Denne “Bildeanalysen” er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Høsten 2008

DIGITAL BILDEBEHANDLING

HØST 2008

OPPGAVE 5 – BILDEANALYSE

1. Innledning

Denne oppgaven er en gruppeoppgave skrevet av Claudia Krohg, Line Eger-Heed, Natalia Katsarskaya og Mona Fjellheim. Bildet vi har valgt er tatt i Roma i ca. 1910, og bildets tittel er ukjent. Vi har skrevet en kort beskrivelse av bildet og sett på komposisjonen. Historiske opplysninger er skrevet etter oppgitte kilder og til slutt har vi gjort en innholds- og kontekstanalyse av bildet. Avlutningen forteller om hvordan vi har arbeidet med oppgaven.

2. Beskrivelse av bildet

Vi har her et fotografi i liggende format. Fotografiet er i sort og hvitt og ser gammelt ut. Hovedelementet er en sovende pike, som ser ut som hun har sovnet i utmattelse. Jenta har svart hår og er mørk i huden. Hun ligger over en flettet kurv og under hodet har hun lagt noen klær som hodepute. Piken sitter barføtt; hun har på seg en kjole og har et sjal knyttet fra halsen og videre rundt livet. Hun sitter på en lav steinmur. Ved føttene hennes ligger det mange porselens eller leirkopper og krukker. Krukkene ligger henslengt og tilfeldig ved føttene hennes. I den nedre delen av bildet, ser vi gaten som er belagt av steinheller. Alt dette til sammen blir hovedmomentene i bildet.

I bakgrunnen av bildet er det en robust murvegg. Det er også to store døråpninger. Dørene står helt åpne og er hengslet innover, og det er mørkt inne i murhuset. Når vi kikker godt etter ser vi 5 små mennesker. Det er tre godt voksne damer med en liten gutt og en ung mann like bak jentas hode. Gutten holder hånden over pannen for å skjerme seg mot solen og blikket hans er rettet mot jenta eller fotografen. Blikket til den unge mannen vender også mot jenta eller fotografen. Det ser ut som den unge mannen er matros. En av kvinnene, som står midt i døråpningen, har et hvitt sjal knyttet på samme måten som jenta. Man kan tro at hun vasker klær. Det ser ut som at hun som sitter i døråpningen også har et slikt hvitt sjal. Mellom døråpningene henger det klær til tørk.

3. Komposisjon av bildet

Bildet er i liggende format og er asymmetrisk. Lyse, mørke, firkantete og runde former er med på å lage balanse i bildet. Steinmuren som strekker seg vannrett over hele bildet, skaper en ro og flyt i bildet. De store sorte firkantene, som er døråpningene, skaper spenning og dybde i bildet, sammen med diagonalene vi beskriver under.

Linjene i bildet er både vannrette, loddrette og diagonale. Den lave steinmuren, kurven og linjene i murveggen viser lange og korte vannrette linjer. Døråpningene, som er mørke og store, står vannrett og loddrett i bildet. Jenta markerer en tydelig diagonal med måten hun ligger hengende på skrå over kurven. Endepunktet oppe er forlenget med hodet til den unge mannen. Steinhellene i forgrunnen går i diagonale linjer mot jenta og den vannrette lange muren hun sitter på. Klærne til tørk bak i bildet henger slik at snoren skaper en litt slakkere diagonal, fortsatt samme vei.

Optisk sentrum eller det gyldne snitt blir armen som ligger i en V rundt hodet til jenta og også hodet til den unge mannen rett bak henne. De fire menneskene til venstre er forbunnet sammen i et sik-sak mønster. Mønstret markerer en start ved kvinnen som har det hvite sjalet på kryss over brystet, deretter peker albuen til gutten videre mot den unge mannen. Blikket til den unge mannen peker videre direkte på den sovende piken. Følger vi linjen fra underarmen til jenta så peker den mot leirkrukkene ved føttene hennes.

Dette bildet har sjatteringer i sort, hvitt og grått. De to døråpningene er mørke og sorte, og det samme er kurven som jenta ligger over. Kjolen til jenta blir forlenget med de lyse leirkrukkene som har nesten samme lyse farger. Leirkrukkene ligger tett opp til føttene på jenta i en gruppe. Formen til krukkene skaper runde og feminine former sammen med kjolen og jenta.

