BILDEANALYSE

Digital bildebehandling
02. Oktober 2009

SELF-IMMOLATION [1]


Analyse av ”Self-Immolation” av Malcolm W. Browne

Det vi ser i bilder er ved første øyekast det vi direkte vil se, og hvordan vi som individer tolker bilder. Det vi registrerer er ikke alltid forenlig med bildenes egentlig betydning. Derfor skiller vi mellom denotativ beskrivelse og konnotativ beskrivelse i analysen av bildet vi har valgt oss ut. På denne måten ser vi først på bildet med et objektivt overblikk og beskriver hva vi som betrakter bildet ser. Dette kan bidra til å skape konflikt mot bildets egentlige betydning, og fotografens hensikt med hva bildet var ment til å formidle. Det finnes bilder som kan bety noe for en person, og noe annet for en annen.

Denotativ beskrivelse

I 1963 introduserte Polaroid sin fargefilm [2], så vi kan tro bildet er tatt før den tid. Vi gjør oss også en mening om dette på grunn av bildets sterke effekter; vi ser det er flammer som kommer opp i bildets senter, som er i fokus. Hadde det bildet vært tatt i dag ville en god varmeeffekt, for å kjenne flammenes glødende hete, vært å bruke farge i fotografiet. Bildet er i svart-hvitt og er ikke av skarp kvalitet. Bilen i det venstre hjørnet er også av gammeldags karakter (det finnes jo veteraner som fortsatt kjører rundt i slike, og på blant annet Cuba er disse bilene det eneste de har tatt vare på fra amerikansk historie), men vi får altså tidlige anelser om at bildet er tatt noen år tilbake i tid. Til høyre i bildet skimter vi en gruppe mennesker med lange, lyse plagg slynget om seg, bak røyken fra flammene. Gruppen utgjør en stor masse, de samler seg om en begivenhet: begivenheten som skjer i senter av bildet. Der sitter en rakrygget mann, midt i flammehavet. For vårt vedkommende måtte vi se flere ganger for å oppfatte at det faktisk var et menneske som brant. Dette fordi man i utgangspunktet ikke forventer at det er det man skal se etter. I dag finnes en rekke fotografier ute i mediene, og ingen ting vil vel overraske oss eller forbause oss. Men siden fotografiet er gammelt hadde vi absolutt ikke forventet at vi skulle oppdage en brennende mann midt i synsfeltet vårt. Ut i fra bildet kan vi ikke se at han uttrykker noen slags form for smerte da han sitter der. Da vi så på historien bak bildet viste det seg at mannen på bildet satt i lotusstillingen, en buddhistisk form for sittestilling ved meditasjon. Vi skimter også en kanne som ligger i bakgrunnen til venstre i bildet, som det kan være brenselsvæske i. Mannens navn var Thích Quảng Đức.

Konnotativ beskrivelse

Thích Quảng Đức ble født i 1928 i Vietnam. Han levde sine år som Mahâyâna-munk, som er en av tre hovedretninger innenfor buddhismen. Dette trossamfunnet har som mål å gi mennesket en gjenfødelse til det gode liv, slik som Buddha, buddhismens opphavsmann, var et godt forbilde på for å gjennomføre nettopp dette. Đức var svært troende og brukte store deler av sitt liv for å spre buddhismens budskap om et bedre liv uten vold, med mer tolerante og medfølende mennesker.[3] Han kjempet for rettferdighet og hadde flere ganger politisk engasjement i saker som demokrati, pluralisme, nasjonal forsoning og ikke minst trosfrihet. Ngô Đình Diệm Jean Baptiste undertrykte buddhismen til fordel for den katolske minoriteten og USA, og utnevnte seg selv som president i sin egen republikk i Vietnam. Han ble vanæret av mange av sine borgere, særlig den buddhistiske opposisjonen som utgjorde hele 70 – 90 % av befolkningen. Da til og med USA snudde ryggen til presidentens brutale maktutøvelse, så det ikke lyst ut for presidentens fremtid. Også Đức involverte seg sterkt i protestene mot Diệm. 11. Juni 1963 laget Mahâyâna-munken historie da han, midt i de travleste gatene i byen Ho Chi Minh City, tidligere Saigon, tente på og brant seg selv til døde i protest mot Presidentens regime i Sør-Vietnam. Med en voldsom mengde disiplin kunne han uten en mine forlate denne verden for sin tro. Bildet uttrykker en viss ro samtidig som flammene slynger seg rundt kroppen til munken. De dramatiske flammene er en sterk kontrast til munkens beherskelse over sin egen smerte, og ikke minst sin egen tro.

