Oppgave 5, Bildeanalyse

14.09.2009

Innledning

Oppmuntret av oppgaveteksten som åpnet for å finne et hvilket som helst bilde som vi kunne analysere, gjorde jumpa-gruppa et slags felles søk på internett. Vi var samlet i grupperom på web, mens vi diskuterte oss frem til potensielle bildekandidater til bruk i oppgaven. De fleste av oss fattet interesse for bildet «Watching the Fireworks» av amatørfotografen Dean Ayres.

Takket være personene på bildet sine ekspressive ansikter, muligheten for en bred fortolkning og de åpenbare formalestetiske trekkene i bildet er dette et bilde som egner seg godt til en analyse. Vi ønsket å finne et bilde som var tydelig nok til at vi kunne koble det til pensumlitteraturen vår, både for å trene på bruk av pensum i praksis, og for lettere å kunne ha en dialog i gruppa om bildet, uten å være avhengige av å enes om altfor vage slutninger.

Takket være Dean Ayres’ interesse for å dele informasjon om bildet på nettstedet det ligger, fikk vi også nok bakgrunnsinformasjon til å få eliminert vekk vurderinger tatt ut av løse lufta. Vi visste altså noe om bildet i det vi ga oss i kast med analysen, samtidig som det såvidt oss bekjent ikke har vært analysert på denne måten før. Dermed hadde vi ikke noe tidligere materiale å støtte oss til eller stjele fra. Dette så vi som en åpenbar fordel, ettersom man ved å velge motiv som allerede er gjennomanalysert ofte risikerer å bruke dette materialet inn i egen analyse (bevisst eller underbevisst).

«Watching the Fireworks» er et ikke-komponert øyeblikksbilde, som likevel åpner for mye fortolkning. Via internett har det blitt kjent for en god del mennesker, og for litt siden også blitt  brukt som platecover for et belgisk band. Denne litt eksotiske bakgrunnshistorien om amatørfotografen som oppdages på internett kun i kraft av et godt fotografi appellerte også til gruppa da vi valgte å benytte dette bildet som analyseobjekt.

«WATCHING THE FIREWORKS»
Fotograf: Dean Ayres

Bildeanalyse

1.1       Beskrivelse

På dette bildet blir blikket vårt fanget opp av damen som gaper. Fjeset hennes uttrykker noe man ikke kan beskrive, der hun står i folkemengden med to små barn. Fokuset er på de tre, og de forskjellige blikkretningene gjør at det blir stor bevegelse i bildet. Jenta til venstre er plassert i Det Gylne Snitt, og ser opp mot det som foregår, hun blir holdt fast av den eldre damen, men gutten er presset nærmere henne, så nærme at hodet hans forsvinner inn i skjerfet hennes. Damen har blikkretningen motsatt vei av barna, og folkemengden, og det kan se ut som hun er bekymret om vi tolker blikket hennes. Fargene er ganske monotone, men brytes opp av den rosa hetta som dukker opp nede på midten, og det røde skjerfet til damen lengre bak i bildet. Det tyder også på at det er på den kalde delen av året, da mange er godt kledd, med bl.a tjukke jakker, skjerf og luer. Symmetrien i bildet ligger på et av beina til trekanten som dannes av de tre i fokus. Figuren heller mot venstre, men pga. blikkretningen til damen så kan vi si at hun trekker bildet til høyre. Man blir en smule forvirret av hva som foregår, fordi damen i kåpe bak trioen det er fokus på, kan se meget redd ut, mens hun med briller lengre bak, ser veldig oppspilt ut og det virker som hun gleder seg over noe. Det er også en mann lengre bak som tar et bilde eller filmer hendelsen. De ulike uttrykkene i folkenes ansikter gjør at bildet åpner for mange fortolkninger av hva for en situasjon det kan være tatt i.

1.2       Formanalyse/komposisjon

Bildet er nesten kvadratisk. Forskjellen mellom høyden og bredden i et bilde er med på skape energi til motivet. Selv om dette bildet er kvadratisk oppleves det likevel som dramatisk og med mye energi. Dette gjør at vi kommer nært inn på menneskene i bildet og deres ansiktsuttrykk.

