Denne filmanalysen er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Våren, 2011

AV: INGRID PRESTHAGEN, MIA ENGESVIK ØYVIND SÆTRE, MARI KOLGROV

1   INNLEDNING

Franke and Johnny er en romantisk dramafilm fra 1991. Hovedrollene spilles av

Michelle Pfeiffer som Frankie og Al Pacino som Johnny. Hector Elizondo, Nathan Lane og Kate Nelligan innehar større biroller som Nick, Tim og Cora, med relasjoner til Frankie i filmen. Filmen er regissert av Garry Marshall, og kom året etter at han hadde regissert Pretty Woman. Det er Terrence McNally som har skrevet manuset til filmen.

Filmen handler kort fortalt om Johnny, som rett etter å ha blitt sluppet ut av fengsel, skaffer seg en jobb som kokk på en kafé der Frankie er servitør. Frankie holder seg en del for seg selv, men Johnny som nettopp har møtt henne, er sikker på at de er rette for hverandre.

Videre i denne analysen skal vi først se kjapt på filmens sjanger, deretter gå grundigere igjennom filmens handling, karakterer og virkemidler.

2    FILMINFORMASJON

2.1    SJANGERTREKK

Som nevnt ovenfor er Frankie and Johnny en romantisk dramafilm. Vi syns også at filmen har innslag av komedie.

Dramafilmer er ofte avhengig av at det gås i dybden av karakterene i filmen og at karakterene utvikler seg gjennom filmen, ofte emosjonelt. Ofte har også karakterene i filmen en type konflikt med seg selv. Dette kommer tydelig frem i filmen, der både Frankie og Johnny har en form for indre konflikt. Dette stiller i stor kontrast til action sjangeren, som ofte har en grunnere fremstilling av karakterene.

Romantikk blir brukt som det emosjonelle temaet i denne dramafilmen. Filmen er handler om to menneskers romantiske forhold til hverandre og romantisk drama er derfor et mer spesifikt sjangertrekk for denne filmen. En romantisk film har romanse innbakt i hele eller deler av filmen. I et romantisk drama er romantikken mellom karakterer en del av det sentrale plotet i filmen. Romantiske filmer har som regel en positiv avslutning, som i denne filmen, men det er ikke fastsatt og filmer kan ende annerledes.

Vi vil også nevne at filmen til tider byr på komedie, men da oftest fra biroller og i situasjoner som ikke alltid har stor betydning for den røde tråden i filmen. Komedie kan, som i tilfellet med denne filmen, brukes for å løfte en ellers tung stemning. Det er også viktig ved bruk av komedie at det ikke går utover seriøsiteten når det benyttes i en dramafilm.

3   HANDLING

3.1    MILJØSKILDRING

Det aller første vi ser i filmen er et ultratotalt bilde av en vei med biler, lastebiler og busser på. Det er masse skog på begge sider av veien, så det er ikke midt i byen. En veldig stressfri atmosfære som blir forsterket av rolig musikk. Så zoomes det inn til bussen, hvor vi får høre at den skal stoppe ved Altoona, Pennsylvania. Er det her handlingen skal foregå? Nei, reisen går videre. Frankie, som satt på bussen, er fremme, og her ropes det ut at det er i New York. Fin vri at det er lagt en handling og replikker til å vise hvor vi er. Som det bør være, så er det en del trafikkbråk i bakgrunnen, tuting fra biler, roping på taxi, osv, dette er med på å skildre byen.

3.2    INTRODUKSJON

Helt i starten går det en sang som heter Frankie & Johnny, så vi blir veldig tidlig presentert for hovedpersonene i filmen. Vi får høre navnene før vi får se dem. Her synges det at disse to er kjærester, så vi har allerede her en anelse om hva filmen kommer til å handle om. Så får vi vite hvem Frankie og Johnny er. Vi er i en kirke hvor et barn blir døpt, Frankie er gudmor. Neste scene viser et fengsel hvor Johnny får komme ut fra. Så blir det kryssklippet mellom de to, på deres reise. Johnny finner seg et rom for natta, og Frankie tar bussen. Når hun kommer frem til New York skjønner vi at hun jobber som servitør. Det er tydelig at hun er likt blant kundene. Johnny kommer inn i restauranten, han søker på en ledig kokkestilling. Det første møtet mellom de to hovedpersonene er konfliktfylt, Johnny står i veien for Frankie som må dytte seg frem. Johnny får jobben, og dermed er det sikret at de to kommer til å omgås mye. Vi får vite mer om personene når de kommer seg hjem. Johnny ser sårt på et familiebilde, og Frankie har en nabo og bestevenn som er homofil. I en samtale mellom disse får vi høre at Frankie tydelig ikke er ute etter noe forhold. I en kryssklipping får vi se hva de forskjellige ansatte på restauranten tar seg til før natten, og her ser vi Johnny møter en prostituert. Men han nekter henne å ta av seg klærne, han vil bare ligge med noen inntil seg. Dette er nok noe han har savnet i fengslet.

