Denne “Bildeanalysen” er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Høsten 2008

Analyse av bildet” Refugees in the Korem Camp, Ethiopia. 1984” 

Fotograf Sabastião Salgado

Hit –  Digital bildebehandling 2008

Dato: 14.11.08

Innledning

Dette er ikke et bilde du henger midt i stua for å gjøre stua mere trendy.  Det er heller ikke et bilde du kan nyte sammen med en kopp te. Bildet til Sebastião Salgado kunne hatt et merke ved seg der det stod: Advarsel – bør bare sees på dersom du ikke er redd for å innse at livet ofte deler ut kortene urettferdig.

Så hvorfor valgte vi dette bildet?

Fordi bildet tvinger deg til å gjøre deg opp en mening, enten det er positivt eller negativt.  Fordi fotografiet rører noe ved følelsene våre, enten det er skyldfølelse, tristhet eller glede. Salgado lar oss få dette glimtet av en verden som for oss er ukjent. Han lar oss møte mennesker som lever i en annen kultur, med en annen tro og som har en helt annen historie.

Når vi skulle jobbe med dette bildet kom vi over mange av Salgado sine bilder. Bilder av sult, vold, ødeleggelse, men også bilder av glede og overgivelse. Vi lærte at Salgadio virkelig ønsker å si noe med bildene sine og at han vil vi skal se menneskene og deres skjebne, på godt og på ondt. Salgado er opptatt av å se landskapet og menneskene han skulle fotografere og han kritiserte andre fotografer som kom i sine biler, tok bilder og dro igjen. Han mente det ikke ga dem det riktige bildet. Salgado sa at: «The picture is not made by the photographer, the picture is more good or less good in function of the relationship that you have with the people you photograph.»

Om Sebastião Salgado:


Sebastião Salgado (f.1944) er kjent som en av verdens dyktigste dokumentarfotografer. Før han begynte som fotograf arbeidet han som økonom i Den Internasjonale Kaffeorganisasjonen og det var i forbindelse med arbeid for Verdensbanken at han første gang kom til de sultherjede områdene i Afrika. Her fikk han ved selvsyn se hvilke konsekvenser den globaliserte økonomien hadde for utviklingslandene. Han begynte å arbeide som profesjonell fotograf i 1973.

Salgado bruker tid med menneskene han fotografer og jakter ikke på de mest sensasjonelle bildene som mange reportere. Alle hans bilder er i sort/hvitt. Han arbeider uten moderne kamerateknologi – med naturlig lyssetting, enkel linse og ingen zoom.

Salgado har siden slutten av 70 tallet tatt symbolfylte bilder i svarthvitt. Salgado sier at bildene hans ikke gir noen svar, men at han håper at flere mennesker skal «become truly concerned about what is going on in the world.»

Om flyktningeleiren i Korem:

Korem hadde en av de tidligste flyktningeleirene i 1984-85 under hungersnøden i Etiopia. Frem til mars 1984 lå dødstallene i leiren  på under 100 per måned, men fra oktober 1984 skjøt dødstallene i været og toppet 100 per dag. En natt kom det busser og trucks, og militære med pisker og stokker tvangsflyttet over 600 mennesker. Familier ble splittet. Dette første til at over 10000 mennesker flyktet i løpet av neste dag i frykt for gjentagelse.

Salgado er like aktuell i dag – i 2007 laget han en serie bilder av kaffe arbeidere fra India, Guatemala, Ethiopia og Brazil. Målet med prosjektet var å lede folks oppmerksomhet til opprinnelsen  til den populære drikken.

Han har vunnet mange priser for sitt arbeid – og hans bilder har vært utstilt i mange store gallerier og kunstmuseer.

BILDEANALYSE

DENOTATIV BESKRIVELSE
en registrering av det alle kan se

Bildet er tatt med ørkenen og fjell som bakgrunn. Naturen ser vill, tørr og øde ut. Fjellene bak er skarpe og sammen med mørke skyer gir de et dramatisk inntrykk. Bildet er sort/hvitt. I forgrunnen, litt til høyre, ser vi tre mennesker. En mann og to barn. De er inntullet i tepper, så vi ser kun ansiktene deres. De ser alvorlige ut. De tre hovedpersonene er på vei mot oss, mot høyre i bildet, og vi får derfor inntrykk av at de er på vei mot noe. Det minste barnet er i front og kommer veldig nær oss. Han har slått blikket ned og lyset faller på halve ansiktet hans. Ansiktet til mannen og det største barnet er delvis i skyggen, og teppet dekker deler av ansiktene deres. De ser rett mot oss. I bakgrunnen til venstre, står en skikkelse med ryggen til oss og ser tilbake mot fjellene. Personen er inntullet i tepper og er barbent.