1.2.1       Synsvinkel

Hvilket perspektiv som er brukt har betydning for hvordan bildet oppleves. Dette bildet er tatt med et normalperspektiv.[1] Dette gjør at betrakteren er på lik linje med de som er blitt avbildet, noe som gjør at vi får en nøytral holdning til personene vi forholder oss til. Bildet er midtstilt. Ansiktene til personene i forgrunnen kan som tidligere nevnt ses som en trekantformasjon.
Motivet er av en folkemengde der avstanden til menneskene varierer. Vi ser både nærbilde av mennesker der ansiktsuttrykk og trekk kommer tydelig fram, og mennesker med større avstand fra linsen. Variasjonen i avstanden til folkemengden, gjør at vi kan dele bildet i tre deler. De tre personene nærmest vil være i forgrunnen, mens bildet videre kan deles i mellomgrunn for menneskene som opptrer som nokså skarpe, men som ikke er i fokus. Menneskene helt bakerst utgjør bakgrunnen i bildet. Disse er diffuse og er i tilegg røykbelagt, noe som gjør at de virker enda lengre unna.

1.2.2       Lysvirkning

”Å fotografere er å «male med lys». Bruk av lys og skygge er en virkningsfull måte å fremheve noe på. Kontraster mellom lys og mørke brukes både til å skape spenning og til å markere.”[2] Lyskilden i bildet kommer fra naturlig lys. Været er gjerne overskyet, for lyset er ikke alt for sterkt. Lyset kommer en tanke fra venstre, men nokså rettvinklet ovenfra og ned. Dette synes ved at menneskene har skyggepartier under haken og nesen. Overgangene mellom de lyse og mørke feltene i ansiktene er glidende uten store kontraster. Det er klærne som skaper det største skillet mellom lyst og mørkt.

Lyset framkommer varierende på grunn av røyken som har lagt seg blant folkemengden. Noen deler er derfor skarpe, andre deler er duse. Fotografen har menneskene nærmest kamera i fokus. Bakover i bildet blir menneskene mer og mer diffuse, og dette forsterkes av røyken.

1.2.3       Tredimensjonale kjennetegn

De tredimensjonale virkemidlene i bildet er flere. Menneskemassen vil naturlig nok overlappe hverandre, noe som skaper dybde.  I bildet blir menneskene bakover i bildet gradvis mindre, dette forsterker avstanden. Luftperspektivet er tydelig, men forsterkes nok også av røyken fra rakettene. Et luftperspektiv er en blålig-hvit atmosfære som kommer mellom øyet og det som avbildes. Menneskene vil derfor bli mer og mer blålig og diffus når avstanden fra linsa eller øyet øker.[3]

1.2.4      Rom/ dybde

Med på å skape en følelse av rom og dybde i bildet er oppbyggingen av lagene med mennesker. Lyset, skyggene og tåken vi ser, gjør at det skapes et rom og gir mye dybde for den som ser på bildet.

Det at menneskene ligger i flere lag er også med på å skape dybde i bildet. Ved at menneskene i «tredjelaget» forsvinner i det fjerne, mens vi kommer tett innpå våre tre hovedpersoner i det fremste laget har vi holdepunkter for å si at dette bildet har et tydelig dybdeperspektiv.

Skygge og fokus er også variabler som er med på å skape rom og dybde i bildet. Ved at det røde hettekledde hodet som kommer først er ute av fokus, trer menneskene som er i fokus desto tydeligere frem. Og bakover i lagene forsvinner fokus mer og mer.  Uten skygger og fokus ville bildet blitt opplevd mye mer todimensjonalt og nærmest dybdeløst, mens det nå er slik at vi blir dratt inn i bildet.

1.3       Historiske opplysninger

Fotgrafiet «Watching the Fireworks» er tatt av Dean Ayres. Bildet ble vi oppmerksomme på via bildedelings-tjenesten http://www.flickr.com. Denne nettsiden er en av verdens største bildesamlinger på nett. På Flickr er det en rekke fotografer, profesjonelle, semi-profesjonelle og amatører, som deler bildene sine med andre.

«Watching the Fireworks» er fotografert under den kinesiske nyttårsfeiringen på Leicester Square i London, England i 2007. Informasjonen som Ayres har tilgjengeliggjort om seg selv på sin Flickr-profil gir ikke inntrykk av han er profesjonell fotograf, men at han er svært interessert i faget. Fotografen kommenterer selv «Watching the Fireworks» på Flickr:

«It was a lucky capture. A gap opened up in the crowd. I saw the expression on the woman’s face, took a couple of steps towards her, and realised that if I went any closer I would distract her. So I zoomed in as close as my lens would allow and fired off a few shots. I’ve cropped the image quite hard to isolate the central family group. The shot I took a second later didn’t have the girl with the pink hood in the foreground, but the woman’s face had changed, and the photo doesn’t have the same dynamism.»[4]

«Watching the Fireworks» i sin opprinnelige, ikke-beskårne form, er å finne på albumomslaget til  «Monza» av det belgiske bandet Monza. Dette kom som et resultat av Ayers’ tilgjengeliggjøring på Flickr.

