Bildeanalyse, oppgave 5

Digital Bildebehandling

Digital Mediedesign, Høgskolen i Telemark

Høsten 2009


Innledning

Valg av analyse materiale, metode og avgrensning

Det er tatt utgangspunkt i en av SV´s løpeseddler for Stortingsvalget 09. Seddelen har hovedtittel: «Velg miljø og rettferdighet«. Fotografiet er tatt av fotograf Stig Wetson. Plakaten kan ses på følgende link:  HYPERLINK «http://www.sv.no/Forside/Politikken/Lopesedler-2009» http://www.sv.no/Forside/Politikken/Lopesedler-2009 Bildet fungerer som massekommunikasjon.

Vi har valgt å legge en tolkning på bildet som er oppdelt i denotativ analyse og konnotativ analyse, med hovedvekten på det denotative i samband med fagområdet. Det er altså relativ liten fokus på tekstens virkemidler, selv om vi er bevisste om at tekst og bilde må korrespondere og forsterke hverandres budskap. Det er brukt Analyseskjema II som verktøy for analysen.

Vi avgrenser oss fra å se denne politiske reklame som en del av en større politisk massekommunikasjonskontekst fordi det større perspektiv er irrelevant for dette spesifikke bildes formspråk og tolkning. Grunnen til vi fant det interessant å se nærmere på en politisk løpeseddel i en bildeanalyse er, at målgruppen for denne type kommunikasjon er så bred, at bildet nødvendigvis må kommunisere på flere nivåer. Det gjør bildet særlig egnet og spennende som analysemateriale. Og så mente vi umiddelbart, at det er en tiltalende politisk plakat, som fikk oss til å stoppe opp og se etter en gang til.

Historiske opplysninger

Plakaten er både brukt som trykket brosjyre til utdeling, husstrandsomdeling mv. i forbindelse med regjeringsvalget 2009, og den er brukt som reklamemateriale på partiets hjemmeside. SV har vært i regjering de siste 4 årene, og ønsker å fortsette med det. Bildet illustrerer SVs hovedpoenger til valgkampen; kunnskap, miljø og rettferdighet. Fotografens akkreditering viser både navn og politisk tilhørighet.

Fotograf er Stig Weston, født 1974. Han har jobbet som frilancefotograf siden 1995 og opprettet i 1998 Cyan :studio/ :galleri i Oslo. Han har deltatt i kollektivutstillinger og hatt flere separatutstillinger. Blant utsmykningsarbeider finner man tre oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund. Følgende er hans kunstnerstatement:

Ved hjelp av fotografi utforsker jeg hvordan vi oppfatter virkelighet. Måten vi sanser omgivelsene på gir et subjektivt inntrykk av hvordan ting er i seg selv. Fotografiet er det beste verktøyet vi har for å se virkeligheten, ettersom det blir oppfattet som et medium som både nøyaktig reproduserer motivet, samtidig som det er kjent at det åpner for fortolkning og fordreining av det som er tilstedet i øyeblikket. Ved å bruke kameraets innebygde subjektivitet som betrakter, kan fotografiene stå frem som eksempler på en virkelighetsoppfatning vi kan gjenoppdage i oss selv.

Gjennom bildene mine kjemper jeg med den grunnleggende oppfatningen av fotografiet som et avtrykk av den fysiske virkeligheten, og utforsker måter å skape fotografiske bilder som bare kan oppfattes som de står for seg selv. Jeg har beveget meg vekk fra leting etter fysiske motiver og istedet fokusert på bildet i seg selv. Dette har ledet til flere serier som gjennom bruk av forskjellige fotografiske teknikker består av bilder som inneholder tydelige, men likevel uspesifikke motiver. Istedet er fokuset flyttet over på opplevelsen av persepsjon.

De siste årene har jeg forsøkt å komme tilbake til de fotografiske røttene. Samtidig som jeg har brukt kameraet som et instrument for å avbilde virkeligheten, har jeg fjernet så mye som mulig av det fysiske subjektet og dermed også viktigheten av motivet fra fotografiet. Betrakteren blir dermed nødt til å forholde seg til den gitte mangelen på informasjon som følger med ethvert fotografiske bilde. ( HYPERLINK «http://www.weston.no» http://www.weston.no)

Denotativ analyse av bilde og tekst

Tekst i bildet: Den består av en logo, en tekst og en illustrasjon. Tekstfeltet er høyrestilt, med første ord fra midtlinjen. Bokstavene er hvite minuskler og går over to linjer, disse to linjene måler til sammen 1 cm. Etter teksten ”ulike mennesker like muligheter” står logoen til Sosialistisk Venstreparti, en rød S og en grønn V i en hvit sirkel med grå skygge. Nederst på siden er en rød stripe på 3,5 cm.

