formal og innholdsanalyse av et nettsted) er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Våren 2011

Av: Tone Haga Bühler, Mia Engesvik, Øyvind Sætre og Mari Kolgrov

1         Innledning

Nettstedet vi har valgt er http://www.yara.com . Yara er et selskap som produserer og selger hovedsakelig kunstgjødsel. Ved valg av nettsted stod det mellom to valg. Når vi til slutt endte med dette nettstedet, er det fordi det gav et godt førsteinntrykk hos alle gruppemedlemmene. Det er derfor interessant å se nærmere på hvordan nettsida er bygd opp, og hvorfor det appellerte til oss alle. Dette er også et nettsted ingen av oss er kjent med fra før. Yara et produkt vi vet lite om, og vi stiller derfor åpne til hva dette nettstedet vil gi oss av opplevelse og informasjon.

2         Produktinformasjon

Figur 1. http://www.yara.com sin forside.

2.1         Eier

Ifølge nettstedet er all informasjon på http://www.yara.com kopibeskyttet av Yara International ASA (heretter kalt Yara). Det ser ut som det er Yara som både eier og drifter nettstedet.

Yara er et ledende selskap innen salg og utvikling av gjødsel, i tillegg jobber de med industrielle løsninger for vannbehandling og luftforurensing. I 2009 hadde selskapet en inntjening på 61,4 milliarder kroner og en fortjeneste før renter, skatt, nedskrivninger og avskrivninger på 5,5 milliarder. Det var 7629 ansatte ved slutten av 2009.

2.2         Teknisk

Siden er hostet i Aarhus i Danmark, den har omtrent 2000 besøkende hver dag og 2900 sidevisninger (Wolframalpha 2011).

2.3         Hensikt

Hensikten med nettstedet er å gi leseren hurtig og samlet generell informasjon om Yara og informasjon om deres produkter og bærekraftighet. Nettstedet har også fokus på å formidle sine pressemeldinger, resultater og aksjepriser.

2.4         Målgruppe

Nettstedet er i hovedsak rettet mot investorer, presse og andre med en spesiell interesse for Yara. Mens de tre øverste lenkene (av seks) handler om Yara, er de resterende tre lenkene tildelt investorer, de som er på karrierejakt og presse.

At siden er spesielt rettet mot investorer forstås ut fra forsiden, der de siste pressemeldingene, aksjeprisen og de siste kvartalsresultatene er viet mye plass.

2.5         Profil

Når vi entrer nettsiden blir vi møtt med et av ti tilfeldige bakgrunnsbilder. Hvert av bakgrunnsbildene er tilknyttet en artikkelhistorie om Yara og deres arbeid. Felles for alle bildene og artiklene er at de stort sett handler om natur, bærekraftighet, miljø og utvikling. Det ser ut som disse artiklene er laget for å bygge Yaras merkevare og profilere seg selv som en fremtidsrettet, miljøbevisst og sunt selskap i samfunnet.

Uansett hvilket bakgrunnsbilde og artikkel som dukker opp på forsiden er logoen til Yara plassert øverst til venstre i bildet. Under logoen finner vi hovedlenkene med underpunkter, som er gjennomgående lik på hele nettstedet. Under hovedlenkene er det investorinformasjon.

3         Produktfunksjonalitet

Et viktig mål for en nettside vil være å holde brukeren så interessert at senderen får formidlet ønsket informasjon. Siden som møter brukeren må være informativ og inneholde de elementer som er nødvendige for å informere hva siden består av. Videre vil enkel og logisk oppbygging gjøre navigeringen enklere. Enkel navigering, samt en interessant side vil være viktige faktorer for å holde brukeren lengre på siden.

3.1         Informasjonsdesign

Yara har en moderne og oversiktlig forside, som er av det nyere slaget. Den har mye flashfunksjonalitet, noe som gjør at nedlastingen kan ta noen sekunder, men når vi kommer inn, entrer vi en velformet og fin side. Fokuspunktene på siden er hovedmenyen til venstre og bakgrunnsbilde med tilhørende informasjon til høyre. Siden har nettopp blitt oppgradert og det er tydelig blitt lagt vekt på det estetiske, uten å neglisjere innholdet. Muligheten for å endre bakgrunnsbilde er et godt grep for å holde brukeren lengre inne på siden og få brukeren til å lese informasjonen eller se tilhørende video.

3.2         Struktur og Navigering

Yara benytter hierarkisk organisering. Det vil si at innholdet fordeles nedover i stukturen. En slik strukturering er oversiktelig så lenge den er logisk oppbygd for brukeren. (Erichsen 2009) Nedenfor gis enkel informasjon over hvordan siden er oppbygd.

