Denne “Bildeanalysen” er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Høsten 2010

Oppgave 5
Bildeanalyse
Gruppe 5: Julia, Lisa, June og Marianne

 

 

Analyseskjema 2

 

A. Beskrivelse:

Bildet er et svart-hvitt fotografi. Det har tydelig forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Formatet er kvadratisk. Hovedmotivet, i bildets mellomgrunn, er en bygning i tre, som kan se ut til å være et gammelt stabbur, strandhus eller en løe. Trebygningen heller diagonalt mot venstre.

Bygget sees mot en kortvegg og er sentrert i bildeformatet, men er skjevt og heller mot venstre. Det bærer preget av å være forfallent. Det er værbitt, og ser ikke ut til å ha spor av maling.  Dette motivet fyller formatets bredde, og skaper en vertikal bevegelse i en sterkt nedadgående diagonal.
Bygget er reist på påler hvor enkelte har tversgående kledninger/ribber. Bygningsmassens øvre del har liggende plankebord. I forkant av reisverket er det kun påler, mens det til venstre, til høyre og i bakkant er tversgående kledninger/ribber, som danner vegger. Reisverket under selve byggmassen går en og en halv gang opp i hele bygningens høyde.
Det er noe luft/negativt rom, rundt motivet i øvre bildedel, og tilsvarende omgivelser i nedre del av bildets format. Horisonten deler komposisjonens høyde og skaper en horisontal linje, i en svakt nedadgående diagonal, en tredjedel opp fra nedre bildekant.

En tredjedel opp i bygningsmassen, sentrert i bredden, er en stående, smal rektangulær åpning i form av et vindu eller en liten dør. I denne åpningen sitter en skikkelse i form av en mannsfigur. Mannen ser tilsynelatende i fotografens retning. Han har briller med runde glass og er iført mørk dress og slips, hvit skjorte og mørk hatt. Han sitter rett opp og ned, noe som understreker hvor skjev bygningen for øvrig er. Mannen holder hendene på lårene, noe overfor knærne.  Føttene henger i løse lufta. Knærne er sprikende, mens hælene tangerer og tuppene på skoene peker ut til hver sin side. I bakgrunn av mannsskikkelsen, befinner det seg noe av udefinerbar, -tekstural art, som er spesielt synelig i venstre del av åpningen. Det kan se ut til å være et materiale som nærmest ser drapert ut.

I nedre del av bygningen, er det en døråpning i bakre del av reisverket til høyre. Utenfor åpningen, på baksiden, står en annen mannsskikkelse. Mannsskikkelsen fyller høyden av åpning, og døråpningen overlapper så vidt noe av hans venstre side. Det er luft/negativt rom til høyre i døråpningen. Mannen står rett opp og ned, med armene hengende ned. Han er ikledd hvit dress, og ser ut til å ha mørk hatt og mørkt slips.

Hele konstruksjonen er reist på flat grunn. På bakken under bygget og fremover til bildets forgrunn ligger påler og stokker på noe som kan se ut til å være jordgrunn. Til venstre for bygget, i bildets mellomgrunn, beskjærer bildeformatet en konstruksjon liggende på bakken, som består av noen systematisk sammensatte stokker i v-formasjon.
Helt i bildets forgrunn ses noe som kan antas å være lyse kornaks, strå eller gress, som blir beskåret av formatets nedre kant.

Videre innover i bildets bakgrunn er det ensartet og flatt. Det er vanskelig å se om bakgrunnen er dekket av jevn vegetasjon, gress eller eng.

  1. B. Komposisjon 

Vinkel:

Bildet er i kvadratisk format, (men kan optisk oppleves noe høyere). Motivet er asymmetrisk. Det er tatt i normalperspektiv. Betrakterens avstand til motivet, er nokså tett på. Det skjeve huset tangerer nesten formatet diagonalt i bredden.  Den nederste horisontale planken på fasaden er midtstilt i bildet, mens øvre del heller mot venstre og delen nedenfor heller mot høyre.

Bevegelse:


Hovedsakelig danner motivet en tydelig stabil trekantkomposisjon. En markant optisk diagonal bevegelse skapes også vertikalt i bildet, gjennom husets helning fra nedre høyre opp mot venstre. Motivet; trebygningen, er formmessig sammensatt av et liggende rektangel med en trekantet gavl over.