I logostripens venstre del er det to vindmøller som strekker seg litt ut fra den røde stripen, hvor resten av logoen er. Silhuetten av en jente har en fot i bakken, og hun løper med en trekantet drage i hånden. Et bånd av smale bølger over venstre halvdel av logoen. Om lag 20 smale hvite striper blir litt bredere ved vindmøllene og smalner mot logoens midte, forsvinner helt under SV-logoen.

Det andre stedet på bilde hvor det er tekst, er øverst på bildet. Underkant av disse bokstavene er samme avstand fra toppen av bildet som toppen av den røde stripa er fra bunnen av siden (symmetri). Teksten består av 1 cm høye hvite versaler. Teksten er midtstilt og markert med utropstegn etter utsagnet ”velg miljø og rettferdighet ”.

Det er valgt samme font i tekstene. Fonten er antikva seriffet, hvilket understøtter lesbarhet. Overskriften er i pkt 20 og er fet. Teksten under bildet er også framhevet i fet. De samme gjelder for akkrediteringen av fotografen vertikalt i venstre side, nederst i bildet. Litt utradisjonelt er det valgt å plassere

akkrediteringa av fotografen i selve bildet, så det inngår som et element.

I forhold til det gylne snitt er det plassert på en liten synlig plass.

At teksten står rett over motivet, og motivet står i sentrum av bildet, gjør at både venstre- og høyre hjernehalvdel arbeider samtidig, når vi ser på bildet. Dette gjør at budskapet kommer tydeligere frem.

Bildet: På bildet ses et rødt lekehus. En kvinne sitter inni huset, og ei lita jente ligger på taket. Bildets laveste halvdel er preget av gavlen til en lekehytte. Denne er kvadratisk i formen opp til vindbordet. Her dannes en likebenet trekant med en bred vinkel (omtrent 130 grader) fra mønet. Forsiden av lekehytta er rødmalt med avskallede partier. Vindskiene er ubehandlete, og vinduet som er plassert midt på gavlen har blå list, også litt rufsete i utseende.

I bakgrunnen er det store, grønne og frodige treer i full blomst. Blomstene er hvite og avlange og peker oppover. På hyttas venstre side er det et grønt felt (løv), mens vi på den høyre siden ser et tres stamme sno seg oppover og mot høyre.

Oppå taket ligger et barn rundt 6 år med hodet på hendene sine, og ser tankefullt utover med blikket vendt oppover og litt til siden. Vi ser bare ansiktet og armene hennes, hun ligger på magen. Barnet er ikledd en lysblå jakke med rød genser som stikker ut ved ermene, håret er brunt og i musefletter. Hun har en grønn spenne plassert litt på høyre side av pannen og oppå hodet har hun et par rosa solbriller. Jentas blikk er vendt opp og til venstre for kamera.

Inni huset sitter en lyshåret person med en arm i vinduskarmen. Kvinnen er ikledd en blå jakke med hvit trøye under samt et armbåndsur litt synlig. Håret er velfrisert, ansiktet er velstelt. Kvinnen inni huset lener hodet mot venstre og har blikket vendt opp mot piken på taket. Hun smiler med tennene synlig og et smilehull i venstre kinn. Kvinnen er Kristin Halvorsen, leder for Sosialistisk Venstreparti.

Trolig er rammen en lekeplass eller barnehage, for man skimter så vidt en fjellknaus og sand i bakgrunnen.

Formanalyse

For at bildet skal oppfattes som en vellykket enhet er det avhengig av at balanse, kontraster, bevegelser og proporsjoner harmonerer.

Vinkel: Beskueren ser situasjonen på lekeplassen rett på. Blikkhøyden er på høyde med husmønet, men perspektivet oppleves som litt nedenfra (uten å være froskeperspektiv). Vertikalaksen er litt under normalperspektiv, og de øvrige effektene i bildet, gjør at opplevelsen blir en mer dynamisk bevegelse nedenfra og opp. Tverraksen er midtstilt. Vi ser motivet ganske tett innpå og lekehuset fyller stort sett hele vårt synsfelt med bare en smal ramme av grønt, brunt og lyse flekker rundt det. Avstanden er ikke mer enn et par meter (dybdeaksen).