Figur2. Forklaring av http://www.yara.com sin forside.

Figur3. Forklaring av http://www.yara.com sin forside.

Hjemmesiden benytter ti bakgrunnsbilder, der det er tilfeldig hvilket bilde som kommer opp når siden entres. Det medfølger ulik informasjon på alle disse bildene. Vi kan skifte bakgrunnsbilde manuelt ved å benytte pilene. Se bildet over.

På venstre side ligger hovedmenyen med 6 ulike kategorier, som igjen inneholder underkategorier. Ved å dra musepekeren over hovedmenyen kommer underkategoriene fram i et grønt felt, som igjen fører deg nedover i hierarkiet.
Oversikt over Yaras struktur finnes på denne nettsiden: http://www.yara.com/utilities/Sitemap.aspx

Figur4. Menyer

3.3         Navigering

Erichsen skriver at navigering i hovedsak dreier seg om å lage en struktur slik at brukeren til enhver tid vet hvor han er, hvor han skal og selvfølgelig hvordan det er mulig å komme seg dit (Erichsen 2001). Navigeringen og struktur henger derfor ofte sammen. Har siden en dårlig oppbygging, vil i mange tilfeller dette gi en side med uoversiktlig navigering.

Yaras førsteside har en oversiktelig struktur som gir god overblikk og enkelt navigering. Nedover i hierarkietet blir navigeringen litt mer uoversiktelig. Men jevnt over er siden logisk oppbygd og enkel å navigere i.

3.4         Interaktivitet og multimedia

Begrepet interaktivitet beveger seg fra det passive, til det aktive og deltakende, der brukeren i ulik grad har mulighet til å endre innholdet. Innenfor interaktivitet finnes det flere former og nettet gir mulighet for individuell tilpassning. Hensikten med interaktivitet er å benytte det på en måte som gir merverdi for brukeren. (Erichsen 2009)

Yaras side gir brukeren mulighet til å endre bakgrunnsbilde, med henholdsvis ti valg. Det er også mulig å velge ulike land og dermed få noe forskjellig informasjon. Velger brukeren Norge vil språket endres til norsk, ellers forholder innholdet seg til engelsk uansett valgt land. Det er også mulig å benytte søkeord, for å komme til sider som innehar valgt ord. På kontaktsiden er tlf. nr. oppført, i tilegg kan brukeren skrive inn en melding som svares på via mail. Siden kan deles via e-post, facebook, twitter og lignende.

Innenfor multimedia finner vi videofilmer og ulike bilder, som informerer om Yara i en eller annen form, gjerne med en grønn linje.

4         Produktdesign

4.1         Grafisk profil

Den grafiske profilen til Yara.com spiller på natur og det naturlige. De ønsker å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. De bruker nøkkelord på høyresiden for å få ut budskapet sitt og bruker fotografier for å fremstå som en pålitelig og dyktig kilde.

4.2         Layout

Når vi først går inn på en nettside, har vi forventninger om hvor ting er plassert. Med andre ord har vi ”en mental mal for hvor elementer er plassert på siden ” (Furu, 2006: 93).  Øverst til venstre har vi logoen til selskapet, og denne er plassert i ”det gylne triangel” som øynene våre først søker til.  Linkene fortsetter videre nedover på venstre side og det er under disse vi finner informasjon om Yara. Når man navigerer seg rundt på de ulike sidene, er Home plassert innenfor dette triangelet og dette gjør den lett å finne.

Høyre siden av en nettside er ofte ikke mye brukt fordi det krever at bruker tilbringer mer tid på selve siden. De har plassert bildefremviseren med tekst på høyre side, men fordi dette har både større skriftfont og er tydeligere grafisk enn den mer standardiserte venstresiden, kan denne fungere og få oss til å se gjennom bildene.

Layouten på forsiden gir et generelt ryddig og logisk førsteinntrykk. Dette var også en av grunnene til at vi valgte denne siden. Videre innover på de ulike sidene, ser vi en mer tradisjonell utforming hvor kun noen få linker er knyttet til høyresiden. Det kan være lett å overse høyre elementene på grunn av banner – blindhet (Furu, 2006). På forsiden derimot, kan nysgjerrigheten over de store fotografiene tar overhånd og gjøre at vi utforsker dette.

4.3         Farger

Fargene på bildene er gode og skarpe, samtidig som de er harmoniske. De inneholder få farger på hvert bilde og selv om noen av bildene viser handling, er det lite støy som forstyrrer.

