Denne “Reklameanalysen” er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Høsten 2009

Reklameanalyse, oppgave 5

Digital Mediedesign, Høgskolen i Telemark

Høsten 2009

Grafisk Design

Innledning

Valg av analysemateriale, metode og avgrensning

Vi har valgt å analysere en reklame produsert av det oslobaserte grafiske kollektivet LOS&CO. ( HYPERLINK «http://www.losco.no/category/radio-norge» http://www.losco.no/category/radio-norge).

Reklamen er i en serie på to bilder som er plassert i den trykte pressen i disse dager (sommer og høst  20009) med det passende navnet ”Under Cover”. Vi har valgt å analysere den trykte reklamen «Camping» fra denne kampanjen. På reklamefirmaets hjemmeside ble produktet presentert den 11.09.09.

Bildet består av et fotografi og en tekstboks.

Firmaet LOS&CO ble startet i 2008 av personer med erfaring fra næringslivet og kommunkasjonsbransjen.

Vår erfaring er at vellykkede kommunikasjons- eller reklameoppdrag kjennetegnes ved å kombinere virkemidler som massemedier, events, redaksjonell omtale og involvering av målgruppen. Våre arbeidsmodeller gjenspeiler dette, og vi jobber for de fleste av våre kunder med en helhetlig tilnærming til hva som gir suksess – fra innsikt og strategi til praktisk utførelse.

Parallelt med et strategisk tyngdepunkt har byrået spisskompetanse innen utvikling av design, konsepter og kampanjer for både rene kommersielle aktører, offentlige instanser og interesseorganisasjoner.

Filosofi: LOS&CO driver med kommersialisering av ideer. Det betyr blant annet at vi hjelper kundene våre med å realisere forretningsideen deres.Vi tilbyr konseptualisering, en helhetlig tankegang og forståelse for hva som skal til for å lykkes.

LOS&CO tror på en holistisk tilnærming til en oppgave eller utfordring innen kommunikasjon og marketing. Vi leverer alt fra strategi til taktisk kommunikasjon.

( HYPERLINK «http://www.losco.no» http://www.losco.no)

Vi har valgt å legge en tolkning på reklamen, som følger den rammen som er satt av studieplassen (v. Morteza Amari, 2009). Dette analyseverktøyet består av en innledning, en hoveddel og en avslutning, og vi holder oss til denne disposisjonen. Vi avgrenser oss fra å se denne reklamen som en del av en større markedsføringsprofil, fordi vi ønsker størst mulig fokus på denne spesifikke reklames virkemidler og tolkning.

Grunnen til at vi fant nettopp denne reklamen interessant, er at den er morsom, den fikk oss ganske enkelt til å le.  Det inngår mange grafiske elementer i reklamen, og den virker derfor i tillegg som et velegnet analysemateriale.

Målgruppe

Å tiltrekke seg lyttere som passer med Radio Norges profil, er nødvendig for radiokanalen i forbindelse med å få de livsnødvendige reklameinntekter som er grunnlaget for

radiokanalens drift. Det er et litt diffust segment, men interessen for musikk som strekker seg bakover i tid, i stedet for å være på forkant eller avantgardistisk, er i hvert fall et kjennetegn. Dette utelukker de helt unge fra målgruppen, og man må anta at aldersgruppen i høyere grad er konsentrert blant de 30-55 årige, som husker noe av den musikken, som var engang. Målgruppens sammensetning kan ellers være ganske variert med hensyn til yrke og interesseområder.

Nedenstående er opplysninger fra da radiokanalen ble lansert tilbake i 2008.

Radio Norge økte sin markedsandel med ett prosentpoeng til 5,8 prosent i sin første uke. Det ga en uttelling på 546 000 lyttere etter første uke på lufta.

– Tallene viser vel først og fremst at vi treffer godt i målgruppen 30 år og oppover, og det er der vi har sagt at vi skal treffe. Over 70 prosent av lytterne befinner seg i denne målgruppen, sier Bente Klemetsdal fra SSB Radio Norge.                                                                               (http://www.kampagne.com/medier/article235421.ece)

I oktober 2009 så lyttertallene slik ut:

Ugetallene er tre gange så høje for Radio Norge som Kanal 24 havde på en normal uge. I gennemsnit havde Radio Norge 726.000 daglige lyttere i uge 41. Det svarer til 18, 1 pct. af lytterne, oplyser Kampanje.                 (http://www.radionyt.com/artikel/default.asp?id=15393)

Produktet

Radio Norge er en relativ nyetablert bedrift som har slogan ”Variert musikk fra de siste fire tiår”. De startet opp 21.april 2008 og tok over frekvensen til Kanal24. Kanalen satser på en sterk og tydelig musikkprofil. Den har 9 programmer og sender nyheter hver halve time.