Lyssetting: Når man ser på bildet er det tydelig, at det sentrale motiv (lekehuset) er omkranset av trær. Det er lyse flekker på kastanjetrærne, hvilket i første omgang gir inntrykk av lysflekker – f.eks. lys som trenger igjennom løvet.

6

Men egentlig er det blomster og signaliserer vår. Ikke desto mindre kan man på underlaget (sanden) se, at det kommer lys ned ovenfra, som er filtrert gjennom løvet. Det gir en fornemmelse av å være skjermet fra det direkte lys og skaper samtidig en stemning som er mer intim enn det ville vært i direkte lys.

Det er også ganske tydelig, at det er lys på både kvinnen og på jenta. Man kan se en tydelig lysrefleksjon i lekehusets maling midt mellom kvinnen og jenta på taket. Den harde skyggen fra taket på lekehuset indikerer, at der brukt blitz som sekundær lyskilde på bildet, så de to levende motiver får full fokus. Mest lys og sterkest fokus er det på Kristin Halvorsen, og det ser ut til at lyset kommer inn fra venstre i bildet (hennes høyre) og legger seg på venstre side av lekehusets framside samt på Kristin H’s hår, høyre øre, kinn og hake. Skyggen dannes i venstre side av ansiktet. Ansiktet er vendt i en oppdreidd positur. Det er også mer lys på jenta enn forventet. Uten ekstra lyskilder ville det ha vært et mye mer diffust lys. På jenta kommer det ekstra lyset inn fra hennes venstre side og kunne kanskje være sollys som trenger gjennom løvet. Lyset og skyggen skaper en blanding av en intim og litt skjermet hulefølelse (det er bare oss, som er her inne) sammen med en lett, lys og sommerlig stemning.

Lyssettinga brukes i høy grad stemningsskapende i bildet. Det siktes på en kombinasjon av en skjermet og intim stemning samtidig med at det er fult fokus på de to personene i bildet, som eksponeres mest på motsatt side av egen synsretning.

Det er veldig lite mørke områder og skygger i bildet, men bakgrunnens diffuse lys skaper en konsistens i bakgrunnsfargen som skaper bevegelse og flytter fokus til forgrunnen. Det er altså i høyere grad farger som brukes til kontrast enn skyggevirkningen. (Se fargevalg)

For å oppsummere, så er det altså medlys direkte på lekehuset midt mellom de to levende motiver i bildet. Indirekte sidelys på jentas venstre side (jenta har også noe lys på sin høyre side) og sidelys på Kristin H’s høyre side, foruten et vist diffust sollys gjennom løvet som bl.a. kaster skygger på underlaget gjennom løvet.

Komposisjon

Beskjæring/bildets avstander: Bildet er strengt oppbygget, og helt symmetrisk. For å illustrere dette vil jeg peke på avstander mellom bildets elementer. Bildet er 21 cm høyt.

Deler man bildet med en horisontal linje midt på (10,5 cm fra bunnen), treffer man bunnen av vindskien. Denne linjen utgjør den nederste linjen i en likesidet trekant. Fra denne linjen til underkant av bildet er det også 10,5 cm.

Midt mellom den horisontale senterlinjen og bildets topp, er jentas hvilende hånd, den samme linjen på nederst halvdel går gjennom kvinnens hvilende hånd.

Elementene er sentrert rundt en loddrett midtakse. I følge forfatterne av Mediedesign 3.0 ligger tyngdepunktet best i formatets optiske midtpunkt. Dette optiske midtpunktet ligger litt over formatets geometriske midtpunkt, med mine ord: der hvor jenta ligger.

En vertikal linje gjennom senter av bildet går midt mellom øynene og over munnen på den lille jenta og treffer tennene i smilet til kvinnen,

Det blå vinduet er sentrert mellom underkanten av mønet og bildets bunn.

Den øverste teksten går 3,5 cm ned fra toppen, den røde stripen på bunnen av siden rekker 3,5 cm opp på siden.

