Denne filmanalysen er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Våren, 2011

Skrevet av Anita Samuelsen, Trine Merete Kjøsnes, Lene Johansen og Astri Tjelmeland Tverå

Orginaltittel: The Notebook

Regi: Nick Cassavetes

Produsent: Lynn Harris, Mark Johnson Produksjonsselskap: New Line Cinema Sjanger: Drama

Skuespillere: Ryan Gosling, Tim Ivey, Rachel Mc Adams, James Garner, Gena Rowlands, Sam Shepard, Joan Allen

Musikk: Aaron Zigman Lengde: 2 t, 4 m Nasjonalitet: USA Produksjonsår: 2004

Handling

“The notebook” (“Dagboken” på norsk) er basert på en av Nicholas Sparks bestselgere, og er tidfestet til før, under og etter annen verdenskrig. Det er en kjærlighetsfilm hvor handlingen foregår på to tidsplan. I den ene handlingen som foregår i nåtid, og som utgjør rammefortellingen i filmen, blir vi kjent med to gamle som bor på et pleiehjem, hvor de begge er pasienter. Han har hjerteproblemer, mens hun sliter med hukommelsen. Hver dag leser han for henne fra en kjærlighetshistorie hun tidvis blir svært oppslukt av. Hun  interesserer seg for hvordan kjærlighetsforholdet i fortellingen utvikler seg og til slutt ender.

Vi får ikke vite hvem de er før et stykke ut i fortellingen. Han blir presentert som Duke, av sykepleierne som jobber på pleiehjemmet. Noah holder håpet oppe om at han en dag vil oppleve at Allie får tilbake hukommelsen. Men alt han får, er noen få minutter, der hun husker hvem han er og hva de har sammen. Det kommer gradvis fram at fortellingen han leser høyt fra, er deres spesielle kjærlighetshistorie, og at den er skrevet av Allie med tanke på at Noah skulle lese den for henne når hukommelsen etter hvert svikter mer og mer.

I  parallellhandlingen  som  foregår  i  førkrigstida,  møter  vi  Noah,  en  fattig  sagbruksarbeider,  som forelsker seg hodestups i den rike og vakre Allie som tilbringer sommeren i et sommerhus sammen med foreldrene. Hun faller også for han, og etter kort tid er de to uatskillelige. Hun kommer fra en rik, konservativ familie. Foreldrene hennes vil ikke godta forholdet, og håper at sommerflørten vil gå over av seg selv. Forholdet blir slutt, og Allie tvinges av sine foreldre til å reise fra sommerstedet en uke før tiden.

Under 2. verdenskrig verver Noah   seg og Allie blir sykesøster. Allie møter en soldat, som viser seg å være en rik forretningsmann og de forlover seg. Men før bryllupet finner sted, oppdager Allie en artikkel om Noah i den lokale avisen. Han har realisert drømmen om å fikse opp det 200 år gamle huset der de pleide å møtes. Noah har egentlig bestemt seg for å prøve å selge huset, men blir aldri fornøyd med pristilbudene. Allie bestemmer seg for å reise tilbake, for å oppsøke Noah en siste gang før hun gifter seg. De gamle følelsene blusser opp igjen, og Allie blir nødt å velge mellom sin første kjærlighet og forloveden. Hun velger til slutt Noah og denne fortellingen slutter der.

Dramaturgi

Dramaturgien viser hvordan handlingen er bygd opp. Den vanligste modellen er Hollywood-modellen. Vi har valgt å ta utgangspunkt i nettopp denne modellen når vi har analysert filmen.   Allerede i den greske oldtiden ble idealformen for den dramatiske historien forklart.   I boka Poetikken definerer Aristoteles det klassiske dramaet, hvor han beskriver en spenningskurve fra heltene introduseres, problemene oppstår og øker mot stykkets eller filmens klimaks. Hvor problemene tårner seg opp, helten knekkes eller løser problemene, og avsluttes med en etterklang. (http://no.wikipedia.org/wiki/ Drama) Denne forklaringen har blitt tolket på forskjellige måter opp gjennom tiden, men det er dette som i dag kalles for Hollywood-modellen; en klar begynnelse, en like klar midte og en klar slutt. Dette er en logisk rekkefølge i historien, og blir også kalt for en kausalt eller årsaksbestemt oppbygd fortelling. (Mediedesign s.426) Plot er et aristotelisk uttrykk og er hovedhandlingen eller den generelle tråden i historien. Kan også sees i sammenheng med de mindre historiene i en større hovedhistorie.