3.3    OPPTRAPPING

Johnny begynner i den nye jobben, og alle beundrer han, både for en søt bakende og for hans kunnskaper om mat. Alle unntatt Frankie. Cora, som også er servitør, snakker stadig om hvor fin han er, men Frankie er ikke enig. En mann faller sammen i restauranten, og Frankie og Johnny hjelper han. Johnny begynner å snakke om sangen som heter «Frankie and Johnny». Han ber om en date. Frankie avfeier han. Cora og Johnny har en en-natts-affære, som de blir enige om at bare skjedde fordi de var ensomme. I en pause på jobben spiller Johnny og en politimann et ballspill. Frankie kommer ut for å se, måten hun studerer Johnny på er forandret, det er ikke bare forakt i

blikket. Inne igjen prøver Johnny hardt å få henne med på en date, Frankie lurer på hvorfor. Johnny innrømmer at han er forelsket i henne.

3.4    KONFLIKTER

I alle filmer er det flere konflikter, og sånn er det i denne også. En hovedkonflikt og flere andre småkonflikter. Noe som tidlig kommer frem i filmen er ene serveringsdamen (Helen) som er dårlig og blir sendt hjem fra jobb, hun sier til seg selv flere ganger at hun har det bra. Har hun det bra? En bitte liten morsom konflikt, en mann som tar på Cora, dette løser de raskt ved at Cora skal gi han mer vann mens Frankie dytter borti henne så hun søler masse vann over han. Hovedkonflikten i filmen blir introdusert litt etterhvert. Denne konflikten dreier seg om forholdet mellom Frankie og Johnny. Tidlig begynner Johnny med flørtingen, prøver å imponere henne med sitater fra Romeo og Julie. Frankie har en egen indre konflikt, om menn. Hvorfor vil hun ikke ha et forhold? Hun ser ut av vinduet en gang, og ser på alle parene, og ser en mann som mishandler kjæresten. Hvorfor går dette innpå henne? En annen liten konflikt er ene kokken som alltid prater med kjæresten sin i telefonen, til og med når den ene gjesten fikk anfall.

3.5    FORDYPNING

Vi får stadig drypp om hvordan Helen har det, ved at vi ser henne før hun legger seg, at folk spør hvordan hun har det. Så får Nick (restaurant eieren) en telefon om at hun ligger på sykehuset. Frankie og Cora drar dit, men er ikke mye de får gjort. Hun dør

dessverre. Under begravelsen viser Johnny sin medfølelse, og for første gang ser Frankie ordentlig på han. De skal begge på en avskjedsfest for en kollega, og Johnny kommer til leiligheten hennes. På festen sier Johnny alle tingene han liker ved henne. Hun avblåser han mildt. Etterpå drar de på et blomstermarked, der Johnny kjøper en liten blomsterdekorasjon til å ha på jakken til Frankie. Det hele ender i en liten kline-scene, som igjen ender med at Johnny blir med Frankie hjem. Her får vi blant annet en veldig søt scene der han fikser et kutt hun fikk, mens de innrømmer hvor gamle de er. De tilbringer natten sammen. Dagen etter bruker de tid på å bli bedre kjent. De drar på piknik, spiller litt ball, går rundt.

