Denne “Reklameanalysen” er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Høsten 2010

Reklameanalyse

Skrevet av Charlotte og Ingrid, gruppe 8

Innledning

Vi valgte en reklame vi syns var morsom, og som vi likte. Reklamen har vært brukt på jernbaner, busser og trikker, på kollektivtransport man trenger billetter til. Reklamen er brukt siden starten av år 2009. Det er Espen Nersveen som har tatt bildene, og reklamen er laget for Kitchen (et reklamebyrå), med Ruter som kunde. Ruter er et selskap som planlegger og samordner kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Det reklameres for å kjøpe billetter og eventuelt månedskort og slike ting til disse transportmidlene.

Det er jo ikke en typisk løp og kjøp reklame, men derimot er det en reklame for å få folk til å faktisk betale for seg når de kjører offentlig transport. De reklamerer også for at de har diverse tilbud som folk kan benytte seg av, f.eks. ukekort, månedskort og flexikort. Dette er for at kundene skal spare penger, og de kan slippe å betale hver gang de tar buss.

Målgruppa er alle som bruker kollektivtransporten i Oslo og Akershus. Vil tro de henvender seg til den litt yngre generasjonen også, siden de bruker ganske unge personer på bildene. Det finnes jo mange som må bruke denne type transport i hovedstaden og rundt, så denne reklamen når ut til mange i dette området. Det er nok ikke de som daglig tar f.eks. buss, for de gjør det til en vane enten å betale eller kjøpe seg et månedskort. Det er nok heller de som bruker det en og annen gang, for de tenker kanskje at de kan slippe unna betalingen.

Hoveddel

Hovedbildet i reklamen er hodet til den avbildede personen. Det er en dame og en mann, det er det første vi ser. Men når man ser litt lenger på bildet, så ser man straks at det er noe galt med disse personene. Dette gjør at vi studerer reklamen videre, for å prøve å finne svar på spørsmålene som nå dannet seg. Overskriften på reklamen er «Snikekjeve» og «Snikeskjeling». Disse er med på å fange oppmerksomheten til seeren, fordi det er brukt rød farge, men fordi teksten ikke er særlig dominerende vandrer øynene straks lenger ned, mot ansiktene.

Når vi ser på reklamen i sin helhet, så ser vi at det er mange elementer som fortjener plass i beskrivelsen her. For det første må det bare sies at hele reklamen er jo bygget opp for å vise til at disse to er lagt inn et sted, antagelig på en psykisk avdeling. Dette ser vi med en gang vi studerer detaljene. Helt i bakgrunnen ligger det en skriveplate. Dette er noe vi tradisjonelt ser på sykehus. På disse skriveplatene er det da lagt bilder av personene, med opplysningene deres. I øvre del ser vi en beskrivelse av sykdommen de lider av, nemlig snikekjeve og snikeskjeling. Her står det om symptomer og årsaker. Så er det to forskjellige bilder, et av hvordan de så ut før, og ett bilde av dem med sykdommen. Nederst i høyre hjørne er det en notis om anbefalte behandlinger.

Hovedbildet, altså ansiktet, er et relativt normalt portrett. Tatt fra normal perspektiv,  og det er ikke brukt noen dramatiske virkemidler. De er mest sannsynlig manipulert i ettertid. Ansiktene er plassert litt høyere enn midten av bildet, og litt til høyre. Dvs. at de ligger ca i det gylne snitt. Dette gir et bedre uttrykk enn om de hadde vært helt i midten, fordi jo mer i midten et element er jo mindre spennende blir det. Det er tydelig at den firkantede formen gjentar seg i bildet. Alle delene i reklamen er rammet inn i en firkantet flate. At ting blir gjentatt slik skaper spenning og ro på samme tid. Det virker ikke rotete, rammene er nøye plassert og står godt. Men det skaper også spenning, fordi ingen av dem er like store, og de er ikke plassert likt i bildeflaten. Formatet som er brukt er stående, for på bildet vi ser er det jo egentlig to reklamerplakater, så når vi deler den i to får vi det riktige formatet. Formatet understrekes også av at portrettet som er tatt også er stående. Stående format er mye brukt på reklameplakater, fordi det skaper bevegelse og aggressivitet, det skriker mer til oss enn kanskje et breddeformat ville gjort. Komposisjonen er veldig preget av linjer. Det er vertikale og horisontale linjer som går igjen og igjen, i alle kantene som dannet av de forskjellige arkene. Dette skaper bevegelse og motbevegelse, alt ettersom hvor vi ser i bildet. Bare ved å la øynene følge disse linjene kan vi få med oss alle elementer i bildet. Komposisjonsprinsipper, som er beskrevet ovenfor nå, er en del av de visuelle virkemidlene. Men det er et par virkemidler til som er verdt å nevne. Det er f.eks. det at man viser et deformert ansikt. Det får alle oss utrolig nysgjerrige mennesker til å stoppe opp for å se hva i all verden som er galt med det ansiktet. En viktig stoppeffekt! En annen ting er hvordan portrettet er lyssatt. Det er brukt hardt, skarpt lys, for å fremheve formene i ansiktene og legge bakgrunnen i skygge.