Bevegelse og dimensjon i bildet: Til tross for at bildet er solid festet ved hjelp av beskjæringen, symmetrien og bildets stramme oppbygning, er det en viss bevegelse i det. Bevegelse skaper liv i bildet. Kvinnens smilende blikk som ligger litt til venstre for midtaksen gir en form for bevegelse oppover og mot høyre. Dette samme blikket forsterker lekehyttas form. Den er en pil, og blikket gir bevegelsen som understreker formen.

Det er tydelig mørkere inne i lekehuset (gir dimensjon i bildet), selv om bakveggen lyses noe opp. Den tredimensjonelle effekten kommer tydelig fram gjennom denne lyssetting. Dybden i bildet vises i tillegg gjennom de tre flater; lekehytta i forgrunnen, den bakerste veggen inne i lekehytta og trærne i bakgrunnen. Det er den fremste flaten som er den  tyngste, hvor handlingen fremstiller seg.

9

Bortsett fra venstre arm er Kristin Halvorsens overkropp i skyggen (underkroppen er ikke synlig). Jentas kropp er belyst på begge sider. Kristin Halvorsen framstår mer tredimensjonell, som et riktig menneske, enn jenta. Sistnevntes kropp er ikke synlig bortsett fra hode, hals og armer.

Det gylne snitt, sirkel, trekant og firkant

Det gylne snitt fungerer som en ubevisst trang til å avkode bildet i en bestemt retning, strekker seg fra øverste venstre hjørne til nederste høyre hjørne.

Den gamle teori, der siger, at det (det gyllne snitt, red) skyldes vore læsevaner, er forladt. Sagen stikker dybere og har snarere noget at gøre med den stadig mere erkendte forskel mellem venstre og højre hjernehalvdel. I stærk tåge vil alle højrehåndende personer gå i cirkler, der viger af fra venstre mod højre.

Lise Gotfredsen: Billedets formsprog

I bildets gylne snitt møter beskueren først grønt løv, et rødt lekehus (firkant med spiss tak), en blå firkant og så Kristin H. I det høyre hjørne er det bare bakken man ser. Kristin Halvorsen er det siste motiv øyet møter og hennes blikkretning går opp igjen. Beskueren blir da lett i blikkets retning til jenta (og himmelen) som ligger på taket av lekehuset. Jenta ser da mot venstre hjørne hvor beskueren da kan begynne forfra på å lese bildet.

Sirkel: Bildet tipper litt mot høyre på grunn av trestammene og de mørkere fargene. Ifølge forfatteren Lise Gotfredsen viser erfaringen, at høyre og venstre side ikke oppleves likt. Venstre side kan bære en større vekt enn høyre og gir figurer mere dynamikk.

Men trestammene kunne ikke ha vært i venstre side, for den mørke fargen hadde virket som en sperre for å komme seg inn i bildet. Her inviteres vi av lyset og Kristin H’s blikk. Dette blir en sirkelbevegelse (se modell).

Trekanten: Trekanten er en enkel geometrisk form samtidig med at den er veldig effektfull. Taket på lekehuset former en pil opp (symbol) samtidig med at det er den øverste spissen i en trekant, hvor bunnen kommer til å fungere som den nederste og bredeste del av trekanten. Trekanten hviler altså på den bredeste flate, hvilket skaper en kompositorisk ro og stabilitet i bildet. Det er ingen elementer, som skaper desidert uro eller bryter med roen, bortsett fra fargevalget og de tidligere omtalte blikkretninger. Som beskuer er vi oftest vant til å bli sett direkte på. Dette inviterer beskueren inn i bildet og skaper en følelse av direkte kommunikasjon. Her foregår kommunikasjonen gjennom komposisjonen (se modell).

Dette bilde ønsker å fortelle os noe. Det vender vi tilbake til under den konnotative delen.

Firkanten: Firkanten fungerer som en innhegning med fire hjørner. Den understøtter det stabile og rolige og bryter ikke med den øvrige komposisjon. Huset er firkantet og samtidig den sentrale rammen i komposisjonen. Den blå firkanten rammer Kristin Halvorsen helt inn og kan nesten ses som en bilderamme og en måte å velge det viktigste i bildet for beskueren med en gang. Selv om jenta på huset er ikledd i lysere farger og en måte står mer ut, så er det ikke her fokus er.

Symmetri: Dette bilde har en utpreget symmetri. Bildet kan nesten brettes rundt en midtakse og være stort sett lik hverandre på hver halvdel. Blikkretningene her kommer til å bli oppfattet som speilvendt symmetriske og fungerer egentlig ikke som brudd på symmetrien. Dette harmonerer godt med ”loven om den gode gestalt”. Dette kan, ifølge Lise Gotfredsen i Billedets formsprog, beskrives som en lettfattelig struktur. ”En figurs struktur avgjøres først og fremmest av forholdet mellem dens hovedakser”.

