Denne “Bildeanalysen” er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Høsten 2010

BILDEANALYSE

Bildet vi har valgt består av to bilder satt sammen til ett. På venstre siden er det et bildet av en asfaltert vei som går gjennom et skogslandskap og leder rett fremover. Asfalten på bildet ser fuktig ut. Nederst til høyre ser vi at det kan være en rasteplass eller en vei som går inn/ut av bildet. Litt opp på venstre side av bildet står det en veimarkering med refleks, som bryter litt med linjene ellers i bildet. På det høyre bildet ser vi en mann med ryggen til som skuer utover et utydelig landskap, et vann med en skog på andre siden. I vannet er det siv. Mannen på høyre bilde er kledd i en hvit t-skjorte og en tynn, hvit shorts. Han har mørkt kortklipt hår. Begge bildene viser enten soloppgang/solnedgang, men har begge en kjølig fargetone. Bildet til høyre er allikevel det kaldeste av dem.

Bildets to fotografier kommuniserer med/til hverandre. Vi har valgt å kalle dem bilde 1 (til venstre) og bilde 2 (til høyre). Kommunikasjonen mellom bildene foregår på flere ulike måter. Linjene i bilde 1 går innover mot et sentrum, som kan se ut til å være i samme retning som mannen i bilde 2 titter mot. Mannen titter mot en horisont, og denne horisontale linjen ligger på samme høyde som sentrum i bilde 1. Rasteplassen eller avstikkeren på høyre side av veien leder på et vis også inn i bilde 2. Det at begge bildene er i mørke kalde farger, litt ulike, men likevel med en likhet og noe felles, skaper også en kommunikasjon, en enighet. Om det ene bildet var i utelukkende varme toner ville det ha vært i kontrast til det andre bildet.

Bilde 1 er større enn bilde 2 og sammen danner de et avlangt bilde. Dette breddeformatet er tradisjonelt knytte til utrykk for ro, harmoni, fjernhet, stillhet (Erichsen2009:108). Fotografen har gjort utsnittet av veien så tett at det ikke kommer med stort annet enn vei, skog og himmel. I bilde 2 er det også et tett utsnitt, med overkroppen og litt av beina til mannen. Han står med ryggen mot oss, og det er sparsommelig med bakgrunn i utsnittet. I tillegg er den uskarp slik at det ikke er noe tydelig motiv. Det er tydelig symmetri i bilde 1, og en balanse også i bilde 2. Symmetri er på samme måte som breddeformat en komposisjon som signaliserer ro, stabilitet, harmoni, trygghet (blant annet) (Erichsen2009:109-111). Hvis man tenker på primært og sekundært område i et bilde/i en komposisjon vil bilde 1 være den naturlige inngangen, for deretter å lede til bilde 2. (Erichsen2009:101-102).

Veien til høyre viser en tydelig bevegelse og linje innover i bildet. Dette forsterkes også av den skarpe sprekken som er synlig i midtlinjemarkeringen. Det er også mørkere markeringer på asfalten som også går innover i bildet og forsterker den samme linja. På samme vis blir vi dratt innover i bildet av mannen som skuer ut på noe. Det ser ut som om det han ser på er i samme retning som veien leder. I bilde 2 er det også en horisontal linje som ofte har den symbolske betydningen ro, harmoni, hvile (Erichsen2009:103-104). Linjene i bilde 1 kalles gjerne radiale linjer, og vil tradisjonelt brukes for å trekke oppmerksomheten mot et bestemt punkt i bildet, samt at det ofte gir en dybde. Dette stemmer godt med bilde 1. Vi blir trukket mot enden av veien, der hvor solen går ned/opp og det er helt klart en dybde (Fjørtoft2008:319). Videre kan vi registrere at mannen på bilde 2 og horisonten i bakgrunnen danner et kryss, med midtpunkt en smule til høyre og opp.

Fargene i bildet er kalde. Det går i blåtoner med litt innslag av grønt til venstre, og kalde mørke toner til høyre. Skogen er nesten sort, og veien mørk, men opplyst av horisonten. Unntaket er i enden av veien hvor det gradvis går over i svake gyldne toner. Kontrastene i bildet vises spesielt godt med bruk av lys. Den mørke skogen mot den lyse horisonten i bilde

1. Det lyse vannet og den lyse himmelen mot det mørke landskapet i enden av vannet. Det kan også sies å være en kontrast mellom den harde asfalterte veien og det bevegelige og myke vannet. Kontrastene gir ofte spenning og liv i et bilde. Øverste del av bildet (som helhet) er lysere enn nederste del og kan underbygge en følelse av trygghet (Erichsen2009:115-118).  I bilde 2 er kontrastene sterkere og kantene skarpere. Bilde 2 har uskarp bakgrunn og konturen rundt mannen er mykere. Bilde 2 gir i det hele tatt en mykere «feel».