Formalanalyse

Komposisjonen bygger på mange prinsipp; ”det er som å stave, skriftspråket blir forståelig først når man har lært å lese” (Bo Bergstrøm)

format, utsnitt og bildets deler

Formatet er valgt som rektangulært og liggende. Alle format har en iboende energi som skapes av forskjellen mellom høyde og bredde. Jo større forskjellen er, dess mer energi. Det rektangulære formatet er derfor i følge Bergstrøm det formatet som best tiltrekker betrakterens øyne. Det liggende formatet gir et åpent og rolig inntrykk. Det skaper sidebevegelse i blikket, som oppleves naturlig. Selve formatet er også innenfor det Gylne snitt, ”Det skjønne formatet”. Utsnittet er en kombinasjon av halvtotalt og nærbilde. Det minste barnet foran fremstår som nært, men vi ser likevel noe av miljøet rundt og hele personen i bakgrunnen. Dette gir oss både nærhet og intimitet, men likevel en oversikt over hvor vi befinner oss. Salgado har kuttet toppen av hodet til mannen, dette er også et virkemiddel for å gi større inntrykk av nærhet. Det er brukt normalperspektiv i bildet– rett på, noe som gjør bildet enda mer realistisk og nært. Vi kan dele bildet inn i tre flater basert på elementenes nærhet. Fremst i bildet (forgrunnen) ser vi en gruppe på tre mennesker som alle er vendt mot fotografen. Lengst bak i bildet er det ørkenen, fjell og skyer (bakgrunn). Mellom naturen og gruppen på tre, står det en person som utgjør en flate mellom disse elementene (mellomgrunn).

lyset

Lyset i et bilde er veldig viktig for uttrykket. Det kan fotografen bruke til å modellere frem former og stemninger. Lyskilden i dette bildet er naturlig lys som ser ut til å komme fra solen inn fra venstre side i bildet. Det direkte lyset gir sterke skygger og bygger opp en dramatisk stemning. Sidelyset er velegnet til å fremheve former, og motivets detaljer kommer klart frem. Det er en del skyer – så lyset er litt ujevnt. Deler av bildet er derfor mer dust. Personene i bildet har både egenskygge og slagskygge – noe som skaper liv og dybde. Det gjør også bildet mer dystert og dramatisk. Siden dette er et fotografi, er skygger og lyse partier naturlige og ekte. Da bildet er sort/hvitt blir de veldig tydelige. Det er stor kontrast mellom de lyseste og mørkeste partiene i bildet.

symmetri/asymmetri, the rule of thirds, gylne snitt og kontraster

Komposisjonen er asymmetrisk, der hovedfokuset ligger til høyre i bildet. Likevel balanserer bildet godt. Mannens hode kan kanskje føles litt tungt over til høyre. Det er stort, ligger høyt i bildet og har mørk kulør. Nå man i tillegg vet at høyre side har større tyngde i seg selv på grunn av leseretning, ville man tro bildet ville bli for tungt på høyre side. Det som motvirker dette er de massive, mørke fjellene og de mørke skyene som ligger på venstre side og balanserer elementene på høyre side. Personen som også står på venstre side, fanger oppmerksomheten ganske snart etter hovedpersonene – og skaper ikke minst nysgjerrighet – og bidrar også til denne balansen. Himmelen er også lysere bak mannens hode og opphever således litt av det tunge mørke elementet som hodet hans utgjør. Mørke flater så høyt oppe i bildet kan være med på å gi en dyster og tung følelse.  Asymmetri kan forsterke følelse av dramatikk og uro i komposisjoner.  I forhold til det vi vet om primært- og sekundært bildeområde, er egentlig komposisjonen litt merkelig. I det øvre venstre hjørne ligger det primære bildeområdet, og blikket vil automastisk søke dit først. Der finner vi himmel og ville fjell. Videre vil blikket gå diagonalt ned mot høyre hjørne der vi finner det sekundære bildeområdet – som her er hovedmotivet. Det vil si – det er det yngste og nærmeste barnet som ligger nærmest dette feltet. Mannen befinner seg for høyt oppe.  Denne diagonale linjen blikket oftest vil søke, er motsatt av diagonalen framannens hode i høyre øvre hjørne, ned til kvinnen i bakgrunnen i venstre nedre hjørne.