En tydelig horisont, danner en svakt nedadgående iøynefallende diagonal, en tredjedel opp fra nedre bildekant.
Bildets negative rom, er med på å balansere bildet. Den stigende diagonalen taket skaper til venstre, skaper motvekt til øvrige motsatte diagonaler. Vertikale kontraster til de mange horisontale linjene plankene i huset er bygget av, skapes av de to vertikalt rette åpningene, nær bildebreddens gylne snitt. Mennene; rakt stående og sittende, understreker denne bevegelsen. Hustes slagskygge i forgrunnen, skaper diagonaler som fører blikket innover mot bygningen. Og gir bildet optiske linjer, der spesielt den venstre stigende diagonalen, sammen med den udefinerbare konstruksjonen som er beskåret til venstre for bygget, skaper motvekt til de mange og dominerende; strekt nedadgående diagonalene i bildet. Utover dette gis motvekt i de tilsynelatende tilfeldig spredte plankebordene, på bakken i forgrunnen.

Hvis vi analyserer bildet ut i fra tredelningsregelen ser vi at horisonten, tross diagonal, forholder seg langs den nedre horisontale linjen. Husets gavl påbegynnes ved den øvre horisontale linjen. Øyehøyden til den svartkledde mannen blir beskåret tvers igjennom denne linjen, mens den hvite mannens hode befinner seg midt i det nedre gylne punkt til høyre. Blikket dras også mot ham, fordi han står bak huset, og gir bildet en dybde og størrelses kontrast.

Til tross for bildets dominerende, fallende  diagonale linjer, og stor lys/mørk kontrast, oppleves en viss harmoni og balanse i komposisjonen.

Lys:

Bildet er tatt i motlys, Lyset(/solen) står rett bak huset ved horisonten og betrakteren står i husets slagskygge. Fra horisonten er det en glidende overgang fra sollyset som sprer ut seg over sletten frem mot huset, og skaper mer dybde  i bildet; luftperspektiv.

Dybde/kontrast:
Motlyset gir bildet en sterk lys/mørk kontrast, i tillegg til lufperpektivet denne noe udeffinerbare bakgrunnen gir bakover i bildet.
I tillegg er det en vestentlig størrelseskontrast både mellom bygningen og de langt mindre elementene mennene utgjør, og mellom mennene der den hvitkledde er vestentlig mindre i bakkant enn den mørkkledde.
Forkortninger, i den mørkkledde mannens sittende stilling, en face, og i de omkringliggende plankebordene undrestreker dybden i bildet.
Overlappinger og beskjæringer; som der den mørkkledde mannen sitter halvt innenfor- og halvt utenfor åpningen, og der den hvitkledde mannen beskjæres av åpningen, samt stokkene foran, mellom og bak huskonstruksjonen på underlaget, forsterker dybden ytterligere. At den hvitkledde mannen står i lyset, mens den svartkledde er plassert på bildets skyggeside øker dynamikken.

Andre kontrastelementer er teksturene; den slitte fasaden og de rustikke treplankene mot mennens tilsynelatende strøkne klær og velpolerte ytre. Den rotete forgrunnen med  planker og detaljer står også i kontrast både mot himmelens ensartede flate, og til den øvrige udeffinerbare jevne og myke grunnen innover i bildets mellomgrunn

  1. C. Historiske opplysninger:

 

Fotografen:

Rodney Smith (f. 1947) er en amerikansk fotograf  i New York. Han har studert fotografi ved Yale University under fotografen Walker Evans. Foruten egne fotoprosjekt og kommersielle fotooppdrag underviser Smith i fotografi, bl.a. ved Santa Fe Photographic Workshop i New Mexico. Han er publisert over hele verden, både i eksklusive gallerier, og i mindre kjente.

Smith arbeider hovedsaklig i svarthvitt, selv uttrykker han det valget med:

“…there is nothing to me like the blackness and luxuriant intensity of the black-and-white. It is an abstraction by addition. You see, there is more color in black-and-white than there is in color.”