Logoen deres som er rosa ser ut til å være en modernisering av et rosemalingsmønster. Den brukes sammen med natur i andre sammenhenger, så radiokanalen ser ut til å ville profilere seg som urnorsk og moderne.

Hensikten med denne reklamen er å manifestere Radio Norge som en merkevare. Det er ikke et spesielt program eller en programvert som fremheves her, men hele kanalens

profil. Hensikten er å vekke nysgjerrighet hos den type mennesker som kunne tenkes å lytte til kanalen, samt å forsikre dem som allerede lytter at produktet holder sin linje og kvalitet.

Hoveddel

Hovedbilde

Reklamen består nesten utelukkende av bilder. Reklamen er bygget opp av et bakgrunnsbilde med fem LP-covers satt inn. I nederste, høyre hjørne er en tekstboks med informasjon om produktet samt logo for Radio Norge satt inn. Bildet består av mange elementer. I reklameringsøyemed er dette en fordel, da bildet kan deles opp og brukes som vignetter. Kampanjen består av flere bilder hvor det karakteristiske trekket med albumene foran ansiktene gjør at man gjenkjenner kampanjens stil med en gang.

Beskrivelse av bildet

Bildet består av fem personer på noe som ser ut som en campingplass. Det spesielle med situasjonen er at hovedpersonene i bildet holder kjente platealbum foran sine egne ansikt.

Musikken som er presentert på bildet er:

Kurt Nielsens Push Push fra 2007. Navnet på albumet er også navnet på singelen som kom ut i sammenheng med utgivelsen av albumet, altså den mest populære sangen.

Bruce Springsteens The River fra 1980. Norgesvennens hits på dette albumet er nettopp The River samt låta Hungry Heart

Eurythmics Touch fra 1983, hvor David Bowie låta Fame fra 1975 og Here comes the rain again ble de absolutt mest spilte.

David Bowies Pin Ups fra 1973. Album uten egentlige hits.

The Eagles’ Hotel California fra 1976. Både New Kid in Town og Hotel California toppet den amerikanske Billboard Hot 100.

Bakgrunnen

Man har valgt en location som ser temmelig uberørt ut av at det holdes foto-shoot. Bakerst i bildet ser man himmelen, neste lag er en by, men ingen storby. Vi ser bolighus og noen blokker. Foran dette igjen er det litt skog. Deretter kommer vi til bildet som scenen utspiller seg i. Vi befinner oss i en gresshelling. Diagonalt over bildet går en grusvei, ellers er gresset kun dekket av biler/campingvogner og modellene i forgrunnen.

Man ser tydelig to campingbiler og en bil med campingvogn. En person står utenfor campingvognen med ryggen vendt mot oss. Ved denne personen er det tre tomme campingstoler. Campingplassen er omkranset av mørkere grønne trær. Den naturlige lyskilde (solen) ser ut til å være plassert i høyre side av bildet.

Forgrunnssituasjonen

Fem modeller er i en stilisert grillsituasjon. Tre modeller sitter omkring et typisk utebord av typen litt rustet og med mulighet for parasoll. På bordet er det diverse måltidseffekter; tallerkener,  glass med Cola, sprøstekt løk og ketchup og sennep fra Idun (mild type), tomme plastbeholdere, plastbestikk. Man har pyntet bordet med en rosa potteplante. Under bordet står en CD-spiller.  På grillen ligger fem pølser, to svidde og tre uferdige.

Hele situasjonen i forgrunnen er svært typisk norsk; grilling av pølser på campingplass. De fleste vil nok kjenne seg igjen og har mest sannsynlig en eller flere ganger vært med på noe lignende. Det hele er en familiær situasjon med norsk natur, camping og pølsegrilling. Noen oppfatter dette som en litt «harry» situasjon, særlig urbane mennesker. Men de fleste av Norges befolkning har nok hyggelige minner fra en slik opplevelse.

