Denne “Bildeanalysen” er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Høsten 2010

OPPGAVE 5 – BILDEANALYSE


1. Innledning

Denne bildeanalysen er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Oppgaven er skrevet av Lene Høibak Johansen, Tommy Kvarsvik og Trine Merete Kjøsnes.

Bildet vi har valgt å jobbe nærmere med er fotografert av Ingar A. Storfjell for Aftenposten. Fotografiet fikk 2. pris i kåringen ”Årets bilde 2008”, i kategorien dagligliv. Bildet har tittelen ”Tung fangst”, og underteksten ”Tre jegere drar en elgokse på drøye 200 kg over myra der motorisert transport venter. Årlig felles ca. 35 000 elg i Norge, kjøttverdien utgjør ca. 340 mill. kr.”

2. Denotativ beskrivelse

Beskrivelse av bilde

Fotografiet har et liggende format og hovedelementet i bilde er en død elgokse som ligger på rygg i framgrunnen av bildet. Elgoksen spriker med beina og vi ser rett inn i buken som er oppsprettet. Innvoller og blod er fjernet, og vi ser rett inn på ribbeina. Bak mot endetarmsåpningen er skinnet sprettet opp slik at vi ser inn på kjøttet. Forbeina til elgen er dradd framfor hodet, og bundet sammen med et grønt tau. Hodet til elgen er gjemt bak resten av kroppen, men vi ser litt av to horn som stikker opp. Bak elgoksen ser vi tre menn som drar den etter seg. De tre mennene står på en rekke etter hverandre. Alle bøyer seg fremover og drar i et hvitt bånd som er festet i elgoksen. Den bakerste mannen har på seg brun bukse, svarte sko og svart genser. Han i midten har på seg grå bukse og lyseblå genser. Den fremste av mennene ser vi bare overkroppen på, og vi ser han har en rød genser.

Mennene drar elgoksen over en myr, og den guloransje fargen fra myren dekker ca. 2/3 av billedflaten. I øverste del av bildet ser vi skog. Det er mest barskog, men noen løvtrær viser med sine røde og gule blader at det er høst. Toppen av trærne går ut av formatet på fotografiet. Mellom trærne kan vi skimte en blå himmel. Øverst til høyre i bildet ser vi en stor, grønn traktor med frontlesser. Traktoren står med fronten frem, og har venstre dør åpen.

Formanalyse

Formatet er rektangulært og liggende, og bildet er tatt i normalperspektiv. Det er delt i tre flater; forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Førstnevnte utgjøres av elgen, mellomgrunnen av menneskene og bakgrunnen av skogen og traktoren (som har samme farge). Skillet mellom mellomgrunn og bakgrunn er en tydelig linje, fra myr til skog. Komposisjonen er enkel, men sterk. I bildet strekkes det en diagonal linje fra elgen, gjennom det hvite båndet menneskene drar i, og mot traktoren. Avstanden i bildet har betydning for oppfattelsen av bildet, og at myra strekker seg gjennom forgrunn og mellomgrunn forsterker linjen. I henhold til Erichsen kan en diagonal linje være med på å skape vilje, kraft og et formatsprengende utrykk. At bevegelsen er opp mot høyre kan signalisere ut/vekk, mens samme linjen også kan skape inntrykk av motbakke. Denne linjen har stor tolkningsverdi for bildet, noe vi kommer vi litt nærmere inn på i neste kapittel. Diagonalen skaper ballanse i bildet, mot elgens røde kjøtt og blod som stjeler blikkfang. Vi syns elgens oppsprettede buk er bildets punktum. Teksturene i bildet går fra elgens myke pels til traktorens harde metall. Skogen har sin karakteristiske tekstur med barskog og noen løvtrær. Myra er myk med strå og mosepartier, og det syns at jegerne synker ned i den med føttene. At båndet er spendt, viser også styrken i båndet og til disse jegerne som drar.

Lyset kommer ovenifra i bildet, som skaper skygger under elgen og menneskene, samt av båndet det trekkes i. Bildet gir inntrykk av at det er lettere overskyet – det er godt lys, men ikke direkte sollys. Lyset er med på å gi enda klarere farger i bildet. Den mest fremtredende fargen er rød, som vi finner på den ene jegerens genser og på elgens oppspredde buk. Det er ikke mye rødt i bildet, men fargen står klart frem mot mottaker og er med på å forsterke komposisjon og bevegelse. 2/3 av bildet er dekket av en myr i gule og oransje toner. Skogen i bakgrunnen har for det meste et fargespill i grønntoner, men også gultoner og litt oransje i seg, som jo hører høsttiden til. Den grønne traktoren står godt med bakgrunnen og skiller seg ikke for mye ut. Jegernes klær, bortsett fra den røde genseren, er nøytrale. Fargene gir ro til motivet.