Anslag:

I og med at det er to parallelle fortellinger, får vi to anslag. Det første settes ved at vi møter de to eldre menneskene på aldershjemmet. Vi som seere får ikke vite hvem de er. Mannen begynner å lese fra kjærlighetsfortellingen og vi blir tatt med tilbake i tid. Her er anslag nummer to, der vi møter to lystige ungdomsgjenger på tivoli.

Presentasjon:

Vi blir presentert for de to unge hovedpersonene Noah og Allie ved at han gjør alt han kan for å få i stand en date med henne.  Hun går med på å treffe han og etter det er de uatskillelige. Vi begynner å ane en konflikt da foreldrene til Allie inviterer Noah på en middag. Der får han vite at Allie skal reise til New York. Stemningen og kommentarer gir både Noah og seerne en følelse av at han ikke er drømmesvigersønnen.

Utdypning:

37 minutt ut i filmen blir konflikten tydeligere ved at mor til jenta sender politiet ut for å lete etter dattera som har vært ute med kjæresten hele natta. Hun kommer hjem og det blir en høylytt krangel mellom mor og datter. Noah hører på og får bekreftet at han ikke er god nok for Allie. Han gjør det slutt. Dagen etter har foreldrene pakket og Allie må reise fra sommerstedet uten å få snakket mer med Noah.

Opptrapping:

Vi møter Allie igjen som sykepleier. Hun blir kjent med han som etter hvert skal bli forloveden. Noah reiser i krigen der han mister sin beste venn. Han reiser hjem til sin far og får muligheten for å kjøpe det gamle huset, “Windsor plantasjen” han alltid har drømt om å pusse opp og der han har lovet Allie et eget malerom. Filmen er inne i en rolig fase. Denne tar seg opp igjen da Noah, 54 minutt inn i filmen,

reiser til byen og ser Allie gjennom et restaurantvindu sammen med forloveden. Han mister håpet om at det kan bli han og Allie, og konsentrer seg kun om huset. Han vil selge huset pga alle minnene, men blir aldri helt fornøyd med budene. Noe holder han tilbake.   Allie på sin side prøver brudekjole og gjør seg klar for å gifte seg. Men tilfeldigvis kommer hun over en artikkel som viser Noah og det ferdig oppussede huset. Hun besvimer og bestemmer seg for å reise å besøke Noah før bryllupet. Hun forteller forloveden at hun må reise bort et par dager for å finne ut av ting. Hun reiser på besøk, de snakker sammen og hun reiser fra han. Dagen etter kommer hun igjen på besøk.

Point of no return

75 minutt ut i filmen ror de ut på vannet nedenfor huset. Det blir et voldsomt uvær. De begynner å krangle, og Allie får vite at Noah skrev til henne hver dag i ett år. Det hele ender i en omfavnelse og forholdet blusser opp. Allie blir værende hos Noah. 87 minutt ut i filmen dukker mor til Allie opp. Hun viser plutselig en helt annen side da hun tar Allie med seg ned på sandbruket der Noah jobber. Hun avslører at hun også har hatt et forhold til en av arbeiderne der, en mann hun tydeligvis fortsatt ikke har kommet helt over.

Klimaks:

93 minutt ut i filmen blir det krangel da Allie  ikke vet om hun skal velge forloveden eller Noah. Noah beskylder henne for å gå etter pengene. Hun reiser til hotellet og treffer forloveden.

Løsning:

Konflikten blir løst ved at hun forteller alt til forloveden som på en måte får det endelige ansvaret for forholdet. Han innser at han ikke kommer til å få Allie tilbake og bryter forlovelsen.  Det siste vi ser av det unge paret er når hun kommer tilbake til Noah sitt hus.

Avslutning:

Vi blir tatt med tilbake til nåtid, og til det gamle paret. Vi får også se at pleiehjemmet er “Windsor- plantasjen”, huset Noah pusset opp.

– Nå husker jeg, det var oss, sier den eldre Allie når Noah er ferdig med fortellingen. De får noen minutter sammen før hun igjen mister hukommelsen. Fortellingen slutter ved at Noah går inn til Allie, legger seg i sengen hvor de begge sovner inn for godt.