Modellene

Mannen med Springsteen-album har på seg en skjorte som er lik i mønsteret og åpnet likt som skjorten til Bruce. Håret kan man se over coveret. Ansiktet til Bruce er mye større enn det virkelighetens modell er. Mannen holder sitt eget album og Bowie-albumet. Mannen står nærmest fotografen av modellene.

De to modellene som blir en del av Bowie-albumet sitter ved bordet. Mannen er iført utvasket sort dongeribukse, kvinnen har på seg en blå kjole og har rødlakkerte tånegler. Hun sitter i en lettere henslengt positur med knærne sammen, føttene litt fra hverandre.

Den neste modellen fra venstre er en med Kurt Nilsen-album. Han holder albumet ganske langt foran seg med en hånd og holder en grillpølse i den andre. Han har sorte klar på seg og lyst hår som passer med bildet av Nilsen, proporsjonene passer.

Modellen til høyre i bildet er iført dongeribukse med hvitt belte, han har på seg altfor store clogs av den typen som kokker og trailersjåfører er særlig glad i å gå med. Mannen har litt mage, og denne er godt tilvokst med hår. En hånd fra utsiden av bildet holdet Eurythmics-albumet.

Albumet med bygninger og landskap, Hotel California av The Eagles har opplyst bakgrunn som ser ut som sollys. Det henger i en tråd og svever – som en ørn, kanskje. Byen i bakgrunnen er blitt redigert bort for at hotellet på albumet skal komme til sin rett i bildet.

Komposisjon

Linjer i bildet

Det er mange linjer i bildet, bakerst ser man tregrensen mot himmelen, under denne en bygrense, så kommer en ny rad med skog. Disse linjene er relativt horisontale.

Grusveien bak modellene danner en stigende linje mot høyre. Bilene lager en horisontal linje litt over midtlinjen, som nesten rekker helt over bildet. Denne linjen blir imidlertid utfylt i høyre side av bakgrunnen i albumet Touch.

De tre albumene på venstre side danner en dalende linje mot høyre, den linjen ”ender” i grillen samt Radio Norges lille tekstboks og legger stor vekt i bildet her. Dette blir understreket av møblementets hvite linjer som strekker seg mot den hvite bakgrunnen til tekstboksen. Det at modellene/albumene ser rett på oss, bortsett fra Kurt Nilsen som ser ned til høyre, understreker også denne linjen mot logoen.

Geometriske figurer

Vi mener modellene er plassert i en elliptisk form, med de ytterkant av de lange sidene i Springsteen og Lennox. Bordet er en klar sirkel. Vi mener å kunne finne en trekant mellom albumene. Firkanter er det mange av pga albumene.

Dybde

Bildet er oppbygget i fire nivåer dybdemessig. Det bakerste nivå er utsikten, horisonten og byen som ligger noe utenfor rekkevidde. Situasjonen er altså plassert litt ute på landet. Nivå 2 er området med bobiler og campingvogner, hvor det til og med ser ut til å være en person som ikke er en del av reklamen. Det 3. nivå er der hvor personene sitter og står. Det siste og 4. nivå, som også er plassert inn foran personene og landskapet er de fem LP-coverne. Beskueren avdekker bildet lag for lag.

Det blir på en måte en kjendiseffekt (autoritetsargument i retorikken eller testimonial i reklameverdenen) i bildene av kjendisene. Det er gjenkjennelseseffekt som trekker blikket til seg. Og det virker som om kjendisene sier seg god for denne reklamen og radiokanalen. På den måte er det kunstnerne selv, som fungerer som testimonials (vitensbyrd). Kroppene bak LP’ene er statiske personer (uten ansikt), men de fire av dem har front imot oss, virker som om de henvender seg direkte til oss gjennom kunstneransiktene. Det er derfor kunstnerne, som blir avsender av budskapet ”Din favorittmusikk”.

To av bildets elementer, det flygende albumet og (m)Annie Lennox, har mye luft omkring seg, noe som fremhever motivet. Å plassere den morsomme manne-kvinnen der i bildet blir som et utropstegn, man vier nettopp dette elementet i bildet stor oppmerksomhet. Fire av albumene er omtrent like store, mens ett er mye mindre. Dette er det eneste som ikke portretterer et menneske.