3. Konnotativ beskrivelse

Bildet viser mennesker i naturen, og gjør oss ironisk nok både til en del av den, samtidig som den også plasserer oss utenfor den. De tre mennene har vært på jakt, og har her felt en elg som de sleper bortover ei myr. At dyr dreper andre dyr for å spise kjøttet deres, er en naturlig del av mange dyrs instinkt og væremåte. Sånn sett har mennene her gjort noe «naturlig», med å gå på jakt, og drept en elg. Men samtidig som menneskene er en del av naturen, gjør metodene våre at vi ikke er som resten av naturen likevel. Den moderne traktoren står og venter i bakgrunnen, og sammen med det presise skytevåpenet elgen nok et skutt med, blir den en slags kontrast til det instinktive det er å drepe for å skaffe seg mat. Med så mye planlegging som skal til for å drepe en elgokse ute i naturen, gjør en det ikke lenger bare for å overleve – det må også finnes andre årsaker! Kanskje gjør en det også fordi en synes det er gøy! Mange har jakt som hobby, og så mye innsats som de tre mennene på bildet legger ned i å slepe elgen med seg bortover myra, er det mye som tyder på at dette er en aktivitet de brenner for. Spørsmålet er hvilken rolle de spiller. Er de dyr som følger sitt naturlige instinkt om å skaffe mat, eller er de mordere som dreper fordi de syns det er gøy? Bildet gir ikke noe entydig svar på dette, men stiller spørsmålet ved å la den moderne traktoren stå som en representant for den moderne kulturen øverst (bakgrunn), samtidig som vi jo befinner oss ute i naturen (forgrunn).

Det er heller ingen hvem som helst mennene har overvunnet. Det er selveste «skogens konge» som har blitt gjort om til slaktoffer, og som ligger der overvunnet. Den stolte elgoksen blir på mange måter latterliggjort ved å ligge i den stillingen den gjør, med forbeina knytt sammen og bakbeina spredt fra hverandre. I tillegg er buken skåret opp slik at vi ser rett inn i den, og fornedrelsen kunne omtrent ikke vært større for elgen. Bildet viser dermed en maktovertakelse, der mennesket har overtatt elgens rolle som «konge», og utøver sin makt over naturen ved å ta livet av elgen. Takket være vår moderne «teknologi» er mennesket i stand til å herske over naturen, og spiller også rollen som gud ved å bestemme hvem som skal få leve og ikke. Men det er samtidig kun takket være våre moderne redskaper og utstyr at denne maktovertakelsen har skjedd. Uten disse ville elgen vært oss overlegen.

Den spesielle stillingen elgen ligger i, med bakbeina spredt fra hverandre slik at vi ser «rett hjem», bringer også et seksuelt aspekt inn i det hele, og er med på å gjøre bildet enda mer grotesk og sykt (sett ut i fra tidligere tolkning). Det røde blodet er med på å gjøre framstillingen av elgen enda mer skrekkelig. Elgen har på ingen måte fått noen verdig død, og framme (om vi følger den diagonale linjen fra elgen og opp mot høyre) står traktoren med frontlesseren klar til å kjøre elgen rundt som et slags trofé på at de tre mennene har vunnet over naturen – til og med «skogens konge».

4. Bildets budskap

Bildets intensjon og mening er å visualisere jakt, noe som også blir tydeliggjort med tittelen på bildet, nemlig “Tung fangst”. Underteksten viser til at dette er et dokumentarisk bilde. Den kraftige diagonale linjen i bildet gjør det sterkt, men balansert. Hvordan en tolker et slikt bilde er selvsagt individuelt, og hvilket syn en har på jakt vil selvsagt spille en viktig rolle i dette. En som selv drar ofte på jakt vil tenke annerledes enn en som aldri har vært på jakt, og som i stedet gjerne synes synd på elgen som ligger der. Vi føler likevel at den fornedrende måten elgen ligger på i bildet innbyr til å se situasjonen annerledes enn slik jegeren ville sett den. Elgen er et stort dyr, og det naturlige ville vært at det var den som hadde makt over situasjonen. I stedet er den blitt gjort om til et slaktoffer, takket være menneskets moderne redskaper. Traktoren blir et symbol for dette og forteller at det nå er mennesket som er «naturens konge». Om det virkelig er slik er en annen sak.

5. Kilder:

Nett:

http://www.foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=41582

Bøker:

Stein Holmboe Erichsen. Mediedesign 3.5. bilde-tekst-lyd. GAN Aschehoug, Oslo 2009.