Alle bilder kan tolkes på ulike måter, avhengig av våre private og våre kulturbetingede assosiasjoner. En tolkning kan også være påvirket av humør og dagsform, samtidig som den påvirkes av kunnskapene som vi har innenfor temaet. Vi valgte derfor å gjøre to tolkninger av det aktuelle bildet. En med liten kunnskap om bildetolkning, og en med kunnskapen som vi sitter igjen med etter å ha lest pensumet om bildetolkning. Ved mye forkunnskap om tolkninger kan man lett bli opphengt i en mal som er laget av andre. Man kan bli sittende å se etter ting fra denne malen, noe som kan føre til at tolkerens subjektive meninger ofte ikke kommer frem. En mulig tolkning basert på førsteinntrykk, private assosiasjoner, og liten bildetolkningskunnskap, kan være at mannen på bildet til høyre har falt utenfor samfunnets trygge rammer. Klærne hans kan se ut til å være gamle og utdaterte, kanskje funnet i en Fretex container eller lignende. Fotografen har satt fokuset på mannen, mens bakgrunnen er uklar, noe som setter personen i fokus. Han kan velge sin egen framtid, enten ved å fortsette det livet han lever nå hvor alt er usikkert og ting ikke er så greit, eller så kan han ved hjelp av stien som er nederst til venstre komme seg inn på den trygge veien igjen. Han kan komme seg innenfor livets trygge rammer hvor han kan få hjelp til å klare seg selv igjen. Han vet kanskje at det vil bli tøft, derfor er stien liten, men klarer han bare å følge den vil han komme inn på hovedveien hvor det vil være andre som kan hjelpe ham. En veimarkeringen med refleks som vi ser i det venstre bildet symboliserer hjelpen han vil få, på samme måte som den hjelper biler å se veien når de kjører i mørket. På bildet til venstre ser vi at skogbeltet foran han er som en vegg han tilslutt vil møte, kanskje det i dette tilfelle symboliserer døden. Bildet til venstre har trær langs veien. Disse fungerer som et slags gjerde. Gjerde gjør det vanskelig for ham å falle tilbake til livet han hadde (kanskje preget av rus og vanskeligheter), og når han først har kommet seg inn på hovedveien vil disse trærne hjelpe ham til å holde seg der gjennom den tøffe tiden (kanskje avrusning). Selv om han bestemmer seg for å følge stien tilbake til hovedveien, vil det ikke alltid være like lett og følgen den, noe som blir symbolisert av sprekkene i asfalten.

En annen mulig tolkning som er gjort etter at vi leste pensumet i faget er at mannen til høyre er på vei gjennom livet. Klærne hans kan være tegn på at han er på en løpetur, han er i bevegelse. Han har stoppet opp ved dette vannet for å ta en pause. Det kan symbolisere et vendepunkt i livet hans. Fra å ha vært i farten, er han er nå i en situasjon av ro, hvile og frihet, mens veien til venstre leder inn i en ny fase. Han kan komme inn på denne veien gjennom grusveien nederst til høyre i bilde 1. Det blir en bevegelse fra høyre bilde og inn i venstre. Han kommer altså fra en mindre vei, med mykere veidekke, inn på en større. Her er det en styrt retning for livet hans. Underlaget på veien er hard og våt asfalt, skogen danner et bilde av en høy mur. Her har han ikke mulighet for å velge lenger. Muren hindrer friheten hans til å gå dit han vil. Han må han følge veien helt frem til enden i horisonten. Her vet han ikke hva som venter han, men det er lyst der fremme. En bevegelse fra høyre mot venstre gir oss et inntrykk av at noe vender tilbake. Kanskje er det denne veien han løp på tidligere? Kanskje han vurderer om han ønsker å vende tilbake til den? Han kan ha veket av fra den og gått sin egen vei for en stund, og nå kanskje tiden er inne for å gå tilbake. Han er kanskje nølende, for den vertikale veien kan symbolisere noe oppadstrebende, et hardt liv med andre krav. Det kan kanskje være det livet han tidligere har hatt, og som han nå vurderer å vende tilbake til.

Veien er det tydeligste symbolet i disse bildene. En vei er et symbol som brukes i mange kulturer og religioner, og vil for de aller fleste mennesker gi en assosiasjon. Det kan assosieres med en prosess, en rettledning eller en måte å gjøre noe på (den rette veien). Veien har ikke kun en konkret betydning, men ofte også en abstrakt. En vei kan gjerne symbolisere et liv og en reise både i fysisk og psykisk forstand (Erichsen 2009:104). Vi tror derfor at vi er inne på noe av det fotografen kan ha ønsket å uttrykke, og å formidle gjennom dette bildet. Bildet blir for oss et symbol på livet og de valgmulighetene vi har eller ikke har tilgjengelig på godt og vondt.

Heidi Bengtsson, Kate E. Larsen og Morten Lindhom

Kilder:

Erichsen, Stein Holmboe 2009. Mediedesign 3.5. bilde-tekst-lyd. Oslo: GAN Aschehoug Fjørtoft, Magnar 2008. Digital fotografi i praksis. Abrakadabra forlag