Bevegelse i bildet

Bildene på reklamen er så godt som fullstendig statiske. Det er ingen bevegelse å spore i bildene, Ingen trær som lener seg opp i vinden, ingen flagg som blafrer, ingen personer som vinker eller annet som kunne gi en følelse av bevegelse. Faktisk så står de bare der. Selv om mannen bak Eurythmics coveret har inntatt en litt mer aktiv/aggressiv positur, så motsiger den myke magen og hans halvhvilende benstilling, at han på noen måte er i aktivitet.

Til tross for at bildet er solid festet ved hjelp av beskjæring og bildets lagmessige oppbygning, er det samtidig også det siste laget (tidligere benevnt som nivå 4) som sørger for en viss dynamikk i bildet. Dette har å gjøre med, at det er hender alle plasser. Førstemann holder frem to hender forrest i bildet, fjerde mann har sin ene hånd oppe for å holde på coveret, og femte manns egne hender er knyttet sammen i en symbolikk på styrke, samtidig med en hånd kommer inn fra høyre i bildet og holder dette cover opp foran femtemann. Det er klart, at det er en begrenset tidsperiode og det går an å holde

opp noe foran ansiktet på denne måten. Det tilføyer bildet litt dynamisk spenning. Dette tek seg ut som et stilleben, hvor alt er arrangert og holdt på plass. Et øyeblikksbilde, hvor verden står stille.

Det gylne snitt

Det gylne snitt fungerer, ifølge Lise Gotfresen, som en ubevisst trang til å avkode bildet i en bestemt retning. Det strekker seg fra øverste venstre hjørne til nederste høyre hjørne i forholdet 3:5. Hvis man ser det gylne snitts proporsjoner i dette bilde vil man se, at Springsteen inviterer oss inn i bildet.

Venstre side av et bilde kan tradisjonelt romme tyngre elementer enn høyre side og det er også tilfellet i dette bilde. Bowie og Kurt Nilsen er fint plassert i det gylne snitt, mens Annie Lennox i øverste høyre hjørne ikke er plassert klassisk i forhold til det gylne snitt. Men hun tiltrekker seg oppmerksomheten på andre måter. Hun fremstår på hvit bakkgrunn mot bakgrunnens grønne trær, hun har rødt (oransje) hår, som stort sett er komplementærfarge til det grønne og hennes maskuline kropp inntar en litt aggressiv og provoserende positur, som her fremstår som bildets mest komiske element. Hun blir med andre ord ikke oversett. Element som er lettest å overse, er LP-coveret til The Eagles som er plassert i et helt annet lag i bildet. Det er plassert i 1. nivå, hvor landskapet strekker seg ut. Det er ingen personer på dette coveret, men mørkt landskap med palmer, et rosa bygg og turkis neon-tekst i høyre hjørne. Det passer fint inn i fargene i dette bildet, og blir på en måte den liten overraskelse som det er gøy å finne. Nederst i bildets høyre hjørne harmonerer plasseringen av logoen med det gylne snittet. Teksten vil bli lest samtidig med avkodningen av logoen, pga plasseringen og den begrensede mengde tekst. Samtidig er tekstens virkning forsterket av den rosa fargen.

Bildets tyngde ligger da i venstre side, selv om det er flest elementer i midten av bildet. I høyre side tipper bildet oss litt ut, ikke minst pga den hjelpende hånden som kommer inn fra høyre. Denne hånden er også en morsom effekt ettersom man  kunne ha tatt bort

hånden (og de andre hender) digitalt, så er denne hånden med til å understreke det morsomme i reklamen.

Farger

Den mest dominerende fargen i bildet er grønn i mange sjatteringer (gress, trær). Nest mest pregende er hvitfargen (stoler/bord, campingvogner), dernest kommer diverse blåfarger (dongeribukser, kvinnens blå kjole matcher logoen på album X og logoen på The River). Det er detaljer i rød/rosa, mest tekst på album, men også små detaljer; leppene til Lennox, Idun ketchup. Fargen på blomsten på bordet er den samme som logoen til Radio Norge.