Når man går inn på en link, blir det et nytt bakgrunnsfarge som er konstant så lenge man er innenfor den linken. Helt ut på bakgrunnen, holder fargen seg svak grå konstant. Grå er også teksten, og denne forbindelsen mellom det ytre og det indre på siden, lager plass til de mer levende fargene som finnes på hovedsiden. Den grå fargen skaper på en måte luft til de mer levende fargene og lar de få komme til. Med en svart bakgrunn og svart tekst, hadde utrykket blitt hardere og hatt sterkere kontraster. Når Yara spiller på det naturlige, får de mer igjen ved å bruke den grålige tonen de har nå.

Det er en farge som går nye igjen, og det er grønt. Når man snakker om fargesymboler, er grønt en farge som blant annet står for det rolige og sindige. Det har en tilknytning til det som tilhører jorden og det som vokser og gror ( Bjøråsen skole, tatt ut 16.02.11, http://www.kunstoghaandverk.org/galleri/fargsymb.htm)  Det er lett å se at de har jobbet for å fremstå så ”grønne” som mulig og er man ukritisk er det ikke vanskelig å la seg flyte på denne bølgen. Fargene er så gjennomførte at det kan virke som de dekker over en mer mørk og faretruende atmosfære, for det er vel ingenting som er så grønt? Dette spørsmålet dukker stadig opp.

Ved å dra musepekeren over de seks linkene til høyre, får de en grønn ramme og hvit tekstfarge. Det er en hvit ramme rundt de mindre bildene for å skille de fra bakgrunnen. De små pilene har en gul/oransje farge og dette spiller også på det rene og naturlige.

4.4         Bilder

Fotografiene er noe av det første vi ser fordi det tar opp størsteparten av siden. Vi kan bla gjennom bildene for å se ulike fokusgrupper Yara jobber med. Sammen med bildene, byttes også teksten ut på høyre side. Her kommuniserer tekst og bilde sammen for å gi brukeren en bredere forståelse av hva vi ser. Det tar ikke lange tiden før vi forstår at bildene viser arbeidssonene til Yara og dette er med på å gi siden troverdighet. Det er blitt bevist gjennom en undersøkelse i 2002 at vi brukere ser først på det visuelle når vi vurderer oppriktigheten til nettsteder. Dette gjelder spesielt når brukeren er inne på en siden utenfor sitt eget fagfelt. Da spiller design, farger og layout en mye viktigere rolle enn hvis man klikker rundt på en side som er innefor sitt eget fagområde (Furu, 2006).

På forsiden har fotografiene klare og sterke farger.  De ti bildene viser både nærbilder tatt av grønnsaker, de viser en dame i arbeid og landskapsbilder av flott natur. Det er lett å navigere seg frem og tilbake. Har man god tid, kan man virkelig nyte disse bildene som på en måte romantiserer utrykket til Yara. Hvis man ikke kan så mye om selskapet, kan disse bildene hjelpe oss med å bygge opp inntrykket før vi går videre. Vi får også god informasjon med bildeteksten, noe som i seg selv ofte sier mer enn en artikkel lenger inn på siden.

Holder vi musepekeren over de seks linkene til venstre, får vi opp nye bilder i mindre format. Disse spiller også på naturen og det naturlige. Det eneste fotografiet som spiller på ordene på linken, er under ”careers”. Her ser vi tre blide og engasjerte mennesker som er tatt ut av naturen og satt inn i en jobbsituasjon. Dette er en av de få fortellende bildene som henviser direkte til teksten, og de har også vært bevisste på å bruke mennesker fra ulike kulturer som igjen henviser til det globale ved selskapet.

4.5         Typografi

Sida viser en variert bruk av typografi. Vi har ca tre forskjellige fonter med ulik tjukkelse, størrelse og små og store bokstaver. Bruken er konsekvent og følger et mønster og en struktur vi gjenkjenner fra side til side. Den er med på å gjøre det enkelt å få oversikt. Ikke minst er den brukt  som et viktig virkemiddel som gjør at vi enkelt gjenkjenner navigeringsstrukturen. Overskrifta er elegant og forsiktig og er med på å underbygge et rent uttrykk. Skrifta er som en hovedregel mørkegrå, men vi ser også hvitt mye brukt i overskrifter. Hvit skrift er dessuten mye brukt når man navigerer over linker.  Bruken av farger i typografien er begrenset, men virker bevisst. Linkene er grønne, og det at de har nettopp denne fargen henger  trolig sammen med den grønne profilen selskapet ønsker å framstå med. Ellers finner vi også andre farger, slik som gul, brukt i skrift. Dette er på samme måte som hvit, særlig brukt ved navigering over linker. Farger brukt i skrift må dessuten sees i sammenheng med de andre fargene brukt på sidene. Typografien gjentar fargetonene vi ellers ser og er med på å gi et helhetlig bilde.