I letingen etter en passende asymmetrisk komposisjon kan en tredjedelsinndeling av bildet være til hjelp.

”The rule of the thirds” innebærer at man deler formatet inn i tredeler. Bildets hovedmotiv kan plasseres i et av kryssene, eller man kan fylle tredelene slik at kontraster mellom større og mindre partier skapes. Alle ansiktene i Salgados bilde fanges inn i hver sin del i en slik tredeling. På denne måten skapes det kontraster mellom de ulike delene i bildet. Personen lengst fremme i bildet har hodet inne i ett av kryssene i det gyldne snitt, sammen med mannens skulder. Personen til venstre bak ligger veldig nært linjene i det gyldne snitt, mens personen lengst bak er også lengst vekk fra krysset.

Kontraster i bilder tiltrekker øyet vårt. Et kraftfullt og dominant element gir oss startpunktet i bildet, og kontrastene kan orientere betrakteren videre i bildet slik fotografen vil. Lyskontrast ser vi i lyset rundt mannens hode og skyggen i mannens ansikt. Den lyse flaten oppfattes raskt av øyet og fører oss mot mannens mørke ansikt, som gir oss en litt dyster og tung følelse.  Antallskontrast finner vi i gruppen på tre mennesker, som alle er vendt mot oss, og som danner en enhet, mot den fjerde personen som vender seg vekk fra oss. Motivkontrast kommer til uttrykk i menneskenes alder i bildet, den unge gutten mot den mye eldre mannen bak, og de tunge skyene, mot det lette lyset rundt mannen.  Vi kan også si at landskapet bak virker enormt og øde i kontrast til disse fire menneskene inntullet i tepper i forgrunnen. Flatekontrastene finner vi i plasseringen av motivtyngden. Gruppen på tre er plassert lengst til høyre i bildet og det gir liv og spenning i bildet. Horisontens plassering, som er i øvre del av bildet, vil her formidle et inntrykk av ro, men også av pessimisme. Fargekontrast i bildet gis her i fotografiets sort/hvitt fremstilling. Denne mangelen på farger i bildet understreker det øde landskapet og enkeltheten i bildet. Det fremhever lys og skygge på en spesiell måte og understreker stemningen. Det kan også gi deg en følelse av å se et kunstverk mer enn et ”vanlig” fotografi – fordi virkeligheten ikke er uten farger. Spenning som kontrast i bildet får vi ved å se på menneskenes runde former, mot fjellenes spisse kanter. Vi kan også se på forholdene mellom den høye store mannen og den lille gutten lengst frem i bildet, eller mot personen som har vendt seg vekk fra oss. Jorden menneskene står på er mørk mot det skarpe lyset bak mannen.

bevegelse, linje og dybde

De fleste bilder har en iboende bevegelse. Bildeelementene tar med seg betrakteren i en retning. Bildet til Salgado er først og fremst horisontalt orientert, og det forsterkes av det liggende formatet. Linjen som går langs bunnen av fjellet fra venstre side og mot høyre er tilnærmet horisontal. Dette gir fornemmelse av ro. Den vertikale bevegelsen i bildet er menneskene. Denne oppfattes som mer dynamisk og levende enn den horisontale bevegelsen.