Den turkise er viktig få å binde sammen LP-covers (Springsteen og Eagles) og klærne til første og siste mann samt den sittende kvinne i kjole. På den måte blir blåfargen med på å ramme inn motivet. Men det er særlig den rosa fargen, som fremheves gjennom teksten på de to midterste LP-coverne, på blomsten på bordet og på teksten i tekstboksen, som er viktig for å få budskapet gjennom. Den rosa fargen går igjen i symbolet i logoen til Radio Norge og er derfor helt sentral for at leseren får informasjonen om produktet (Radio Norge) med seg.

Humor og lek

Dette bildet er jo mer enn noe annet vittig. De innsatte bilder samsvarer fullstendig med kroppsholdningen til modellene, og det gjør at det hele ser høyst virkelig ut, samtidig som det er unaturlig og urealistisk at Bruce Springsteen, David Bowie og Kurt Nilsen sitter sammen rundt et campingbord på en campingplass et sted i Norge og griller pølser og drikker brus.

Humor er et effektivt våpen i reklamekampanjer. Iblandt er det så effektivt, at det er vanskelig å styre effekten av humoren. Ifølge Claus Due, kan humoren i en annonse være så sterk, at den får annonsør og budskap til å forsvinne i latteren. Mange av de mest komiske kampanjer lider av den svakhet, at ingen husker annonsøren etterpå. I følge Claus Due bør man være oppmerksom på følgende:

Få produktet integrert i vitsen i størst mulig omfang.

Sørge for, at produkt og logo er veldig tydelige i annonsen.

La hele annonsen ha en identitet i layout og stil, så alene det forteller leseren, at det er dere som står bak.

Byrået bak denne annonse har vært ganske oppmerksom på alle disse tre overstående punktene. Produktet, som egentlig er et ganske ukonkret produkt, nemlig musikk fra årene som er gått, er konkretisert og veldig tydelig i form av de fem LP-covers med kjente artister. I tillegg er musikken er illustrert gjennom LP-covers, som selvsagt ikke lenger er den mest anvendte måten å produsere musikk på. Flere av LP’ene har artistnavn eller tittel fremhevet i rosa, som også er fargen til teksten i annonsen og symbolet for Radio Norge. Dette skaper en rød (rosa) tråd gjennom bildet til logoen. Produkt og logo er derfor veldig tydelig. Annonsens identitet er det bærende element. Et element av tiden som var engang, både musikkmessig og med hensyn til klær og plassering.

Selvfølgelig finnes det ting man aldri kan gjøre narr av. Det vil kunne bli misforstått, eller simpelthen være tabubelagt med f.eks. religion, rase, svakt stilte i samfunnet og konkurrenten (med mindre de er så store, at de er fredløse, så og si).

Men det er, ifølge Claus Due, helt i orden å gjøre narr av:

De sterke i samfunnet, det vil si de rike og de kjente

Offentlige personer; politikere, kongehuset, tv-folk mv.

Egen virksomhet og produkter

Oss selv – nordmenn, så lenge det altså er oss selv, som gjør det.

Det komiske og appellerende i annonsen understrekes av at vi ikke har sett ansiktene til personene som er på bildet. Det kunne være hvem som helst. Man leker i dette fotografiet med masker, barn elsker masker, vi bruker dem som voksne i ulike situasjoner. Beskueren av bildet opplever gleden ved gjenkjennelse av ansiktene, men kjenner samtidig den barnslige gleden ved maskerade.

Det vittigste elementet i denne reklamen er jo Annie Lennox med knyttenevene oppe og behåret toppmage!

Tekstboksen

Teksten ganske liten og den sitter på en ”tag”, som vaskemerket i klær, f.eks. et par olabukser. Nederste venstre hjørne krøller seg tilmed litt opp og øverst på midten er kanten tydelig slitt. Dette tyder på, at gjenstanden har vært brukt (vasket) mange ganger. Dette kan også minne om en slitt papirlapp.

Teksten består av en overskrift, en tekst i rosa, to stiplede tverrgående streker og en logo. De stiplete linjene skiller øverste og nederste felt, bakgrunnsfargen i tekstfeltet er hvit.

Tekstfeltet er høyrestilt med første ord fra midtlinjen. Bokstavene er i sort og rosa og korresponderer med fargene i logoen. Overskriften er i versaler og etter ordene ”DIN FAVORITTMUSIKK” står oppfordringen ”Hør variert musikk som …” i rosa. Denne teksten er også skrevet i versaler, samme font, men i mindre størrelse. Det er primært fargen på teksten som gjør denne mer lesbar.