4.6         Video og animasjoner

Nettsida har  ingen animasjoner, men den har flere små videosnutter. Litt avhengig av hvordan det evenuelt ville vært gjort, vil vi generelt hevde at  animasjon ikke ville vært underbyggende for seriøsiteten Yara vil gi uttryk for. Vidosnuttene er lagt i små bokser til høyre på sida, og tar designmessig lite plass. De tar likevel mye nettkapasitet, noe som kan bekreftes, i og med at ikke alle av oss får spilt av filmen, uten hakking og stopping.  De fungerer som en form for opplevelse, og de spiller på selskapets ønske om å uttrykke ekspertisen sin, og hvor store de er på dette markedet.  Til hver video ligger det en kort tekst som forklarer hva videoen handler om. Dette er først om fremst for å få folk interessert, og dessuten fungerer den som en kort oppsummering av filmens innhold.

4.7         Bakgrunn

Bakgrunnen er på alle sider lysgrå og ensfarget. Dette skaper ro og orden og gir stort designmessig rom for bruk av bilder og farger ellers på sidene, uten å skape kaos. En bakgrunn fungerer best når den ikke prøver å være en framgrunn, og en lys bakgrunn gjør den brukervennlig for utskrift (Digital Mediedesign, 2009). Disse webdesign idèalene blir oppfylt av nettstedet til Yara.  Hver side har også en hovedtekstboks, som fungerer som bakgrunn for de andre tekstboksene. Denne hovedtekstboksen består av bilder som vi tidligere har beskrevet,  altså av natur eller planteprodukter med ensfargede toner, slik som bilde av himmel, appelsiner eller mais. Disse bildene tilfører sidene farger. De er klare øverst og fader ut i en gråere tone nedover bildet, noe som igjen er med på å gi sidene ro og orden. At de har valgt bilde av natur og planteprodukter er som vi har vært inne på sannsynligvis bevisst brukt for å undertrykke de verdiene de ønsker å stå for.

5         Oppsummering

Analysen bekrefter førsteinntrykket vårt, og vi sitter igjen med følelsen av at dette er ei side med estetisk appell. Ved å se nærmere på den ser vi at her er det lite som er tilfeldig. Fargebalanse og komposisjon gjør nettstedet behagelig både å se på og navigerere seg rundt i . En kan kanskje hevde at det å bruke interaktivitet slik som å skifte bakgrunnsbilde, har lite for seg når en ser på hvem målgruppa er. Mest trolig er dette en gruppe som ikke går hit for tidsfordriv og opplevelser, men for å skaffe seg rask informasjon. Samtidig vil målgruppa sannsynligvis greit og enkelt finne den informasjonen de er ute etter, og blir ikke forstyrret av tilleggsfunksjonene. Yara prøver hardt og på mange måter å stå fram som miljøbevisste, og en kan hevde at de overdriver dette til den grad at det nesten kan virke mot sin hensikt, når en vet at bruken av kunstgjødsel absolutt er et tema oppe for diskusjon. Når de likevel gjør det, er det etter det vi tror, for å motbevise dårlige rykter overfor målgruppa. Skepsis rundt produktet er allmenn kjent, men det finnes også mange motargumenter i denne debatten.  Dersom det gagner eget behov, kan en lett la seg overbevise av Yaras miljøprofil dersom en ikke er utstyrt med ein god smule kritisk sans. Vi sitter altså igjen med en følelse av å ha besøkt et esteisk velutformet nettsted med mange gode funksjonaliteter, men stiller spørmål ved hvorvidt deres ekstreme fokus på miljø går ut over deres troverdighet.

6         kilder

BØKER:

Erichsen, S. H. (2009) Mediedesign 3.5, Gan Aschehoug, Oslo

Erichsen, S. H. (2001) Mediedesign. GAN Forlag, Oslo

Furu, N. (2006) 2.utgave, Webkommunikasjon, IJ-forlaget, Kristiansand
INTERNETTADRESSER:

Wolframalpha, 2011,( tatt ut 16.02.11) http://www.wolframalpha.com/input/?i=yara.com

Bjøråsen skole, 2011 (tatt ut 16.02.11) http://www.kunstoghaandverk.org/galleri/fargsymb.htm