Virkemiddel

Sjangertrekk

Dramafilm er en filmsjanger som for det meste omhandler mellommenneskelige og følelsesmessige forhold. (http://no.wikipedia.org/wiki/Dramafilm) I dette tilfellet dreier det seg om et romantisk drama, hvor menneskene kommer i konflikt grunnet den store kjærligheten som oppstår mellom Noah og Allie, som er hovedrolleinnehaverne. Målgruppen for filmen er nok først og fremst kvinner fra 17-20  år og oppover.

Konflikt

Konflikt brukes for å få frem rollefigurenes egenskaper, samt for å skape fremdrift og gjøre filmen mer spennende.  En god film har en hovedkonflikt og flere underkonflikter. Og i tillegg til Noah og Allies konflikter, føres det samtidig en kamp mot hennes foreldre som ikke anerkjenner deres forhold. Når Allie kommer over avisartikkelen om Noah, sliter hun med motstridende følelser overfor sin forlovede, og som kan betegnes som en indre konflikt. Vi kommer til Point Of No Return – til det punktet hvor det er for sent å snu, og Allie velger da Noah fremfor sin forlovede Lon. Dette til sammen driver filmen fremover og gir fortellingen dybde og troverdighet.

Hva vi ser

Regissøren sier at selv om dette er en film fra 40-tallet, ønsker han at vi kan se for oss at denne historien like gjerne kunne skjedd i dag som den gang. Kostymene, frisyrene, måten å sminke seg på, bilene og sagbruket hvor Noah jobber, er autentisk og er med på å tidfeste handlingen.  Miljøene som skapes er også med på å bringe oss tilbake til den tiden. Spesielt forskjellen mellom fattig og rik kommer godt fram, ved at vi får se hvor Noah bor sammen med sin far, kontra hvor Allie tilbringer tid med sin familie på sitt store og flotte sommersted. (Dette er faktisk et museum i virkeligheten.)  Det falleferdige huset som Naoh og Allie drar til, spiller også en stor rolle i filmen. Han lover henne at hun skal få en veranda rundt hele huset, og et eget malerom. Noah kjøper etter hvert det to hundre år gamle huset ved hjelp av faren, og pusser opp slik hun ønsket. Ved dette huset starter og slutter hele historien. Vi skjønner også at handlingen foregår over tid, gjennom syv år i fortid, når vi ser at Noah blir eldre. Han får skjegg og blir en smule fyldigere, mens Allie blir mer sofistikert og viser enda tydeligere at hun kommer fra en høyere samfunnsklasse. Forhold på kryss av samfunnsklasser var heller ikke akseptert hos overklassen på den tiden, noe som også kommer veldig godt fram i filmen.

Selv om handlingen foregår over lengre tid, opplever vi bare sommer, og stort sett det meste skjer på dagtid eller kveld. Hvilket kanskje har sammenheng med at dette starter med en sommerflørt. Eneste innslaget av vinter er når Noah mister sin beste kompis Finn i krigshandlinger.

Dramatiske virkemidler

Filmen  innledes  med  rolige  åretak  i  takt  med  musikken,  på  elven  i  delstaten  i  Sør-Carolina  i solnedgangen en fin  kveld, og er med på å gi hele filmen en fin ramme og sette oss i den rette stemingen.  Filmen  veksler  mellom  nåtid  og  fortid,  og  vi  følger  begge  handlingene  parallelt.  Ved

å kryssklippe på denne måten, gis seeren en opplevelse av å være på to steder på samme tid. Klipperytmen blir også litt hyppigere mellom fortid og nåtid jo lengre ut i filmen man kommer. Seerne får også bare litt informasjon om gangen, og vi får ikke vite hvem de to på pleiehjemmet er, før lenger ut i filmen, i fortid. Om vi får små drypp og antydninger, gjør at vi blir mer engasjerte og nysgjerrige, enn om vi skulle få alt servert med en gang. Regissøren har også brukt virkemidlet set-up, eller Planting på norsk, hvor vi for eksempel ser at Noah skriver brev, men vi skjønner at Allie ikke mottar de. Dette gjøres for at seeren skal få uttelling (payoff) senere, når moren innrømmer å ha tatt de, og Allie får de tilbake.