4. Historiske opplysninger

Navnet på fotografen er ukjent, men vi vet at bildet er tatt i Roma i ca. 1910. Bildets tittel er også ukjent. Teknikken som bildet er tatt med heter sølv-gelatin teknikk. Denne teknikken var oppdaget av engelskmannen Richard Leach Maddox de Southampton i 1871. Teknikken kan beskrives ved at man tar trykkplater av glass som er dekt med en emulsjon som inneholder lysfølsomme stoffer. Emulsjonen består av krystaller sølvbromid som er innbakt i gelatin. Når emulsjonen blir eksponert for lys (eller annen elektromagnetisk stråling), skjer det en kjemisk prosess der sølvsaltkrystallene omdannes til rent sølv. Det mønsteret som derved dannes på filmen av (uomdanna) sølvsalter og sølv, skaper et latent bilde av motivet.

Bildet er tatt fra kompendium i fotohistorie ved Universitetet `Tor Vergata` i Roma. Boka heter `Fotografia. Storie generi iconografie`. Den er skrevet av Alberto Mandori Sagredo som underviser i fotohistorie ved universitetet.

5. Innholds- og kontekstanalyse av bildet

Bildet forteller en historie, en konkret etnohistorie. Fotografie in generale handler om etnologia, etnografia, folklor eller antropologia. Her ser vi en ung italiensk pike som hviler, som er hovedpersonen i bildet. Hun sover på taket av en bygning rett i sola. Bak henne er det et vaskeri, på tvers av gaten Corso Vittorio Emanuele II. Bildet er tatt på høyde med St. Andrea della Valle kirke.

Fotografier beskriver levemåten på den tiden. Vi kan tippe at piken selger porselenskopper og krukker siden hun har så mange ved føttene sine og fordi hun ligger og hviler på en flettet kurv som brukes til å bære krukker. Hun ligger og sover i Roma sentrum midt på dagen, og det kan hende at hun bor utenfor Roma. Kanskje hun må stå opp tidlig for å jobbe som porselensselger. Fotografier uttrykker ikke bare kulturer, men historie som virkeligheten. Bak den sovende piken ser vi et vaskeri som er midt på gata. Det var vanlig på den tiden å vaske klær ute i byens sentrum. Piken er barføtt og er sikkert fra en fattig familie. På denne tiden var det stor forskjell på fattig og rik.

Mesteparten av de etnohistoriske bildene som finnes i fotohistorien er tatt av reisende folk eller oppdagere. Dette bilde ble tatt av en forbigående fotograf, og det ble tatt spontant, uten noen forberedelser. All oppmerksomhet er rettet mot den sovende piken og fotografen som tar bildet. I bakgrunnen av bildet ser vi to gutter som kikker opp på fotografen. Det var vanskelig å ta bilder uten å skape oppmerksomhet siden fotoapparater var store i gamle dager. Piken derimot vet antakelig ikke at fotografen tar bilde av henne.

Fotografisk objektiv har muligheten til å vise virkelig kulturelle modeller. Etnohistoriske bilder forteller om nasjonaldrakter og man kan tolke fra hvilket land eller fylke person kom fra. Det handler ikke bare om folk fra bygda, men også vanlig folk i hverdagsklær. På bildet ser vi en ung pike som har på seg en drakt fra Lazio fylke. Hennes mørke hår er flettet opp, og dette er en frisyre fra begynnelsen av 20-tallet.

6. Avslutning

Vi har jobbet med denne oppgaven ved å ha kontakt gjennom e-post. Vi har sendt forslag til hverandre og gjort valg. Når man jobber i gruppe, er det greit å fordele oppgaver. Slik har vi gjort det, vi har fått hver vår del å fokusere på. Til slutt har vi alle sett over oppgaven og endret den slik at alle er fornøyde. Gruppen består av fire mennesker med ulike kunnskaper og interesser. Vi har forsøkt å utnytte oss av de forskjellige kunnskapene og evnene vi har til sammen i en gruppe.

7. Kilder.

Alberto Mandori Sagredo. Fotografia. Storie generi iconografie. Bolonia University Press, 2006. 308 sider.

Linda Strømme, forelesningsnotater, tegning og komposisjon, høst 2008