Denne filmanalysen er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Våren, 2011

Av: Tommy Kvarsvik, Ragnhild Løvli, Malin Josefine Skurdal

fakta om filmen

Tittel:                                  TROLLJEGEREN

Regi og manus:                André Øvredal

Skuespillere:                    Glenn Erland Tosterud, Tomas Alf Larsen, Johanna Mørck, Otto Jespersen, Knut Nærum,

Robert Stoltenberg m.fl

Lengde:                              1 t 43 min

Genre:                                Mockumentary

Produsent:                         John M. Jacobsen og Sveinung Golimo

Produksjon:                      Filmkameratene, Norge 2010

analysemodell

Vi har valgt å lage vår egen modell, en kombinasjon av vurderingselementer hentet fra følgende to kapitler:

Retningslinjer for den filmvitenskaplige næranalysen av Eva Bakøy, fra boka Filmanalytiske tradisjoner

Metode for filmkritikk av Hummelvoll, Aas og Linge, fra boka Levende bilder, s. 174-183

Filmens sjanger har vært utgangspunkt for vår vektlegging av de ulike elementene.

resymé

Tre mediestudenter drar ut for å lage en dokumentar om en påstått krypskytter. Han avviser ethvert forsøk på kommunikasjon, og de bestemmer seg for å følge etter ham inn i skogen. Der finner de imidlertid ut at det ikke er bjørn han jakter på, som de først trodde, men troll!

Hans, som trolljegeren heter, forteller at norske myndigheter er klar over trollenes eksistens, men har valgt å holde det skjult for befolkningen. Hans’ oppgave er å «avlive» dem, for å forhindre at de gjør skade. Han lar studentene få bli med om natta for å filme hans arbeid, selv om dette ikke er tillatt. Vi får for eksempel se hvordan Hans bruker lys for å forsteine trollene.

Finn fra viltnemnda nærmest forfølger studentene. Han leder TST, trollsikkerhetstjenesten som skal hindre at nordmenn får kjennskap til trollenes eksistens. Han prøver å forhindre filmingen underveis, men lykkes ikke.

På jakt etter troll havner følget i en nedlagt gruve i Jotunheimen. Kalle (kameramann) blir stadig mer panisk med tanke på at han er kristen (og troll som kjent kan lukte kristenmanns blod). Det hele ender med at Kalle blir tatt, mens de andre unnslipper.

En ny kameradame ankommer, Malica, som er muslim og antakelig ikke trigger trollenes raseri. Reisen går mot Dovrefjell, der det blir et siste oppgjør mot et rabiesinfisert troll. I dét kampen er vunnet og Hans forsvinner, kommer det to biler kjørende. Studentene løper, kanskje i frykt for at det er Finn som skal ta fra dem opptakene. Slik slutter filmen, og etterteksten forteller oss at studentene forsvant sporløst, men at innholdet i filmen sannsynligvis er ekte.

tema/budskap

Filmens idé og påstand er at troll finnes, men at staten holder denne kunnskapen hemmelig. Filmen tar opp temaet konspirasjon, og den setter noe eventyrlig inn i en traust norsk hverdag. Begge disse aspektene viser til at det finnes mer mellom himmel og jord enn de fleste av oss har kjennskap til.

Filmens konsept er å overbevise oss om at troll finnes, selv om den vet at dette ikke er mulig. Den tar i bruk ulike metoder for å oppnå dette, for eksempel begrunner den de aktuelle ”monstermastene” med at denne typen master egentlig er strøminngjerding for trollene, slik at de ikke skal kunne bevege seg utenfor sitt eget område. Dette er en skjult agenda som veldig få vet om, og staten jobber hardt for å holde det slik. De fleste av oss er oppvokst med eventyr, og vil nokså naturlig slå oss til ro med at dette er en fiksjonsfilm. Men underveis, ettersom disse begrunnelsene dukker opp, stiller man seg spørsmålet om trollene faktisk finnes…? Det er i alle fall filmens tanke.

Ved å spille på kjent folkeeventyrtradisjon, blir filmens univers gjenkjennbart; noe vi umiddelbart har kunnskap om. Eventyrarven vår utfordres ikke, for trollenes utseende er som hentet fra Theodor Kittelsens tegninger og Asbjørnsen og Moes beskrivelser. Selv om vi i filmen får høre at virkelighetens troll ikke er som de i folkeeventyrene, har de likevel mange likhetstrekk med dem, da også disse blir til stein i sollys, og er i stand til å lukte kristenmanns blod.