De horisontale linjene i lekehuset i bildet gir et inntrykk av ro og harmoni. De vertikale linjene på huset gir inntrykk av noe oppadstrebende; nærhet og aktivitet. Dette gjenspeiles i treet som også strekker seg oppover.

Strukturen er stramt oppbygget av gjenkjennelige former – linjer, sirkel, trekant og firkant. Sirkelen og firkanten er enkle strukturer med to hovedakser i rett vinkel.

Dette er med til å understøtte den ro og stabilitet som ble omtalt under trekanten og de horisontale linjer. Symmetrien uttrykker harmoni, trygghet, balanse og stabilitet. Den strenge oppbyggingen av bildet vitner om kontroll.

Som politisk parti vil man ikke fremstille seg selv som naiv. Denne fellen kunne fotografen ha gått i om han ikke var så bevisst, som dette bildet vitner om. Bildet er symmetrisk, systematisk og ryddig laget.

Asymmetri representeres gjennom kontraster, som gir liv og spenning. Kontrastene er med til å gjøre bildet mer levende. Dynamikken i dette bilde oppnås gjennom de ”speilvendte” blikkretninger, aktivering av både høyre og venstre hjernehalvdel, dikotomiene barn/voksen, lys jakke/mørk jakke, mørk hår/lyst hår og dessuten motivenes plassering motsatt vanlig oppfattelse: barnet oppe, voksen nede; voksen inne i lekehuset/ barnet utenfor lekehuset.

Fargevalg: I dette bilde brukes fargene som en bevisst del av komposisjonen. Når man komponerer et bilde, foregår det en utvelgelsesprosess i motiver. Her er bildet kraftig beskåret- helt inn til sidene av lekehuset. Motivene er altså sentralt plassert. Disse motivene skal bindes sammen til en helhet, som delvis skjer på bakgrunn av komposisjonen som beskrevet ovenfor (oppstilling, plassering mv.) og delvis skjer på bakgrunn av fargevalget i bildet. I dette bilde er det de to personene og lekehuset som er plassert i det gylne snitt, og det er de geometriske figurene og fargene som binder dem sammen.

Til dette bildet er det sammensatt en koloristisk fargepalett, som ifølge forfatterne Pedersen og Birkvig, består av farger med høy intensitet.

Rød (lekehuset) og blå (vindusrammen og Kristin H’s klær) er primærfarger.

Rød gir ”stopp”-signal og symboliserer glede, kjærlighet og revolusjon, blå symboliserer uendelighet og forbindes med myndighet og autoritet. Grønn er en sekundær farge som symboliserer håp og det som vokser. Grønn er samtidig komplementærfargen til rød. Ifølge Lise Gotfredsen har grønn mange av basisfargenes egenskaper og benyttes ofte som signalfarge, især i forbindelse med komplementærfargen rød, hvor den kommer sterkest til sin rett. Dessuten fungerer den her som en direkte konnotasjon til partiets logo i rød-grønne farger. Taket på lekehytta gjør et innhakk i de grønne bladene, og det mener vi lager en slags ”V” i det grønne.

Gul som man kunne ha ventet å finne i bildet i henhold til fargepaletten er ikke representert. I stedet er det beige (lyse) flekker (blomster) mellom løvet på treene som gir kontrast til det grønne. Det virker avdempende på bildet, som ville ha fått en kraftigere aksent dersom det hadde vært brukt gult. Fargebalansen i bildet skapes således av de to komplementære farger rød-blå som også gir kontrasten varm-kald og komplementeres av det grønne og lyse som en del av paletten. Fargemessig er bildet harmonisk.

Den røde fargen er den dominerende i bildet, ikke bare på grunn av mengden sett i forhold til de andre fargene, men også på grunn av intensiteten i fargen. Fargen er selve fundamentet for de andre farger og elementer i bildet. Den røde farge er helt utvetydig og fungerer som stopp-opp signal og lokker beskueren inn i bildet. Det taler til den høyre hjernehalvdel, og signalet kan da oppfattes helt nonverbalt.