Thích Quảng Đức etterlatet seg disse ordene etter sin død:

“Before closing my eyes and moving towards the vision of the Buddha, I respectfully plead to President Ngo Dinh Diem to take a mind of compassion towards the people of the nation and implement religious equality to maintain the strength of the homeland eternally. I call the venerables, reverends, members of the sangha and the lay Buddhists to organise in solidarity to make sacrifices to protect Buddhism.” [4]

Presidenten trakk seg fra sin posisjon allerede fire måneder etter protesten. I et statskupp ledet av CIA samme år, ble presidenten henrettet av Kennedys armé. Kanskje Diệm  innerst inne visste at dette var det siste nådestøtet før presidenten selv skulle få kjenne smaken av døden på egen kropp? Oppgjøret mot Diệm utviklet seg etter hvert til en borgerkrig mellom Sør- og Nord-Vietnam, før andre styrker rykket til og resulterte i selveste Vietnamkrigen hvor nærmere tre millioner vietnamesere og 59 000 amerikanere døde.[5] Det hører også med til historien at også flere andre munker etterfulgt av Đức, valgte å la seg brenne til døde for sin religion og tro, ikke bare som en fysisk krigshandling.

Bildet sier oss også en hel del om valgene fotografen tok den dagen det ble tatt. Her ser vi et tydelig etisk dilemma fotografen måtte ta stilling til, skulle han redde et liv, eller skulle han ved å publisere bildet opplyse om den interne krigen mellom opposisjonene, og kanskje redde flere liv av den grunn. Beslutningen hans gjorde at han tok over tre filmruller i løpet av hele seansen! Historien hevder at fotografen Malcolm W. Browne slet med tankene over hendelsen i ettertid.

Malcolm W. Browne  fra USA var blant annet tidligere nyhetsanker i Associated Press i Baltimore frem til 1961 og har også fått med seg ”George Polk Award” for sin interesse og grundighet for gravende journalistikk. Han er nok mest kjent for sin Pulitzer-pris i 1964, året etter hans fotografi ”Self-immolation” av den brennende munken Thích Quảng Đức ble tatt.

Bandet ”Rage Against the Machine” (RAM) brukte dette bildet på coveret til sitt debut album i 1992. RAM er meget politisk engasjert i samfunnsdebatten, og så sitt snitt til å bruke et så kjent kunstverk til å vekke oppmerksomheten mot en krigføring som holder på den dag i dag. Bandet er kjent for sine politiske og revolusjonerende tekster i produksjonene sine .[6] Selvmordsforsøk er et kjent begrep i alle verdensdeler, og dette bildet vil sannsynligvis følge historien, og synliggjøre og bevisstgjøre andre menneskers oppfatning av religion og ulike trossamfunn. Budskapet i bildet sier oss noe om hvor viktig og betydningsfull en religion er for mange, og at man bør ha respekt for hverandres tro og kultur. Ytringsfriheten kommer klart til sin fulle rett her, om ikke i en alt for stor grad…

”Self-Immolation” har vekket stor oppsikt, ikke minst da hendelsen skjedde, men også i ettertid. Bildets tittel er svært beskrivende, direkte oversatt betyr det at en setter fyr på seg selv, spesielt som en form for protest mot noe.[7]

Formanalyse

I vår kultur vil vi normalt sett lese fra øverst til venstre på en side for så å la blikket falle diagonalt mot høyre i bildet. Synsvinkelen er tatt fra vertikalaksen til en ståendes persons synsfelt, normalperspektiv. Senter av bildet, munken med flammene rundt seg, betegner vi som det primære bildeområdet. Det sekundære bildeområdet er bilen, menneskene og omgivelsene rundt. Det sekundære blir sett på som mindre viktig i hovedbudskapet av fotografiet, men samtidig er det med på å sette hele sinnsstemningen til motivet. Bildet hadde ikke vært det samme hvis munken hadde sittet alene uten noen mennesker eller gjenstander rundt seg, så selv om vi snakker om to forskjellige bildeområder er de ikke forenlige hver for seg. Da vil bildet miste sin helhet.

Det sekundære bildeområdet vekker samtidig en nysgjerrighet, og man lar blikket falle diagonalt mot hovedområdet i bildet, altså til det primære bildeområdet hvor vi får se den brennende munken. Ilden som omkranser munken symboliserer dramatikk og vi oppfatter dette derfor som den primære kilden til kunnskapen vi kan tilegne oss ut fra bildet.