Frankie skal på sin faste bowling kveld, Johnny maser om å få være med. Hun sier egentlig nei, men han dukker opp allikevel. De finner ut at de kommer fra samme sted, nemlig Altoona. Så forteller han store deler av livshistorien sin til vennene til Frankie, men hun selv følger ikke med, og er ikke særlig fornøyd. Plutselig sier Johnny at han elsker henne, vil gifte seg og få barn. Da går det for langt for Frankie, som begynner å rope til han. Vi får vite at hun ikke kan få barn, og at dette mest sannsynlig er grunnen til at hun ikke slipper menn innpå seg. Johnny prøver desperat å få kontakt med Frankie igjen, men hun nekter, og bruker det han sa om familie som grunn. På jobb dagen etter prøver Johnny igjen å kommunisere, og de snakker ut om hvorfor han satt i fengsel, ungene hans. De snakker om forholdene hennes før.

3.6    LØSNING

Nå roer alt seg veldig ned, Johnny blir med henne hjem igjen, de snakker mye. Frankie girer seg opp igjen, hun prøver å få han ut. Johnny ringer inn til et radioprogram der han ber om navnet på en sang, og så forteller han litt om den kompliserte situasjonen

Frankie og han er i. Frankie mykner litt og forteller historien om den forrige kjæresten

hun hadde, som mishandlet henne mens hun var gravid. Hun mistet barnet, det ble komplikasjoner og hun mistet muligheten til å få barn senere. Johnny sier alt det rette, at han er der for henne, men hun vil ikke. Radioprogrammet spiller fortsatt, så begynner radioverten å snakke om Frankie og Johnny, han er helt sikker på at det er tull, at det

ikke er noen som er i et forhold og som heter det. Men Frankie mykner nok en gang, og lar han få en tannbørste. Hun åpner vinduet, og det blir liksom symbolet på at hun åpner

hjertet sitt for Johnny.

4   KARAKTERER

4.1    HOVEDROLLER

Den eller de som spiller hovedrollene, går igjennom en stor forandring i filmen. Mye større enn de andre rollene som er med. Filmen bygges opp under hovedpersonene og vi ser hvordan de utvikler seg gjennom handlingen (Leirpoll, J. 2008).

Frankie (36 år) er den første vi blir introdusert til. Allerede ved første øyekast får vi inntrykk at hun har et tungt sinn og fremstår som om at hun er grå og lei livet sitt. Mye av dette ser vi når hun besøker moren sin som er bekymret for datteren sin samtidig

som hun hinter til barnebarn. Frankie viser seg å bære på en tung hemmelighet som gjør

at hun ikke kan gi moren sin hennes etterlengtede smårollinger. Senere får vi vite grunnen, og underveis viser hun oss hvorfor hun er så tilbaketrukket og mistenksom. Dette viser en hovedrolleinnehaver med mye emosjonell bagasje og vi ser at hun trenger påfyll av både glede og spenning i hverdagen.

Johnny (46 år) er den andre hovedrollen i filmen. I motsetning til Frankie, har han et lettere sinn, selv om han akkurat har blitt sluppet fri fra fengselet. Det er en annen mentalitet hos han som løfter humøret i filmen. Han fremstår først som kvikk, med glimt i øyet og har alltid en kjapp replikk klar. God arbeidsmoral gjør han populær på kjøkkenet. Vi som publikum vet at han har tilbrakt tid i fengselet, men dette får ikke Frankie og birolleinnehaverne vite før lengre ut i filmen. Samtidig klarer han å sno seg unna spørsmål med hvite løgner som ikke er for grove, og på denne måten får vi sympati med han. Vi får også små drypp som gir oss inntrykk av en ensom mann som lengter til barna sine.

Disse to hovedrollene spiller på hverandre gjennom hele filmen. Selv om Frankie er det vi følger nærmest og har den største avstanden til kjærligheten, kunne hun ikke kommet i mål med livet sitt uten Johnny. De er så nære allerede fra første stund at den ene kunne ikke klart dette uten den andre.

4.2    BIROLLER

I starten på filmen, er Frankie og Johnny’s kjærlighet ny og vaklende. Alene kunne dette blitt en flau og ubehagelig film med mange pussige hendelser. Birollene legger et varmt teppe rundt dem og guider dem på den måte videre i filmen. Mye av humoren og stemningen blir satt av måten disse blir fremstilt på. Flere av birollene gjør filmen til det den er og derfor er det vanskelig å velge ut en eller to.

Nick er sjefen på kafèn og er en gresk, hissig og rettferdig mann som ansetter Johnny som kokk. Han er den som følger med på alt som skjer i bedriften og er godt likt av de ansatte. Dette kan være fordi selv om han kan se ting som skjer mellom de ansatte som ikke er helt etter boka (for eksempel kjærlighetsforhold), lar han de ordne opp i dette selv. Tolerant og varm, men også en smule kjapp i svingene, leder han de gjennom dag etter dag.