En bildebevegelse mot høyre, slik som med de tre personene i forgrunnen, oppleves som rettet fremover. Den fjerde personen i bakgrunnen har bevegelsen mot venstre, noe som kan oppfattes som strevende bakover. De tre hodene danner en trekant som drar blikket fra det lille barnet nærmest, opp til faren og videre ned til det andre barnet som er lengst unna. Det er også en større trekant som går fra hodet til kvinnen i bakgrunnen, til farens hode og ned til det nærmeste barnet. Man kan også tenke seg en tredje enda større trekant som forsvinner ut av bildet ved å følge blikkretningen til kvinne. Alle trekantene blir stående på spissen, noe som oftest vil uttrykke en urolig og vaklende. Dette motvirkes av bildets liggende format som kan være med å skape ro, stillhet, hvile, harmoni osv.  Personene inntullet i disse teppene fremstår også nesten som kjegler – så vi finner flere trekant former gjentatt i bildet. Det er flere ting som skaper bevegelse i bildet. De tre personene i forgrunnen er alle på vei i samme retning. De er i bevegelse på vei mot høyre og ut av bildet. Som motbevegelse til dette oppfatter jeg blikkretningen til kvinne i bakgrunnen. Ellers kunne bildet fort bli ubalansert eller gi en følelse av å lede oppmerksomheten ut av bildet. Av dybdekjennetegn finner vi mange. Det første er overlapping. De tre personene i forgrunnen overlapper hverandre og gir dermed inntrykk av rom mellom dem. Vi finner også diagonal bevegelse fra høyre side oppe (mannens hode) og ned til personen på venstre side nede. Dette skaper enda et rom vi tenker vi kan gå inn i – og som også fortsetter utenfor bildet på venstre side. Dette gir også bevegelse i bildet og gir kraft og styrke til komposisjonen. Vi finner også en annen diagonal linje fra nede i venstre side til midt på bildet helt til høyre. Det er høyden disse menneskene står på. Det skaper dybde innover den andre veien – opp og bakover mot høyre. To diagonaler i motsatt retning slik som dette balanserer hverandre. Rommet skapes også ved gradienter der kjente former som i dette bildet er mennesker, har ulik størrelse etter hvor nært de er oss. Personen bak er veldig mye mindre enn de tre foran i bildet. I tverraksen er hovedmotivet trukket til høyre. I dybdeaksen kommer vi veldig tett på de tre nærmeste personene – mens den fjerde i bakgrunnen ligger et stykke unna (sentralperspektiv). Et bilde er lettere å ta inn i dersom et nært element er plassert på høyre side slik som her. Bildet vil da virke mer åpent.

Konnotativ beskrivelse

Ikonografisk analyse

Ikonografi (fra gresk, ”å skrive med bilder”) og ikonologi er en del av kunsthistorien som tar for seg kunstverkets mening. Hva handler bildet om? Fortolker det en tekst? Siterer det andre bilder? Bruk av symboler? Motivets opprinnelse, utbredelse og utforming. Begrepene Ikonografi og Ikonologi kommer fra en analysemodell utviklet av Erwin Panofsky og var en reaksjon på den sterke fokuseringen på stil, som var vanlig i kunsthistorien. Panofsky delte ikonografi i tre nivåer; det pre-ikonografiske nivået, den ikonografiske analysen, og det ikonologiske.

I denne delen av oppgaven vil vi gå nærmere inn på vår tolkingen av Salgados bilde. Begrepet Konnotativ analyse beskrives slik i boka ”Mediedesign, bilde – tekst – lyd”: ”Et bilde har alltid en konnotativ sammenheng (kontekst) som rommer mer enn det vi rent objektivt kan beskrive i en denotativ analyse (se tidligere avsnitt om dette). Konteksten kan vi se som todelt:

  1. Den konkrete sammenhengen bildet står i – supplerende tekst, hvilket medium bildet står i osv.
  2. Den konteksten vi som betraktere bringer med oss – livserfaring, situasjon og kulturell bakgrunn.

Den konkrete sammenhengen bildet står i


Refugees in the Korem Camp. Ethiopia, 1984” er et av flere fotografier i en serie som beskriver forholdene i Tsjad, Etiopia, Mali og Sudan under sultkatastrofen i 1984 – 85. Bildet er bl.a forsidefoto på Sebastião Salgado bok “Sahel: The End of the Road“.
Deler av inntekten av denne boken gis til organisasjonen «Leger uten grenser».

Hensikten med bildeserien var å bringe verdens oppmerksomhet til det forferdelige som var i ferd med å skje på Afrikas horn.