1.4       Ikonografisk analyse/innholdsanalyse

Fotografen har i dette bildet fanget et øyeblikk som kommer til uttrykk gjennom ansiktene til folkemengden som er til stede. Selve bildet forteller lite om hva som faktisk skjer, det er heller et portrett av reaksjonen til menneskene i situasjonen og deres reaksjon på begivenheten. Som vi har vært inne på, er det merkelige med dette bildet at stemningen er vanskelig å begripe ved første øyekast. En kan ikke avgjøre om det er en positiv eller negativ hendelse. Den gråhårede kvinnen i forgrunnen som holder godt rundt de to barna, minner om en beskyttende gest. Utrykket i ansiktet hennes er vrient å fortolke, hun kan enten være engasjert eller opprømt. Kvinnen bak henne kan vise tegn til engstelse ettersom hun holder kåpen foran nesen og ser brydd ut. Ved nærmere ettersyn kan en fornemme at menneskene snarere er fascinerte enn redde. En blanding av frykt og forventning. I bakgrunnen skimter man flere folk som smiler og en person tar bilder.

Personene i forgrunnen er altså utslagsgivende for hva slags følelse en får av førsteinntrykket. Bildet ser ut til å være tatt med hurtighet. Fotografen snur seg vekk fra selve begivenheten og retter heller kameraet mot folkemengden. Det kan hende at bildet er tatt med telelinse, men det er lite trolig med tanke på fokushøyden. Med andre ord virker det som fotografen er like deltakende som resten av menneskene.

1.5       Kontekstanalyse

Bildet viser relasjoner mellom mennesker og hvordan de interagerer med hverandre i respons på en situasjon/begivenhet. Det som skaper spenning i bildet er hvordan personene i for- og mellomgrunnen oppfatter øyeblikket, samtidig som selve begivenheten er skjult. Følelsesuttrykkene til menneskene i fokus kan en kjenne igjen fra billedkunsten, med henblikk på bildene til Caravaggio og Rembrandt. I deres bilder som: ”The anatomy lesson of Dr. Tolp” av Rembrandt og ”The calling of Saint-Matthew” av Caravaggio, ser man at personene i bildet samhandler med hverandre som en reaksjon på en hendelse. Dette viser betrakterne som individer og dermed kompleksiteten til situasjonen maleren eller fotografen portretterer.

Individene har altså forskjellige holdninger, gestikulasjoner og grimaser som reaksjon på samme scenario. Dersom menneskene i maleriet eller fotografiet er reelle personer kan også denne teknikken også manifistere de involverte parters mer skjulte holdning, en ofte subjektiv tilretteleggelse fra malerens side. Et godt eksempel på dette er Odd Nerdrums ”Mordet på Andreas Baader” og Da Vincis ”Den siste nattverden”.

Nå tror jeg ikke at det var kjente personer eller en historisk hendelse som fikk Dean Ayres til å ta dette bildet, men poenget ligger i kommunikasjonsnivået til de deltakende, der de både opptrer som en flokk og hver for seg.

Noe av det første som en i disse dager kan relatere til ”Watching the fireworks” er parallellene opp mot pressebildene fra 11 September og WTC. Med mesteparten av blikkene rettet oppover og en anelse av røyk som brer seg rundt folkemengden så er det kanskje ikke så rart.

Det finnes også en annen dimensjon av fortolkning i dette bildet som ligger i fiksjonens verden. Som i parallellene til 9/11, kan man også fornemme en viss likhet til de gamle monsterfilmene fra 50- og 60-tallet med Godzilla som den største suksessen. I trailerne og på filmplakatene til disse filmene var det ofte liknende bilder med et folkehav i et bymiljø som betraktet et eller annet faretruende med skrekkblandet fryd. Dem som er noe bevandret i tegneseriens univers tenker muligens også på den kjente: It’s a bird! It’s a plane! No, It’s Superman! På et personlig plan må jeg legge til at jeg med barnlig glede får assosiasjoner til barnebøkene ”Hvor er Willy?”.

