Denne “Bildeanalysen” er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Høsten 2010

Bildeanalyse

Ingrid og Charlotte

Gruppe 8

Bildet som analyseres er å finne på side 32 i Sally Manns fotobok, At Twelve, fra 1988

Bildet er et svart-hvitt bilde i liggende mellomformat. Det har normalperspektiv, og lite dybdeskarphet, noe som nærmest løfter motivet opp fra bakgrunnen. Motivet er senteret på midten av bilde, og det skaper en skillelinje mellom høyre og venstre del av bildet. De vertikale linjene i trærne og jenta blir brutt av diagonalen som er skapt av lyset. Dette skaper bevegelse i bildet. Det er tre lag i bildet. Bakgrunnen består av en sti skapt av lys på venstre side og noen busker og trær helt til høyre i bildet. Det midterste laget ligger i mørket på høyre side. Det inneholder også busker og trær og skaper en motpol til trærne helt til høyre i bildet.

I det fremste laget finner vi motivet, en ung jente/kvinne i ubestemmelig alder som står tett inntil et tre, på gresset. Ansiktet er dekket av bladene fra en grein. Vi kan så vidt se det ene øyet hennes gjennom løvverket. Hun har på seg en drakt, hvit bluse og pene sandaler. Posituren er stram med armene rett ned langs siden og beina samlet. Hodet er litt på skakke. På bakken foran henne ligger noe som likner på en baseball kølle. Treet hun lener seg mot er bundet med tau. Greina som skjuler ansiktet hennes er den eneste synlige greina fra treet. Det er flere trær i bakgrunnen. Forgrunnen er skyggelagt, der fotografen står mens bakgrunnen på venstre side er lys fra solskinn.

Den venstre delen av bilde er i hovedsak lyslagt mens den høyre er i mørket. Lyset fortsetter i en diagonal mot høyre, men løvverk hindrer det i å slippe helt i gjennom. Det er bra balanse i bildet, til tross for mye svart til høyre. Den lyse diagonalen veier opp for det mørke. Trærne skaper balanse fordi de synes både på den mørke og lyse siden. Naturen er nøytral.

Sally Mann er fotografen bak bildet. Hun en amerikansk fotograf mest kjent for svart – hvitt bilder av hennes nærmeste familie. Bildet for denne analysen er tatt for boka At Twelve fra 1988. Boka fokuserer på balansen mellom barn og voksen liv. Mann har tatt portretter av tolv år gamle jenter fra hjembyen sin i Virginia. Hun skaper en oppriktig kontakt med jentene og bildene fremstår som ærlige. Målet var å finne en universell sannhet i jentenes intime og personlige forhold.

Bildet er hentet fra side 32 i boka At Twelve og  har ingen tittel. Under bildet har Mann skrevet om opplevelsen rundt fotograferingen. Jenta kom kledt i drakten for å bli tatt bilde av, noe som satte Mann i villrede «Jeg kunne ikke forestille meg hva slags bilde jeg skulle ta midt på dagen, midtsommers, av denne jenta mer kvinne enn meg.» (Mann 1988, s. 32) kanskje ønsket jenta å framstå som en kvinne? Teksten gir oss små glimt av hva som foregår i hodet til fotografen. Den er med på å skape stemning. «Treet hadde stått der i seks måneder, bundet.  Bildene ble tatt i stillhet. Jenta stod helt stille, bare øyet beveget seg i stillestående varmen.»

Ved første øyekast ser ut som jenta på bildet gjemmer seg, at hun ikke vil bli tatt bilde av, eller kanskje hun gjemmer seg for noe. Hun ser reservert og bundet ut der hun står i en formel drakt opp mot et bundet tre og ansiktet gjemt bak bladene fra en grein. Det er noe litt vondt og sårt over bildet. Tauene rundt treet og baseball kølla skaper en ubehagelig atmosfære. Jenta ser ikke ut som hun hører hjemme i miljøet rundt. Har hun rømt? Gjemmer hun seg for noen?

Det er som en visualisering av Bergers essay om fremstillingen av kvinner på bilder, «to be born a woman has to be born, within the allotted and confined space, into the keeping of men.» (Berger 1972, s. 40) Berger argumenterer at bilder av kvinner er alltid tatt med tanke på en ukjent, mannlig beskuer. -Hun er der for å glede han. Manns bilde er interessant fordi det både samtykker og motsier Bergers argument. Jenta er fremstilt visuelt som bundet og kontrollert, men så oppdager vi øyet som forsiktig titter frem fra bladene. Reservert og nysgjerrig på samme tid. Jenta går fra å være et passivt offer til en aktiv iakttaker. Ved å ikke vise ansiktet fremstår jenta som et bilde på alle jenter i samme alder, mer generell.

En annen tanke er fangenskap. Tauene rundt treet prosjekteres på jenta. Greina foran ansiktet er som et bur. Det holder henne tilbake. Kanskje Mann ønsket å fremstille fangenskapet i jentas psyke. Hun er kanskje fanget av forventninger og forpliktelser. Klærne hennes forteller oss at hun er seriøs. Kanskje en typisk «flink pike». Skillet mellom de to lyse og mørke delene i bildet går der jenta står og kan sees i symbolsk sammenheng som et skille i henne. Jenta føler seg fanget mellom det lyse og det mørke, eller det gode og det onde? Det kan være en konflikt i henne, et valg om å være grei jente eller ikke, barn eller voksen kvinne. Bildet er tatt utendørs, i et område preget av barns lek, baseballkølla på bakken. De fleste barn ville nok løpt rundt og skreket og hoia, mens jenta på bilde ser malplassert ut, reservert og bundet, forsiktig og kontrollert.

Boka At Twelve handler om grensene mellom barndom og voksen liv. Det å gå fra barndom kan være melankolsk til tider. Jentene går og venter på en forvandling. De kopierer voksendes handlinger uten helt å forstå betydningen av handlingen. Ønsket om å bli sett som noe mer enn et barn er stort. De har fortsatt et barns uskyldighet der en posering er bare en posering. For den voksne betrakteren, derimot er det mer komplisert. Det er vi som legger en tolkning og en forståelse av jenta på bildet. Jenta på bildet ser litt ensom ut. Vi får inntrykk av at hun sitter på benken og ser på mens de andre leker, eller at hun har for mange oppgaver hun må gjøre. Kanskje bærer hun på en hemmelighet?

Filmskaperen, Sofia Coppola har laget filmer med den samme tematikken, om jenter som står i grenselandet mellom barn og voksen. The Virgin Suicides og kortfilmen Lick the Star er gode eksempler på dette.

En annen interessant tanke å merke seg er hvem bestemte antrekket. Er det jenta selv som ønsker å fremstå mer som kvinne enn barn? Eller er det morens ønsker om hvordan hun vil at dattera skal oppfattes?

Kilder

Mann Sally, 1988:  At Twelve – Aperture

Berger John, 1973: Ways of Seeing – British Broadcasting Corporation Penguin Books

http://www.youtube.com/watch?v=cn6W65Nq5FQ (09.10.2010)