Det er på disse få linjene brukt hele fem forskjellige fontstørrelser og fonten har to forskjellige farger. Dette understreker budskapet om variasjon, et ord som for øvrig blir

brukt to ganger i teksten på totalt 37 ord. Halvparten av tekstmassen er artistnavn. Det viktigste står i store størrelser ”DIN FAVORITTMUSIKK” og navnet på radiokanalen. Men det mangler til gjengjeld andre typer brukeropplysninger, som f.eks. radiofrekvensen.

I forhold til det gylne snittet er logoen plassert klassisk, mens det er noe mer utradisjonelt å plassere all tekst i reklamen, både overskrift og brødtekst, på samme plass.

Samspill mellom bilde og tekst

Ofte vil en reklame benytte seg av forskjellige virkemidler for å virke smart og overbevisende. Denne reklamen er sterkt selvironisk og humoristisk. Den blir en slags ”antihelt” av en reklame. Det komiske fremkommer av kontrastene, som når den unge Springsteen fra 1981 er en eldre fyr i ternet skjorte og ikke for smarte bukser, og når den androgyne Annie Lennox i et bilde med seksuelle undertoner er satt sammen med en litt utrimmet mann med myk mage.

De personene på bildet som forbrukeren skal identifisere seg med er alt annet enn smarte og moderne. De ser ikke ut til å være iført moteriktige klær, deres feriemål er en campingplass. De spiser uinspirert og billig mat (pølser) og møblene på bildet ser ganske billige, slitte og brukte ut. Bildet harmonerer med teksten på den måte, at blant ”Din favorittmusikk” er det ganske mye som er ganske godt brukt, men det er allikevel god musikk. Parallellen til bildet er – at det er kvaliteten som teller. Uansett hvor gamle vi er, og hvordan vi ser ut utenpå, så kan vår musikksmak fortsatt være god og velkvalifisert.

Generelt

Det er en godt gjennomtenkt reklame, hvor det er god sammenheng mellom fargevalg, motiver og signaler. Humoren kommer til uttrykk helt uten ord, og det er få som ikke får poengene med seg. Om de husker produktet er vanskelig å avgjøre. Logoen er ikke veldig

fremhevet, tross plasseringen og fargen med gjenkjennelseselementet. For den gruppen av mennesker som føler seg truffet av humoren og som liker musikken, vil det være naturlig å lete etter produktet.

Det krever mot å avgrense sin målgruppe. Men det lykkes fint i denne reklame. Vi opplever denne reklamen som vellykket, fordi humoren virker kjærlig og inkluderende. Det selvironiske elementet er ikke harskt eller morskt, og det legitimerer en ”gammel” musikksmak som noe annet enn et spørsmål om ikke å holde seg oppdatert, eller ikke å kunne følge med på alt det nye. Her er man blant venner, hvor kvalitet i musikk og mennesker ikke kommer til uttrykk gjennom ungdom eller smartness, men gjennom kvalitet. Dette identifikasjonselementet kan også appellere til en yngre målgruppe.

Konklusjon

Denne reklamen spiller som vist ovenfor på mange strenger; den er humoristisk, har en livlig palett, den er oppbygget med mye liv og viser ”det folkelige”. Samtidig er den stilig og bevisst. Man bruker en del klisjeer om det folkelige, men utført på en spenstig, humoristisk og selvironisk måte. Reklamen er veldig ”nå”, med sterke kontraster og farger, og samtidig veldig original. Vi mener, at denne reklamen rammer sin målgruppe godt og i det store og hele virker det som om den lykkes med sitt merkevarebudskap.

Kilder:

http//:www.losco.no

http://www.kampagne.com/medier/article235421.ece

http://www.radionyt.com/artikel/default.asp?id=15393

Erichsen, Stein Holmboe, Mediedesign 3.0, GAN Forlag, Oslo: 2006

Kim Pedersen & Henrik Birkvig, Grundbog i grafisk design, 1. udgave, 1994

Lise Gotfredsen, Billedets formsprog, 3. udgave, C.E.C. Gad, 1989

Claus Due, Annoncer der virker, 1. udgave, Børsen, 2000

17