Hvordan vi ser

Vi følger handlingen i en autoral synsvinkel. Kameravinklingen er normal, og av de tre kamerabevegelsene zoom, pan og tilt, benyttes panorering mest. Den mest effektfulle zoomingen er helt på slutten i filmen hvor vi forlater Noah og Allie. Bildeutsnittet domineres av halvnære og nære bilder. De varierer likevel bildeutsnittet ofte, noe som dermed ikke gjør filmen kjedelig. Med det gir de seeren en følelse av å komme tett på karakterene og handlingen. I og med at de filmer på dagtid og kveld, har de lyssetting som samsvarer med det. Innledningsvis er det filmet i et rolig tempo, hvor bildene  flyter  i  hverandre  og  gir  en  forskjønnende  og  stemningsskapende  effekt.  Etter  hvert  som historien utspiller seg, øker tempoet litt for å få i gang selve hendelsesforløpet. Filmen har en klassisk klipping etter Hollywood standard hvor idealet er at alt skal klippes naturlig og logisk, slik at filmen blir en sammenhengende helhet. Klipperytmen samsvarer med hva som skjer i filmen. Lange scener har få klipp, mens korte sekvenser har litt flere.

Hva vi hører

Innledningsvis og gjennom hele filmen hører vi av og til en fortellerstemme som er den eldre Noah.  Ved å legge på denne stemmen, gir det oss en forståelse etter hvert av at det er livshistorien til de to, Noah og Allie, som Noah leser for Allie. Derav også tittelen på filmen; Dagboken.

Hovedsakelig er det reallyd, altså lyd som følger det som skjer på bildet som gjelder gjennom hele filmen.   Men der er også effektlyd lagt på, som for eksempel fuglekvitter. Fuglene er også med på å bidra til å skape atmosfære, både i starten og litt lenger ut i filmen. (Fuglene vi ser er faktisk ikke ekte fugler, men data animert.)  Der er en sekvens hvor Noah tar Allie med på en båttur, og du hører åretakene mens han ror og lyden av båten som dupper i vannet. Det hele er nokså idyllisk med fugler og fuglekvitter, men det begynner plutselig å tordne fra blå himmel, og de må ta på hjemtur. Her er lyden med på å bygge opp spenningen, det begynner å styrtregne og fargeskiftene fra sol til litt dystre gråtoner, gjør det hele litt effektfullt.

I sekvensen hvor Noah og Allie danser i gata nokså tidlig i filmen, forteller regissøren at de i utgangspunktet hadde planlagt å ha mer musikk, men valgte å fjerne noe av den for å få fokus på stemmene til de to. Samme melodi av Billie Holiday kommer igjen på slutten av filmen, hvor de danser en siste gang. I farens begravelse starter de tidlig en hurtig musikk, som for å få Noah til å komme i gang med oppussingen av huset.

Filmmusikken er laget av Aaron Zigman, og er hele tiden med på å underbygge forskjellige scener og for å gi oss en introduksjon til hva som kommer. Musikken brukes til å fortelle historien sammen med bildene. Den er ofte forsterket der det ikke er reallyd av stemmer. Men der også scener hvor det blir gitt rom for stillheten.

Ettertanke/konklusjon

Regissøren sier i etterkant av filmen at han er svært fornøyd med skuespillerprestasjonene, blant andre Ryan Goslin, som spiller den yngre Noah. Han er rett og slett fenomenal med sine blikk og sin rolige og stødige måte å opptre på. Filmen er vel det man kan kalle en typisk jentefilm med ingredienser som jenter liker; kjærlighet ispedd litt dramatikk, og drømmen om at gammel kjærlighet aldri ruster og varer evig. Men er også en fin historie for godt voksne. Den viser hva det innebærer å bli gammel. Og det å holde sammen i tykt og tynt, gjennom hele livet. Alzheimer er en sykdom som sakte men sikkert tar livet av deg, og vi synes den har fått en fin oppmerksomhet og plass i filmen. Noen kritikere mener at slutten med det eldre paret  blir vel sentimental og derfor lite troverdig. Men uansett er dette en film som er sett og likt av mange i målgruppa.

Kildehenvisning

http://no.wikipedia.org
http://filmordboka.mediemakern.no

Video i Praksis av Jarle Leirpoll

Medeidesign 3.5 av Stein Holmboe Erichsen

Forelesning med Lars Martin Lund