 

Fotoet:

Bildet som er tatt i Alberta, Kanada 2004 er utan titel.
En annen variant av bildet ble publisert i Rodney Smiths fjerde fotobok fra 2009,”The End (is just the beginning)”. I dette fotoet; ”Leaning House”, står den svartkledde mannen utanfor huset og luter parallet med huset mens han støtter seg mot sin kjepp.


http://rodneysmith.com/blog/?p=95

  1. D. Ikonografisk analyse/innholdsanalyse

Uten tittel, kulturbakgrunnen for denne bygningen, mennene eller stedet for øvrig, er det vanskelig å tolke dette bildets egentlige kulturelle innhold.

I Smiths fotografier er hatten et gjennomgående element. I hans andre fotobok “The Hat Book”, (Bantam Doubleday Dell Publishing Group 31 Dec 1993) – en fotografisk hyllest til hatten, utforsker han dens betydning som uttrykk for stil, identitet eller anonymitet. Han beskriver selv hattens rolle i bilder med:

“If it is working correctly, it completes the figure, it answers the question, and by its very existence, seems to help raise more. It adds distinction, while at the same time makes a singular man everyman.”
(http://rodneysmith.com/blog/?paged=3)

I Smiths bilde fungerer dermed hatten som et tema og en markør.

Skulle vi assosiere, er noe av det første fenomenet som slår oss naturkreftene, tidens tann og vindens herjinger. Vi har tolkninger rundt det forgjendelige og det forfallende i slående kontrast til det bestandige. Vi ser naturen i omgivelsene rundt, samt de rake, stramme mennene i kontrast til den forfallende bygningen. Vi kan tolke det mot menneskets overvinnelse av det forgjengelige. Eller vi kan vidrere assosiere om det er naturens ovevinnelse av det menneskeskapte, det konstruerte og forgjengelige.
Det forfallende og forgjengelige huset kan også oppleves som en kulisse for de to skikkelsene, som i dette tilfellet trer tydelig frem i kontrast med sine plettfrie antrekk. De to skikkelsene ser i så sammenheng iscenesatt og regisserte ut. Vi kan tillate oss å undre om det i så fall kan rettes mot det forgjengelige, der menneskene opptrer ignorante og forfengelige.
Til tross for at motivet har et tett utsnitt, gir det inntrykk av at vi befinner oss i en ødeliggende scene. Dette gir en følelse av forlatthet og en slags hjelpeløshet. Lyssettingen, motlyset undrestreker i tillegg også det øde landskapet bakover i bildet.

Andre assosiasjoner handler om makt og maktfordeling, ut fra den store kontrasten i bildet når det gjelder temaet menneske og natur. Naturen har tæret på bygningen, mens mennene oppleves som en uberørt kontrast. Man får en følelse av at naturen ikke har berørt menneskene, som ”fortsatt står med ryggen rak” i videre eksistens.

Med videre fokus på de to mennene, kan vi få en rekke forskjellige assosiasjoner:
En mørkkledd mann i en mørk døråpning og en lyskledd mann i en lys døråpning, en kontrast og  motstykker til hverandre.
Det hvite/lyse og det svarte/mørke har her kulturell symbolverdi i godt og ondt, liv og død, m.m. Kontrasten mellom mennene er ytterligere forsterket av lyssettingen, og understrekes ytterligere av at fotoet er i svart/hvitt.
Refleksjoner oppstår rundt overgangen fra liv til død; bygningen stod der antakelig en gang rank og ny, og i dag heller den mot sitt eget fall. Den mørkkledde mannen sitter, svevende over bakken, i det menneskeskapte, men forgjengelige og har på et vis lagt sin skjebne i naturens hender. Den hvitkledde mannen står utenfor, og man kan undre om han betrakter, eller om han er på vei inn til samme skjebne. Mannen i lyse klær kan også få oss til å tenke på døden, lyset og veien over til den andre siden.
Eller motsatt; den mørkkledde herren nekter å overgi seg til naturens krefter, mens den hvitkledde utenfor representerer passivitet og uskyld.
Vi kan også trekke assosiasjoner ytterligere og gjøre oss tanker om dette kan handle om vår egen identitet: Om det gode og det onde, om det forgjengelige i tiden, eller det bestandige som en del av naturen.
De to mennene kan i så måte oppleves som forvandlet til anonyme observatører, og gi følelsen av at det faktiskt er betrakteren som blir betraktet, og ikke tvertom.
I Smiths ”The Hat Book” uttaler en hattedesigner ved navn Patrica Underwood på en annen side: ”One can not be neutral in the precence of a hat”
(http://www.rodneysmith.com/TheHatBook.php)

Komposistorisk kan hustes sterke hellning, understreke følelsen av uro for betrakteren, og gi fornemmelsen av at en selv holder på å falle over.