Det første som slår en når en tenker på fargene i reklamen er at de er veldig kjølige. Dette er nok et bevisst valg for å styrke følelsen av sykehusopphold. De har på seg blå klær, noe som heller ikke er tilfeldig, blått er jo en beroligende farge, og det ville ikke vært rart om de ble kledd i blått når de kom inn på psykiatrisk avdeling. Fargene er veldig klare og friske, særlig på bildene av personene, det er jo en liten kontrast til den kjølige fargetonen. Det at det er brukt så tydelige og lyse farger på ansiktene, gjør at øynene våre hopper dit ganske fort. Det er brukt en rødfarge i overskriften, for at blikket skal kunne se den lett. Rødt kan fort bli dominerende, men her passer det bra, siden den er gjort transparent noen steder. Det er en tydelig komplementærfargekontrast her. Nemlig det blå i klærne, mot det oransje på lappene. Det er jo også en oransje tone i huden på menneskene. Og selv om det kan virke som om det er mer av den oransje fargen, så er den såpass dus i forhold til den blå, at den ikke overdøver allikevel. De fremhever hverandre på en fin måte, og står veldig bra sammen. Ellers er de små bildene svart-hvite, dette for å fremheve at det er bilder fra fortiden, for det er fort gjort å overse den lille rød skriften som sier før snik.

Det er brukt flere språklige virkemidler i reklamen. Blant annet gjentakelse. Ordet snik går igjen flere ganger, men i forskjellige former. Det er snikekjeve, snikeskjeling, snikisk lidelse og før snik. Dette for å fremheve dette med sniking og la være å betale. Da er du en snik, og kan få en snikisk lidelse. Det er brukt mye negative ord og uttykk i reklamen, særlig i den øverste delen. Eksempler på dette er nervøs, lidelse og nervøs gnissing med tenner og kjeve. I reklamer argumenteres det for produktet som skal selges. Men som sagt så er ikke dette nødvendigvis en løp og kjøp reklame. Men en argumentasjon er det uansett. En ganske sterk argumentasjon også. Budskapet er jo at hvis man ikke kjøper billetter, så får man en snikisk lidelse. Og sånn som den blir lagt fram vil man jo ikke få den! Dette er en åpen form for argumentasjon, dvs. at den direkte er knyttet til varen, og at man gjerne kan teste ut om argumentasjonen stemmer. Argumentene er vel egentlig ikke så relevante, for vi vet vel alle at man ikke kan få noe som heter en snikisk lidelse. Men dette er å spille på humor, som også er et virkemiddel. Og et veldig viktig virkemiddel også. Dette gjelder ikke bare språket og teksten, men bildene og. Humoren i reklamen vil gjøre at vi husker den en stund. Og vi husker på den neste gang vi kjøper bussbillett.

Sammenhengen mellom de enkelte delene av annonsen er veldig bra. For det første er det hvordan alle delene er utformet. Det er tydelig gjentatte firkanter, dette gir tydelig sammenheng. De behøver ikke være like store, eller ha like proporsjoner, så lenge de har fire kanter ser vi en link mellom dem. Så er det også en klar sammenheng innholdsmessig. Bildet er jo designet som en sykehusplate, og alt som er på denne skriveplaten hører sammen, det er helt naturlig.

Budskapet er klart, hvis man bruker litt tid på det da. Man må liksom se litt på reklamen for å få vite det. Budskapet er jo at folk skal kjøpe billetter når de reiser. Og ifølge reklamen er konsekvensen av å ikke gjøre det å få en snikesykdom. Men det er et litt mer skjult budskap, som sier at hvis man ikke betaler, så får det faktisk konsekvenser. Ikke i form av en sykdom, men heller en annen form for straff. Det er på en måte en liten trussel, men med en humoristisk vri.

Vi valgte akkurat denne reklamen, fordi vi likte den veldig godt. Den er veldig morsom, og det er så mange artige detaljer som du ser litt etter hvert mens du studerer den. Den fanger blikket med en gang pga ansiktene, også begynner du å se i dybden etterpå, og det utfyller det morsomme, og får en til å smile. Ellers er det som sagt denne sykehusfølelsen man får. Og slike assosiasjoner er viktige, fordi man da relaterer til bildet, og gjør det lettere å huske. På grunn av alle de firkantede formene og de sterke fargene gir reklamen et ganske hardt uttrykk. Avhengig av hvilken bakgrunn man har vil denne reklamen også ha forskjellig virkning på folk. F.eks. hva slags erfaring de har med sykehus.

Kilder:

http://heiaespen.blogspot.com/2009/01/ruter.html

http://www.ruter.no/Om-Ruter-As/

Mediedesign, Stein Holmboe Erichsen, Gan Aschehoug, 2009

Tema vg2, Jansson, Kristoffersen, Krogh og Michelsen, Samlaget, 2007