Hele den koloriske fargepalett (basisfarger) skaper signaler, som er enkle å avkode. Dette harmonerer med det tekstuelle budskap i enkle oppfordringer og utropstegn på slutten.

Ikonografisk analyse

Symboler: De tydeligste symbolene i bildet er de geometriske formene, som er gjennomgått ovenfor. Sirklen spiller generelt en stor rolle i vår kultur og forestillinger. Det er symbolet på evigheten, alt som er syklisk; livets hjul, årets gang osv. Sirkelen symboliserer også det runde, bløte, kurvede og moderlige. I denne sammenheng kan det kanskje fortolkes som en del av det å verne om så vel miljøet som på våre barn og deres framtid. Barnet i sirkelen blir da ikke symbol på flere barnehageplasser men på framtiden og miljøet, jfr. oppfordringa i overskriften.

Trekanten er roen og stabiliteten, i hvert fall når den hviler på den brede siden som er tilfellet i dette bildet. Vi har ingen kongruens med teksten i annonsen, hvor miljø og rettferdighet bare er to sidestilte argumenter. Men vi kan tolke det således, at de to argumenter er hjørnene av trekanten, som peker mot det valg som skal gjøres i dag. Dette spille sammen med den spiss som trekanten ender i øverst. Denne spiss fungerer samtidig som en pilespiss mot jenta som symboliserer framtida (og himmelen). Det er kanskje å gå litt langt å tolke spissens retning mot himmelen, og dermed at med SV ved makten så er neste stopp stjernene, men den patosfylte retorikk i overskriftens direkte oppfordring

harmonerer ganske godt med en noe overdreven tolkning.

Pilen er i hvert fall opp og ut av bildet – mot jenta og framtida og kanskje mot himmelen og stjernene. Litt mer prosaisk, så er pilen også en del av SVs logo og understreker derfor logoen i bildet.

Firkanten er et jordisk symbol, som med sine fire hjørner viser til verdens oppdeling i verdenshjørner, vinder, årstider osv. Den oppfattes tradisjonelt som en skjermende innhegning og har helt klart samme symbolikk i dette bilde. Symbolet er det viktigste element for å holde på komposisjonen, men den er samtidig viktig for beskueren idet den innhegner det vesentligste, nemlig Kristin Halvorsen. Den blå vindusramme sørger for redundans i bildet, så avsender er sikker på å få symbolikken ut til beskueren.

Plassering: Symbolikken i plassering av bildet er også ganske vesentlig. Situasjonen er tatt fra en lekeplass. Det sted hvor framtida, nemlig barna, befinner seg. Hvis vi skal skape en bedre (rettferdig og ren) framtid for de neste generasjoner, så er symbolikken veldig tydelig. SV har omsorg og omtanke for de neste generasjoners ve og vel. Derfor er Kristin Halvorsen på en lekeplass. Hun står ikke ved siden av denne jenta eller holder henne i hånda. Hun er derimot under henne som et fundament, det som skal sørge for at barna kan få være barn. Et slags omvendt hierarki.

Teksttolkning:

Teksten står øverst, noe som gjør at den er uunngåelig å få med seg. At teksten står rett over motivet, og motivet står i sentrum av bildet, gjør at både venstre- og høyre hjernehalvdel aktiveres samtidig når vi ser på bildet. Det gjør kommunikasjonen i bildet er svært effektiv.

Teksten til bildet er som tidligere nevnt en direkte oppfordring til handling. Teksten rommer patos. Alene den direkte oppfordring er advokerende for saken og fordrer en like direkte handling. Dette er mer patosfylt enn en logisk argumentering for saken. Men det er samtidig også kort og fyndig, understøttet av utropstegnet. Tekstens patos spiller godt sammen med de visuelle effekter i annonsen, den stramme komposisjon gir ro som bakgrunn for signalfargene, som igjen fungerer som et visuelt utropstegn. Tekstens form harmonerer på denne måte godt med annonsens visuelle utforming.

Akkrediteringen av fotografen i selve bildet kommer til fungere som et redundanselement. Det står SV øverst og der står SV i venstre side etter fotografens navn. Dette er sentralt ut i fra prinsippet om at man aldri kan si en god ting for ofte. Redundans er særdeles brukt i politisk retorikk.

Fargefortolkning: Fargene er som nevnt signalfarger og brukes ofte i andre sammenhenger i samfunnet: Trafikklys, skilte, reklamer osv. Det er farger som de fleste er kulturelt vant til å avkode uten den minste betenkningstid. Farger er viktige for en annonse, som skal huskes.