Den konteksten vi som betraktere bringer med oss

For Salgado var det viktig å få frem at sult var et globalt problem.  I Sahel regionen tok han bilder av mennesker i nød og fattigdom på flukt fra krigens grusomme handlinger.  I vårt bilde ser vi mennesker lik monumentale statuer, innhyllet i pledd. En kropp som ikke lenger kan varme i varmen. En kropp uten næring. Utsultede, slitne og på vei til en himmel etter et helvete. Sult, hvordan ser den ut? Sult ser ut som mannen som sulter, skrev Salgado.

Da vi er en gruppe på tre personer, alle med forskjellige individuelle erfaringer, men med felles kulturell bakgrunn ble våre tolkninger både forskjellige og sammenfallende.

Hva handler bildet om? Hva ser vi?

Det merkelige med dette bildet, er at det er både dramatikk og ro over på samme tid. Siden vi kjenner historien blir det mer dramatisk – ellers kunne det blitt tolket ganske annerledes. Nå, 26 år etter at bildet ble tatt, vet vi hvilke forferdelige mennesker lidelse deler av den Etiopiske befolkningen ble utsatt for og det er i lys av dette vi tolker bildet.
Bildets troverdighet styrkes av det vi vet om fotografen og hans arbeidsmåter. Det oppfattes som et øyeblikksbilde, ikke oppstilt eller arrangert av fotografen.

·     Vi får medfølelse med disse menneskene, som vi nå vet at har forlatt alt de eier, der de bodde – for å komme til en flyktningeleir. Vi ønsker å beskytte barna, men også de voksne som vi føler blir hjelpeløse, uten mulighet til å hjelpe barna sine.
Slettelandet, øde og goldt gir inntrykk av at personene på bildet har gått langt.
Vi ser en gruppe mennesker/ en familie på flukt fra sitt hjem mot flyktningeleiren i Korem. Grunnen til at de må flykte fra hjemmet sitt kan være fordi avlingen sviktet og de ikke lenger hadde mat, men det kan også være at de ble drevet på flukt av bevæpnede grupper som opererte i området på den tiden. Forholdene rundt da bildet ble tatt gjør at vi umiddelbart føler smerte og fortvilelse. På bakgrunn av at vi alle har barn er det lett å identifisere seg med det vi velger å tro er en familie. Alle var enige om hvem faren og sønnen var, men den tredje personen i forgrunnen ble tolket hhv. som datter eller mor. Den fjerde personen, som står med ryggen til, kan være enten moren i familien eller en bestemor.
Kvinnen i bakgrunnen er den som virkelig gjør bildet spennende.  Hun ser ut til  å akkurat ha snudd seg fra oss, da vekten hviler på venstre fot og  kappen ser ut til å fortsatt å være i bevegelse mot venstre. Vi tenker  oss at hun har snudd seg for å ta farvel med det hun kommer fra. Vi  føler at hun når som helst vil snu seg mot oss igjen og bevege seg  etter de tre andre personene i bildet.
Kanskje det er siste gang de ser hjemmet/området der de har bodd hele livet. Kanskje et annet familiemedlem døde under flukten, døde av sult eller ble drept av opprørere eller andre bevæpnede grupper og at dette var grunnen til at de måtte flykte? Selv om denne personen tilhører gruppen gir den allikevel en følelse av total ensomhet – de er alle overlatt til seg selv.
Kvinnen oppfattes som mer mystisk og gåtefull fordi vi ikke ser ansiktet og kun må tenke oss til hvem det er og hva hun føler.

Gutten lengst frem i bildet ser ut til å være lei seg. Kan hende er han sulten eller sliten.  Miljøet rundt gir følelsen av at han trenger hjelp. De to menneskene rundt han ser også slitne ut. Alle elementer i bildet bygger opp under vår medfølelse for gutten. Ut fra arketyper kan vi fortsette fortolkningen av bildet og si at uskyld (representert ved gutten) trues og har behov for omsorg og beskyttelse

Faren i bildet er mye høyere, større enn de andre personene. Når vi ser på han får vi assosiasjoner til en Kristusfigur. Det lyse feltet som skyene danner rundt hodet hans gir figuren et nesten overjordisk preg. Den skarpe kontrasten mellom bakgrunnslys og det mørke ansiktet, med et utrolig intenst blikk, forsterker denne følelsen. Han er frelseren i familien, det er han som skal lede dem til tryggheten i leiren. Blikket han sender oss, via Salgados linse, er sterkt og stolt og med en verdighet som sier: ”Ja, dette er min familie”. Blikket gjør oss som betraktere ydmyke. Dette er en mann som tar ansvar for familiens liv og fremtid. Bildet kan også gi assosiasjoner til Moses som ledet Israel gjennom ørkenen mot et lovet land. Her vet vi noe om forholdene i Korem camp som gjør det hele enda tristere. Vår bakgrunn med en ”kristen oppdragelse” vil være vesentlig for våre assosiasjoner.