Den spesielle sjangeren mockumentary (mock dockumentary eller liksomdokumentar), er vesentlig for filmens premiss, da spenningen i filmen bygger på at handlingen fremstilles som ”sann” og realistisk. Samtidig vil det parodiske preget en slik sjanger ofte skaper, gjøre filmen til noe mer

enn en vanlig spenningsfilm. Bruken av humor – satire, ironi – understrekes

ved å velge profilerte komikere som skuespillere som Otto Jespersen, Knut

Nærum og Robert Stoltenberg.

Det kan trekkes paralleller til filmen Blair Witch Project, en mockumentary som også handler om tre studenter på jakt etter noe ukjent. Oppsettet er sammenfallende: filmen er basert på såkalt autentiske opptak og slutten er tragisk og uoppklart.

Stilen er realistisk, men etter hvert kommer det innslag av fantasy, og de digitale animasjonene minner om filmer som bl.a. Lord of the Rings.

Filmens budskap presenteres i stadig sterkere grad, gjennom hendelser og samtaler mellom rollefigurene.

hovedroller

Både de tre studentene og Hans kan sees på som filmens protagonister. Trollene er antagonister, motstandere som må bekjempes. Finn fra Viltnemnda (TST), en birolle i filmen, blir også en motstander i og med at han prøver å hindre filmingen, og slik symboliserer staten.

En annen måte å dele inn rollene på, er å bruke denne aktantmodellen, hentet fra artikkelen Kortfilm, filmiske virkemidler på nettsiden www.dr.dk

hjelper subjekt motstander

Hans studentene trollene/Finn

De tre studentene er Thomas, Kalle og Johanna fra medielinja på Høgskolen i Volda. Thomas ser vi mest av i filmen, det er ofte han som er reporter og kommer med introduksjoner og annen informasjon. Johanna holder mikrofonen, mens Kalle er mer usynlig til stede bak kameraet. De fremstår som typiske studenter, vanlig norsk ungdom, nysgjerrige og ivrige, med en sunn skepsis til overnaturlige fenomener. Det legges lite vekt på inngående personlige opplysninger om studentene, derfor blir det lett å identifisere seg med hovedpersonene.

FRA VENSTRE: Thomas Kalle Johanna Hans

Bildene er hentet fra http://www.filmogkino.no

Trolljeger Hans spilles av Otto Jespersen. Det forsterker parodipreget over filmen, fordi han er en såpass høyprofilert satirisk komiker og kjent av de fleste. Han fremstår her som traust og jordnær, en saklig matter-of-fact type som snakker med understatement og glimt av røff humor. Gjennom filmen blir vi stadig bedre kjent med Hans: en tidligere marinejeger ansatt av TST som den eneste i Norge med ansvar for å holde trollene innenfor sine revir. Klærne hans er hullete, ansiktet har et dypt arr, campingvogn og bil er preget av tøff medfart og slitasje. Han har ”en jævla drittjobb” (sitat), og er lite fornøyd med statens troll-forvaltning. Gjennom filmen får vi små glimt av personlighet: han har tydelig et nært forhold til veterinæren i Årdal. I hytta på Dovrefjell vises et glimt av ryggen hans, nærmest maltraktert av arr – vi føler ærefrykt og medfølelse.

miljø

Filmen foregår i typisk vestlandsnatur: fjell og fjord. Det regner ofte og særlig under bilturene. Alt er ekte, ikke manipulert på noe vis: øde skog- og fjellandskap med få mennesker. Disse hverdagslige omgivelsene gir et realistisk bilde av Norge. Filmen byr på enkelte flotte naturbilder og utsiktsbilder. Ellers ser vi en traust veikro, vanlige campingplasser og en gammel sliten turisthytte på Dovrefjell. Det finnes ikke noe fancy eller moderne i denne filmen. Gammel urørt skog, nærmest urskog, setter en god bakgrunn for trollscenene.

dramaturgi

Handlingen går fra A til Å i rett linje, uten hopp frem og tilbake i tid. Her finnes det ingen sub-plot eller parallellhandlinger. Framdriften styres av økende spenningsnivå og stadig mer informasjon.

Anslaget (innledningen) er meget kort, vi blir kastet nokså direkte inn i handlingen. Filmen starter med tekstsider som gir oss informasjon om hva vi får se, hvordan opptakene er funnet, og ektheten av disse. Dette forsterker dokumentarpreget, og gir filmen en troverdighet, om enn med anstrøk av parodi.

Presentasjon av hovedkarakterene får vi når de introduserer seg for sitt intervjuobjekt, Hans. Vi får dermed raskt svar på ”Hvem? Hva? Hvor?”og en følelse av hvem som er gode og onde. Mystikken og spørsmålene rundt denne Hans dukker opp.