I kunsthistorisk/kulturell sammenheng:
De to mennene kan henspeiles til Renè Magrittes ansiktsløse kostymeherrer. Ikke bare i valget av kostyme og hatt, men også i deres stive holdning. De ser ut til å ha ”fryst” i tiden, og det eneste som ser ut til å røre på seg er det fallende huset.
Assosiasjoner kan også gå i retning av eldre Stumfilm, og kanskje spesielt assosiert med Chaplins fremtoning. Den sårbare ”lille mannen” i en ”brutale verden”.

  1. E. Kontekstanalyse

Kulturhistorisk sammenheng.
Uten nødvendig kunnskap om Rodney Smiths kulturelle bakgrunn, verken oppvekstsvilkår, påvirkningerer eller øvrige kulturelle tradisjoner, kan vi ikke uttale eller tolke stort her. Manglende tittel på bildet, bidrar heller ikke til forståelse. At fotoet er tatt i Alberta, Kanada 2004, har heller ikke gitt oss noen ledertråd for tolkning.

I sammenheng med Smiths bokutgivelser, finner vi noen uttalelser og henvisninger fra andre. I tillegg finnes enkelte sitater, vi kan forholde oss til.

Rodney Smith, skal angivelig nå bo i lukseriøse forhold i landsbyen, Snedens Landing, New York. Etter fotoutdannelsen i Yale, hadde han i 1975, et opphold på tre måneder i Jerusalem, der han fotograferte og senere utgav ”The Land of Light”. En bok der sterke karakterer og øyeblikk i Jerusalem er fanget og portrettert.
Ut fra denne viten, kan vi undre på om Rodney Smith i ettertid henspeiler de dresskledde menn med hattene;  i retning av Jøder. Med svarte hatter, krøller og frakker viser ortodokse­ jøder sin sterke tro.
Det vil kunne få en rekke nye aspekter for nye tolkninger; religiøse, kulturelle og/eller politiske.

http://historienet.no/spor-oss/hvorfor-har-ortodokse-joder-kroller

Rodney Smith har senere undervist ved en rekke store universitet i verden, og ble senere  Proffesor ved Yale. I dag er han en svært prisgitt fotograf, med høy sans for å uttrykke temaer, gjenstander, landskap, mennesker og følelser.

I de over 100 bildene i boka ”The End” samler han en rekke spesielle motiver. Blant dem den andre varianten av vårt valgte bilde; ”Leaning House”.
Motivene er refleksjoner over tyngde kraften i vår eksistens, tid, Gud, død, feminin mystikk, surrealisme, oculære egenskaper, herskapeligheter, ugang og vibrasjoner som går amok.


”The End”  kommer med advarslen:
”Please consult your physician or therapist before perusing its contents. The power of the pictures has been known to cause certain viewers to speak in tongues, be sized by automatic writing and hear the voises of dead relatives.”

http://theendofrodneysmith.com/theidea.html

Vi tenker at våre assosiasjoner av bildets innhold, kan være i tråd med hva Rodney Smith ønsker å formidle, og avslutter med hans eget sitat:

“A great photograph must never answer all the questions; otherwise you would never be drawn back to it. It must continually remain unresolved. It must draw you back. You may want to know the circumstances, but the question remains:
Will you ever understand it completely?”

– Rodney Smith

 

 

 

Linker:

 

http://www.rodneysmith.com/image_popup.php?opener=portfolio&image_id=2111

 

 

http://www.artnet.com/Artists/ArtistHomePage.aspx?artist_id=3277980&page_tab=Bio_and_links

http://www.amazon.com/Hat-Book-Rodney-Smith/dp/0385472285

http://en.wikipedia.org/wiki/Rule_of_thirds

http://rodneysmith.com/blog

http://www.rodneysmith.com/bio.php

http://theendofrodneysmith.com/thebook.html