Ved å ha en normal synsvinkel på bildet, vil ikke dybdeaksen komme så fremtredene frem, og komposisjonen i bildet er forholdsvis enkelt satt sammen. Det kan også bety at bildet ble tatt uten å bli komponert på forhånd, men tatt der og da i øyeblikket. Fotografen har stått forholdsvis langt unna for å ta bildet, dette kan ha sin naturlige årsak til at flammene skapte en enorm varme, og at det ikke var fysisk mulig å komme nærmere motivet. ”Bilder sier mer enn tusen ord” er et godt uttrykk som vi ser gjort i praksis her. Varmen og alle menneskene som samler seg rundt hovedmotivet skaper en tilstand i tilværelsen som gjør at man forstår hvorfor bildet ble komponert på akkurat den måten.

Fotografiet viser en tre lags struktur, med hovedmotivet i forgrunnen, menneskene mellom og bygninger og andre elementer i bakgrunnen, noe som gir en tredimensjonal struktur. Lyset er med på å medvirke til å skape denne dybden i bildet, et naturlig lysskjær som faller inn fra venstre sidevinkel, og vi ser det er solen og ingen kunstig lyskilde som skaper denne lyssettingen. Den (per dags dato) dårlige kvaliteten på bildet og svart-hvitt-tonene gjør at lyset også får en diffus overgang mellom elementene i bildet.

Kontrastene i bildet fremheves av flammene som stuper ut fra munkens kropp, det er til syvende og sist det bildet vi sitter igjen med etter en slik analyse…

Kilder

1)
http://www.worldpressphoto.org/index.php?option=com_photogallery&task=view&id=170&Itemid=115&bandwidth=low tatt ut 2/10-09

2)
http://digitalfoto.hib.no/index.php?op=ViewArticle&articleId=34&blogId=4 tatt ut 2/10-09

3)
http://www.snl.no/Buddha tatt ut 2/10-09

4)

http://en.wikipedia.org/wiki/Th%C3%ADch_Qu%E1%BA%A3ng_%C4%90%E1%BB%A9c
tatt ut 2/10-09

5)
http://www.snl.no/Vietnam/historie tatt ut 2/10-09

6)
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.popartuk.com/g/l/lgpp0268%2Brage-against-the-machine-burning-buddhist-monk-poster.jpg&imgrefurl=http://www.popartuk.com/music/rage-against-the-machine/rage-against-the-machine-pp0268-poster.asp&usg=__5Qaj8BnmUcFqj_-VbfpKEn1lTWI=&h=423&w=301&sz=75&hl=no&start=18&sig2=llnVUq7_uXsRsLDK-JcoTQ&um=1&tbnid=rYJJ69TXGDIpjM:&tbnh=126&tbnw=90&prev=/images%3Fq%3Drage%2Bagainst%2Bthe%2Bmachine%26hl%3Dno%26client%3Dfirefox-a%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26sa%3DN%26um%3D1&ei=c7DDSq_CAoi7jAeu4PHJBA tatt ut 2/10-09

7)
http://en.wiktionary.org/wiki/self-immolation tatt ut 2/10-09


[1] http://www.worldpressphoto.org/index.php?option=com_photogallery&task=view&id=170&Itemid=115&bandwidth=low

 

[2] http://digitalfoto.hib.no/index.php?op=ViewArticle&articleId=34&blogId=4

[3] http://www.snl.no/Buddha

[4] http://en.wikipedia.org/wiki/Th%C3%ADch_Qu%E1%BA%A3ng_%C4%90%E1%BB%A9c

[5] http://www.snl.no/Vietnam/historie

[6] http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.popartuk.com/g/l/lgpp0268%2Brage-against-the-machine-burning-buddhist-monk-poster.jpg&imgrefurl=http://www.popartuk.com/music/rage-against-the-machine/rage-against-the-machine-pp0268-poster.asp&usg=__5Qaj8BnmUcFqj_-VbfpKEn1lTWI=&h=423&w=301&sz=75&hl=no&start=18&sig2=llnVUq7_uXsRsLDK-JcoTQ&um=1&tbnid=rYJJ69TXGDIpjM:&tbnh=126&tbnw=90&prev=/images%3Fq%3Drage%2Bagainst%2Bthe%2Bmachine%26hl%3Dno%26client%3Dfirefox-a%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26sa%3DN%26um%3D1&ei=c7DDSq_CAoi7jAeu4PHJBA

[7] http://en.wiktionary.org/wiki/self-immolation