Informasjon og fordypning underveis gis gjennom samtaler mellom Hans og studentene, korte opplysninger på bilradioen og intervjuer med mennesker i lokalmiljøene. Som betraktere vet vi i begynnelsen mer enn

studentene, pga filmens tittel og tekstene i starten, men etter hvert ender vi opp på samme nivå, og spenningen øker. Hendelsene blir stadig farligere og mer dramatiske for hovedpersonene våre. Spenningskurven bygges sakte men sikkert opp, og konflikten opptrappes.

Spenning og avspenning. De lengste scenene er de mest spennende, da vi er ute på trolljakt. Troll-scenene har raske hoppende klipp, en veksling mellom grønne nattfilmbilder og mørke nattbilder. Mellom disse scenene er vi i bilen eller på en campingplass. Da er det dagslys, rolig filming, hvile og refleksjon. Bilturene binder de dramatiske scenene sammen, driver filmen framover og gir den flyt og sammenheng. Samtidig får vi litt avslapning mellom slagene.

Vendepunktet tidlig i filmen er når Hans kommer løpende og roper ”Troll!”. Dette må man velge å forholde seg til eller ikke, særlig når det kommer andre tegn, som en totalødelagt bil, og merker etter angrep på Thomas’ skulder.

Forvarsler. Vi får et varsel allerede i de første bildene av Hans der han har en diger øks i hånda, og campingvogna er full av merkelig utstyr og store lyskastere. Et annet forvarsel er når Hans spør om noen av studentene er kristne. Alle nekter. Vi assosierer med ”kristenmanns blod”. Han spør også for annen gang, seinere i filmen, uten resultat. Dette blir helt vesentlig for filmens point-of-no-return seinere i filmen: da Kalle endelig innrømmer løgnen, blir angrepet og dør. Filmen bruker her en tre gangers gjentagelse som refererer til klassisk eventyrform.

Referanser til eventyr finnes det flere av: Scenen med tre sauer som lokkemat på en bru: vi ser for oss Bukkene Bruse som tramper på brua på vei til seters. En annen referanse er da en av personene står og ser mot fjellene med sekk og stav, det ligner på Kittelsens bilde av Soria Moria slott. Begge disse bildene holdes en stund i fokus, så vi skal få det med oss.

Klimaks kommer på Dovrefjell, her står den avgjørende kampen. Det ender for så vidt godt, og Hans forsvinner innover fjellet som en helt rir inn i solnedgangen. En egentlig avtoning kommer ikke – vi får ikke vite hva som videre skjer med Hans eller studentene. Filmen stopper like brått som den begynte.

virkemidler

Bildet: hva ser vi?

I ultranært og nært utsnitt kommer vi meget tett på motivet; dette brukes ofte for å vise følelser, reaksjoner eller ansiktsuttrykk hos en karakter. Et eksempel er når Kalle viser sterk redsel inne i den nedlagte gruven.

I halvnært og halvtotalt utsnitt ser vi mer av karakteren, og kroppsspråket kan brukes for å forsterke karakterens holdning. Her skimtes også miljøet rundt. Det brukes en del i intervjuscenene i filmen, for eksempel ved intervjuet av veterinæren ved Årdal smådyrklinikk.

I totalt og ultratotalt utsnitt er det miljøet rundt karakteren som har hovedfokus i bildet. I denne filmen beskrives landskap og ødeleggelser slik: for eksempel den raserte skogen vi ser før turen går opp på Dovrefjell.

Lys: Denne filmen gjør bruk av naturlig lys, sola, måneskinn, lampelys på kamera, lommelykt og billys m.m. Dagslyset og mørket om natta preger lyssettingen, og det meste av filmen foregår utendørs. Om natta er det brukt nattlys og infrarød innstilling ved filmingen. Med andre ord: når det er mørkt skjer det skumle og i dagslyset slapper vi av.

Digital animasjon er en stor del av filmen, og meget dyktig utført – trollene beveger seg som vi kunne forestille oss at de gjør, og glir godt inn i filmbildet, uten å gi preg av å være kunstig til stede.

Kamerabevegelser og klipping: hvordan ser vi?

Det er brukt subjektivt kamera mesteparten av filmen, og ofte er det håndholdt. Noen ganger står nok kameraet på et stativ, som under planlagte intervju eller reportasjer. Under spenningsscenene er kameraet håndholdt: vi ser rask, stressende og intuitiv kameraføring og lever i nuet. Til tider blir vi lettere sjøsyke av det hoppende kameraet. Filmen overdriver på sett og vis den amatørmessige dokumentarstilen; det kommer til uttrykk når klippene har dårlig start eller slutt, eller brytes av midt i for så å fortsette. Men troverdigheten styrkes.

Det er stort sett brukt normalperspektiv i filmen, vi ser i hovedpersonenes øyenhøyde, bortsett fra når faren virkelig er over oss og kameraet mistes på bakken. Rytmen i filmen blir påvirket og forsterket av den vekslende kamerabruken mellom rolige, planlagte scener og spenningsscenene der raske kamerabevegelser øker stresset.