Ifølge den legendariske reklamemann David Ogilvy, så huskes annonser gjennomsnittlig dobbelt så godt, når illustrasjonen er i farger. Fargene i dette bildet spiller sammen med SVs egne logo-farger (rød og grønn) og fungerer som enda et redundans-element. Rød som både symboliserer glede og kjærlighet, symboliserer også revolusjon og er kulturelt assosiert med politikk som er sosialistisk preget. Dette er en kulturelt betinget oppfattelse, men er så utbredt at det risikofritt å benytte fargen. De aller fleste vil tolke i den retningen det er meningen, ikke minst konteksten tatt i betraktning.

Trass fargenes signalverdi er de såpass avstemt, at den grønne virker naturlig og den røde ikke skjærer i øynene. Det er valgt et vist nivå av naturlighet i fargene, og det er ikke valgt f.eks. å pynte på lekehusets avskallete maling. Dette kan tolkes som at SV er et parti, der forholder seg til virkeligheten og faktisk kan føre oss inn i en bedre og renere framtid.

Kontekstanalyse

Politisk reklame er en enkel kommunikasjonsform som oftest har entydige budskaper. Det er som regel klart, hva som tilbys og hva som ønskes av mottakeren. Det er sjeldent en massekommunikasjonsform som kan stå alene, men den er ganske nødvendig i relasjon til merkevarebygging. Konteksten for dette bildet er nettopp et regjeringsvalg. Dette er altså et tidspunkt, hvor denne politiske reklame langt fra er den eneste som kjemper om oppmerksomheten hos mottakerne. Det er derfor viktig for SV (avsender) så enkelt og klart som

mulig å kommunisere deres budskap til velgerne (mottakene).

Denne type kommunikasjon er essensiell i en valgperiode, selv om budskapene ofte er både sett og hørt før. I dette tilfelle brukes enkle virkemidler til å oppnå en klar kommunikasjon. Dette må sies å lykkes i bildet.

Konklusjon

Dette spesifikke bildet fra en SV-brosjyre lever opp til de krav som kan forventes til et slikt bilde i en politisk kontekst. Det er en klar tekst med et klart budskap, hvor fotografen har vært særdeles bevisst om hvilke virkemidler som fungerer best i situasjonen. Det er klare farger i bildet, som utrolig fort avkodes til SVs farger, og som samtidig er basisfarger som brukes jevnt og ofte i samfunnet ellers. Det er en ro og stabilitet fra komposisjonen i bildet, som blir SVs underliggende budskap til mottakeren (vi er til å stole på, vi får gjennomført det vi sier) samtidig med at det er lagt inn såpass med kontraster både i komposisjon og innholdet, at det sikrer bildet en viss dynamikk. Budskapet kunne ikke være mye klarere, og det gjør det velegnet til politisk kommunikasjon selv om det kanskje skjer litt på bekostning av det spennende i bildet.

I den kontekstuelle sammenheng er det forventelig å se et bilde som oppsummerer budskap, oppfordring, partipolitikk og den sentrale lederfigur i en flatterende situasjon mer enn å se et bilde som provoserer beskueren. I det store og det hele harmonerer derfor denne bildekomposisjon, farger, form og tekstinnhold med hverandre og med våres forventninger. Budskapet kommer godt frem.

Kilder:

HYPERLINK «http://www.weston.no» http://www.weston.no

HYPERLINK «http://www.sv.no/Forside/Politikken/Lopesedler-2009» http://www.sv.no/Forside/Politikken/Lopesedler-2009

http://www.kunstogdesign.no

http://no.wikipedia.org/wiki/Hestekastanje

Erichsen, Stein Holmboe, Mediedesign 3.0, GAN Forlag, Oslo, 2006

Fjørtoft, Magnar, Digital fotografi i praksis, 3. utgave, Abrakadabra, 2007

Kim Pedersen & Henrik Birkvig, Grundbog i grafisk design, 1. udgave, 1994

Lise Gotfredsen, Billedets formsprog, 3. udgave, C.E.C. Gad, 1989

Claus Due, Annoncer der virker, 1. udgave, Børsen, 2000

David Ogilvy: En reklamemands bekendelser, 1. udgave, Nyt Nordisk Forlag, 1963

Hestekastanjetre, Aesculus hippocastanum