Tim er Frankie’s homofile bestevenn og ryggrad som hjelper henne med å stable alt på beina når det gjelder kjærligheten. Han bidrar med råd om mote, deler tanker om hva han synes om hennes utvalgte mann og beskytter henne mot en til tider svært intens Johnny. Tim er vennen som stiller opp når det stormer som verst. Han har en kjæreste som heter Bobby. De fremstår som et avslappet par med granskede blikk for Frankie’s utkårede. Tim er med andre ord en venn i nøden.

Cora er en rødhåret servitør som jobber tett med Frankie. Hun ”prøver ut ” Johnny før de andre damene og deler velvillig erfaringene sine. Cora kan sees som krydderet i filmen

og selv om hun kan virke som tøff og rå i starten, viser hun oss en mykere side senere i filmen. Dette viser at hun også er på jakt etter den gode kjærligheten og trenger

oppmerksomhet som alle andre, ikke bare et klaps på baken av en innpåsliten kafègjest.

5   VIRKEMIDLER

Hvilke og hvordan virkemidlene i filmen benyttes har mye å si for hvordan beskueren oppfatter filmen. Nedenfor vil vi ta for oss noen av virkemidlene som er benyttet i Frankie and Johnny.

5.1    KAMERABRUK OG REDIGERING

Regissøren benytter mange ulike kamerautsnitt, fra heltotal, halvnær til ultranær. Når skuespillerne har dialog blir det i stor grad brukt et halvnært bilde, der det varieres mellom skulderskyting og bilder der skuespillerne ses forfra. I flere av scenene der vi får personlig informasjon om skuespillerne er bildet heltotalt. Intense scener som inneholder mye følelser, filmes ofte med enda nærmere bilder slik at de ulike følelsene kommer bedre til syne. De fleste delene i filmen har dybdeskarphet, men dette brytes gjerne når regissøren ønsker å fokusere på spesielle elementer eller ønsker å fokusere på skuespillerne.

Regissøren benytter mange ulike synsvinkler, alt fra oversiktsbilder i fugleperspektiv til nære bilder i froskeperspektiv. De fleste bildene er likevel tatt i normalperspektiv og inneholder stort sett dialog. Et eksempel der skuespillerne har blitt filmet ovenifra er sluttscenen da Frankie og Johnny ligger i sengen, denne vinklingen skaper en svevende og ubekymret følelse. De ulike synsvinklene i filmen skaper fine forskjeller uten at overgangene blir for brå. Dette er med på å gjøre filmen interessant å se på.

Kamerabevegelsene som blir benyttet er panorering, tilting, håndholdt kamera i bil og zooming. Stativ har stort sett vært anvendt gjennom hele filmen, men scenen i bilen er et unntak, der kameraet er håndholdt. Zoomingen blir gjerne brukt for å forsterke intense øyeblikk. Hastigheten i kamerabevegelsene er også ulik, for å forsterke enten rolige scener eller scener med mye aktivitet.

Det er anvendt både korte og lange klipp. Eksempler på dette kan være inne i kafeteriaen der handlingen gjerne blir gjengitt gjennom korte og raske scener. Dette forsterker den travle hverdagen for dem som arbeider der. Andre scener er lange og rolige, for eksempel når Frankie og Johnny blir filmet i fugleperspektiv og vi får innblikk i deres liv. Regissøren har gjennom hele filmen benyttet klippingen som et forsterkende element, for å få frem ønsket intensjon.

5.2    LYD OG MUSIKK

Reallyden er benyttet for å skape nærhet til filmen. Reallyden og dialogen vektlegges og er viktige virkemidler gjennom hele filmen. Støyen fra New yorks gater er tatt med for å fremheve byens larm og leven og ikke minst dens variasjon. Vi får oppleve både rapping, biler som tuter og krasjer, boring, menneskedialoger der noen har en livlig samtale, mens andre krangler. Alt dette får vi servert på bare få minutter. Dette er på mange måter med på å gjengi noe av uroen som følger Frankie i hennes liv.