Fargene er naturlige, men det blir brukt kalde blå farger utendørs. Blått lys gir ofte en trolsk stemning. Slutten av filmen er blå, i fullmånelys, det forsterker vinter- og kuldefølelsen, kanskje også ensomhetsfølelsen. Under filming med infrarødt lys får bildene et grønt fargespekter, blir uklare, og betrakteren må konsentrere seg ekstra mye om hva som skjer. Samtidig kommer muligheten for

at vi får se noe – ikke bare svart natt, men faktisk troll? – og vi følger enda bedre med. Innendørslyset i noen av scenene er som kontrast varmt og trygt.

naturlig lys

infrarødt lys

blått lys

Lyd: hva hører vi?

Filmen bruker synkronlyd: reallyd som gir inntrykk av å være tatt opp der og da. Det understreker igjen dokumentarstilen, og det er ikke lagt på musikk bortsett fra at vi hører Dovregubbens Hall under DVD-menyen og enkelte melodisnutter fra bilradioen underveis. Enkelte ganger får vi opplysninger gjennom bilradioen: bjørnejakt i området eller funn av døde turister. Det er lagt på effektlyder av trollene, ellers virker lydbildet realistisk og helt autentisk.

konklusjon

Trolljegeren lykkes etter vår mening med det den forsøker på: å være en liksom- dokumentar, som både framstilles som troverdig og realistisk, men samtidig også legger inn tydelige tegn på at det hele bare er fiksjon. At den bruker kjente skuespillere – til og med kjente komikere, i rollene, er kanskje det aller mest tydelige tegnet. Det viser oss som seere at den ikke tar seg selv for seriøst, og at det bare er tilsynelatende at den ønsker å framstå som realistisk. Den forsøker aldri å virkelig overbevise oss om at troll finnes, og målet er i stedet å underholde og fortelle en god historie. Likevel stiller den viktige spørsmål som kanskje får

oss til å tenke. Finnes det mer mellom himmel og jord enn det vi er klar over? Vi

er ikke i stand til å forklare alle mulige fenomener, og der vi i dag forsøker å bruke vitenskap til å forklare, brukte en i fortida skapninger som troll som forklaring. Filmen forsøker å puste liv i slike gamle myter igjen, og i og med at den omhandler noe de fleste av oss nordmenn kan relatere oss til og kjenne oss igjen i, blir handlingen underholdende.

At filmen er laget som dokumentarfilm, gjør opplevelsen av det som skjer både mer troverdig, og også mer levende. Mockumentary-sjangeren er fiksjonsfilmens svar på prosaens jeg-fortellinger, og lar oss få bli med «bak kameraet», i det vi også får se scener som ikke var tenkt skulle komme med i fiksjonens dokumentarfilm. Det hele blir også mer dramatisk, når kameraet holdes av personene som blir forfulgt av trollene, i stedet for at et «usynlig»

oversiktskamera filmer det hele. Den stadige virringen og bevegelsen i bildene er med på å skape spenning og dramatikk. At denne måten å lage film på er kjent fra blant annet «The Blair Witch Project» tidligere, gjør at publikum er fortrolig med sjangeren, og ikke trenger å «læres» opp til å forstå denne måten å fortelle fiksjon på.

At filmen tar i bruk den norske naturen, og i tillegg omhandler urnorske skapninger som troll, gjør også filmen til et godt salgsobjekt i utlandet, der en er på jakt etter eksotiske innslag som ikke ligner på Hollywood. Filmen har da også blitt vist på filmfestivaler i utlandet (samt blitt utgitt på DVD) og har hatt suksess. Filmen fungerer dermed også som god Norges-reklame, og bygger videre på den nylige suksessen filmer som «Død snø» har hatt i utlandet.

kilder

Jarle Leirpoll: Video i praksis, 4. utgave, Jarle Leirpoll forlag, Elverum 2008
Side 79 – 94.

Hummelvoll, Aas og Linge: Levende bilder – innføring i filmkunnskap, J.W. Cappelens forlag, Oslo 1988. Side 174 – 181.

Artikkel:

Retningslinjer for den filmvitenskaplige næranalysen av Eva Bakøy

fra boka Filmanalytiske tradisjoner, (red. Bakøy og Moseng), Universitetsforlaget, Oslo 2008.

Forelesningsnotater:

17.01.2011: Filmanalyse ved Morteza Amari

24.01.2011: Film – teori og praksis ved Lars Martin Lund

Nettsider: http://www.filmweb.no/film/article381781.ece http://www.filmogkino.no
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Troll_Hunter
http://www.dr.dk/kortfilm/index2.asp?pageID=leksikon2&menuID=m_2#Be retter_modellen

10