Den tredje personen i forgrunnen (datter/kone) betrakter oss også, men med en skyhet i blikket. Hva har disse menneskene opplevet som vi i Vesten aldri vil kunne forstå fullt ut?

Bildets punktum

I følge Bergström (s 143) blir betrakterens bilde til i det øyeblikket  en oppdager bildets punktum. Han beskriver det som et emosjonelt stikk som treffer og sårer betrakteren og som ofte vanskelig kan beskrives med ord.  I vårt bilde  opplever vi farens intense blikk som bildets punktum fordi verdigheten og stoltheten det utstråler  blir et  (for oss) paradoks, sett på bakgrunn av den forferdelige situasjonen  de befinner seg i.

KONTEKST

Bakgrunnen for bildet ”Refugees in the Korem Camp. Ethiopia, 1984” er den store hungerskatastrofen i Etiopia 1984 – 85.
I denne perioden var det to store, samtidige, sultkatastrofer i Etiopia. En i den nordlige delen, der Korem ligger og en i syd.

Mange hevder at den bakenforliggende årsaken til hungersnøden var kampene mellom det Etiopiske regimet og opprørsbevegelsene The Tigrayan People’s Liberation Front og Oromo Liberation Front, men den direkte årsaken var en langvarig tørke i området.
Det antatte dødstallet, forårsaket av sultkatastrofen var over en million mennesker.

Byen Korem ligger ligger i Tigray provinsen i det nordlige Ethiopia, på Afrikas Horn. (Bildet er fra Google Earth.)

Verden ble for alvor oppmerksom på det som skjedde etter at CBC reporter Brian Stewart sendte hjem en reportasje som bl.a ble vist på BBC. Denne dokumenterte i all sin gru hva som var i ferd med å skje i Etiopia.
Dette igjen resulterte i Band Aid prosjektet, et musikals samarbeid etter initiativ av Bob Geldof, der formålet var å vekke verdens oppmerksomhet og å samle inn penger til sultofrene via internasjonale hjelpeorganisasioner.

Videoer relatert til temaet

a) Alerting the world to Ethiopian famine
CBC reporter Brian Stewarts reportasje
“Maybe one of the most important and influential pieces of news ever broadcasted. According to Buerk’s autobiography it made the Australian pm weep in public and started a massive interantional aid operation (including the Live Aid concerts).”~ aagafu 0/

b) Report from Korem in Ethiopia on the effect of Western aid to help relieve famine

c) “We are the world” – USA for Africa

d)  “Do they know it’s Christmas” – Band Aid / Live Aid
Initiativet til sangen ble tatt av Bob Geldof etter at han hadde han hadde sett en dokumentarfilm av Michael Buerk om sultkatastrofen i Etiopia på BBC.

”Media activity in the West, along with the size of the crisis, led to the «Do They Know It’s Christmas?» charity single and the July 1985 concert Live Aid (raised $100m), which elevated the international profile of the famine and helped secure international aid”. ~ Wikipedia.org

Kilder:

http://www.klassekampen.no/30426/article/item/null

http://en.wikipedia.org/wiki/Korem :

http://www.teaching.quotidiana.org/sog/aboutss.html :

http://www.rogersandall.com/Spiked_Ethiopia_Appendix-A.php :

http://www.teaching.quotidiana.org/sog/ethiopia84/analysis.html :

www.kodak.com

www.Unicef.org

www.reuters.com

www.wikipedia.org

www.amazon.com

www.itnsource.com

www.youtube.com

www.teaching.quotidiana.org

www.googleearth.com

www.myspace.com (Sebastião Salgado)

Stein Holmboe Erichsen, Mediedesign 3.0, kap. 10

Gunnar Dambolt, Blikk for bilder

Arne Marius Samuelsen, Formidling av kunst. Kap. 6