Gjennom store deler av filmen blir musikk benyttet som et betydningsfullt virkemiddel, for å skape ulike stemninger og for å understreke og fremheve viktige scener i filmen. Det er benyttet svært mange musikksjangre og musikken blir både benyttet som bakgrunnsmusikk som nesten er umerkelig, til toner som er sterke og dramatiske. Nedenfor vil det skrives litt om hvordan noe av musikken har blitt anvendt:

Den første musikken vi blir introdusert for, er sangen Frankie and Johnny, som også blir diskutert og dratt frem flere ganger av skuespillerne senere i filmen. Sangen blir benyttet for å skape en samhørighet mellom Frankie og Johnny med det samme vi begynner å se filmen. Denne sangen varierer mellom å være i hovedlyd og lav bakgrunnsmusikk, mens det blir pratet.

En annen viktig musikkdel er kirkeorglet fra dåpssermonien der Frankie er gudmor. Denne musikken blir benyttet både i det babyen blir døpt og når Johnny slippes ut fra fengslet. Noe som er et smart grep for å understreke at Johnny, slik som babyen går fra en ”æra” til en annen.

Første gangen Johnny og Frankie kysser opptrappes musikken fra svak til meget sterk og intens i det øyeblikket de kysser. På slutten spilles en lett og fri sang, i tillegg er det lagt til fuglekvitter som forsterker filmens lykkelige slutt, der roen har senket seg.

5.3    LYS OG FARGE

Når Johnny kommer ut fra det grålige fengselet benytter regissøren et strålende solskinn som kontrast for å få frem hans gledelige møte med friheten. Gjennom hele filmen benyttes et naturlig lys der rommet enten blir opplyst av en lampe eller fra lyset fra vinduet. Mye av filmen har forholdsvis mørke scener som skaper en undertone av tristhet, men av og til får vi lysglimt som opprettholder troen på at alt skal ordne seg til slutt. I mange av senene er skuespillerne opplyst fra den ene siden, der skyggesiden av ansiktet ofte blir litt for mørkt. Her burde det nok i større grad lyset blitt reflektert slik

at hele ansiktet var bedre opplyst. Men når skuespillerne bare blir opplyst med en lyskilde og rommet fremstår nokså mørkt, understreker dette den noe dunkle stemningen.

I sluttscenen benyttes lyset helt bevisst for å markere at hennes sinn blir lettere. Vi får en varm og vårlig følelse hvor problemene har forsvunnet, dette gjøres ved å la en dunkel tone gå over til en lys og lett scene. Hun setter seg i vinduskarmen og åpner vinduet og sollyset treffer henne.

6   BRUK AV ANALYSEMETODE

Analysemodellen vi har valgt vektlegger det elementære samt det fordypende i en filmanalyse. Vi ble på denne måten tvunget inn i filmens indre og måtte se på sider ved en film som vi ofte ikke tenker på. Kameravinkler og musikk er noe vi alltid har sett og latt oss fenge av, men det å stille oss spørsmålene under disse temaene, er nye og utfordrende.

Modellen åpner for våre egne meninger og tanker, noe som gjør den personlig og tydelig. For å forberede vår analysemodell kunne det vært flere underpunkter i vært av

kapitlene der innholdet ble drøftet ytterligere i dybden.

7   OPPSUMMERING

Vi har i denne analysen tatt for oss filmen Frankie and Johnny. Vi har gått igjennom filmens sjangertrekk og handling. Deretter har vi gått dypere inn i handlingen, karakterene, og filmens virkemidler.

Fiksjonsfilmer lages ofte for å fortelle en god historie, altså en god handling. For å skape en god film må karakterene og virkemidlene som brukes i filmen passe til og fremheve handlingen. Vi syns filmens karakterer er gode og gjør dette, det samme gjør filmens virkemidler.

Dramafilmen forteller en relativt enkel romantisk historie som blir interessant gjennom dybden av karakterene i filmen, dialogen og vår forståelse av karakterene. Det er dialogen som i stor grad skyver denne filmens historie fremover. Mye dialog kan være vanskelig å fremstille interessant på film og krever en god jobb av skuespillerne, noe vi syns Pfeiffer og Pacino gjør i filmen. Virkemidler i filmen er brukt slik at filmen

underholder, men også på en god måte som bygger opp under filmens historie.

8    KILDER

Leirpoll, J. (2oo8) Video i praksis, Jarle Leirpoll forlag, Elverum