Oppsummering

Det har vært interessant å analysere bildet «Watching the Fireworks». Én ting er at det alltid er givende å arbeide i gruppe, og samtidig krevende ettersom man skal komme fram til et samlet, felles produkt. En annen ting som har gjort det artig, er den friheten vi fikk for valg av motiv. «Watching the Fireworks» er et snapshot som er foreviget i løpet av varigheten på Ayers’ kamera sin lukkertid. Like etterpå hadde hele scenariet endret seg, og eventuelle fotolkninger av bilder tatt bare ett sekund etterpå, ville trolig sett helt annerledes ut enn denne vi har kommet frem til. Det er fascinerende å se hvordan Ayers’ sannsynligvis nokså trenede øye for fotografi har betydning. Når resultatet blir som «Watching the Fireworks» sitter vi igjen med et motiv som nærmest kan virke som en godt gjennomtenkt komposisjon fra fotografens side. Når vi likevel vet at det ikke er helt slik, gjør det noe med oss som skal analysere. Vi må tilnærme oss bildet på en annen måte enn om vi visste at dette var et studiofotografi der folks ansiktsuttrykk var nøye innstudert på forhånd. Den dynamikken som finnes i bildet vil neppe kunne gjenskapes like godt om det var regissert. Det er kanskje rett som man ofte hører; at virkeligheten faktisk er bedre enn fiksjonen.

Kilder

Aasgaard, Kristin. (2001) Form nr. 4, Kort om virkemidler i fotografi, (hentet 18.09.09), http://www.kunstogdesign.no/virkemid_foto.html

Danbolt, G. 2002, Blikk for bilder, Om tolkning og formidling avbilledkunst, Abstrakt forlag AS, Otta

Erichsen, Stein Holmboe (red.) 2009, Mediedesign 3.5, Gan Aschehoug, Oslo

Fjørtoft, Magnar. 2009, Digital fotografi i prakis, Abrakadabra forlag, Tingvoll


[1] Danbolt, 2002 s. 27

 

[2] http://www.kunstogdesign.no/virkemid_foto.html

[3] Danbolt, 2002 s. 35-38

[4] http://www.flickr.com/photos/deano/395730143/

 

Oppgave 5, Bildeanalyse

Jumpa-gruppa:

Alexander Myra Alvær, Jørgen Engebretsen,            Mari Kolgrov, Petter Von Krogh og Une Therese Haugan Susrud

14.09.2009

 

Tekstboks:



<!–[if supportFields]> TOC \o «1-3» \t «Overskrift 1;1» \h<![endif]–>

Innledning…………………………………………………………………………………………………………………… <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285298 \h <![endif]–>1<!–[if supportFields]> <![endif]–>

«WATCHING THE FIREWORKS»  Fotograf: Dean Ayres………………………………………………………….. <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285299 \h <![endif]–>2<!–[if supportFields]> <![endif]–>

Bildeanalyse………………………………………………………………………………………………………………… <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285300 \h <![endif]–>3<!–[if supportFields]> <![endif]–>

1.1 Beskrivelse……………………………………………………………………………………………………… <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285301 \h <![endif]–>3<!–[if supportFields]> <![endif]–>

1.2 Formanalyse/komposisjon………………………………………………………………………………… <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285302 \h <![endif]–>3<!–[if supportFields]> <![endif]–>

1.2.1 Synsvinkel………………………………………………………………………………………………….. <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285303 \h <![endif]–>4<!–[if supportFields]> <![endif]–>

1.2.2 Lysvirkning………………………………………………………………………………………………….. <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285304 \h <![endif]–>4<!–[if supportFields]> <![endif]–>

1.2.3 Tredimensjonale kjennetegn…………………………………………………………………………. <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285305 \h <![endif]–>5<!–[if supportFields]> <![endif]–>

1.2.4 Rom/ dybde………………………………………………………………………………………………… <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285306 \h <![endif]–>5<!–[if supportFields]> <![endif]–>

1.3 Historiske opplysninger…………………………………………………………………………………….. <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285307 \h <![endif]–>6<!–[if supportFields]> <![endif]–>

1.4 Ikonografisk analyse/innholdsanalyse…………………………………………………………………. <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285308 \h <![endif]–>7<!–[if supportFields]> <![endif]–>

1.5 Kontekstanalyse………………………………………………………………………………………………. <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285309 \h <![endif]–>8<!–[if supportFields]> <![endif]–>

Oppsummering…………………………………………………………………………………………………………… <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285310 \h <![endif]–>11<!–[if supportFields]> <![endif]–>

Kilder………………………………………………………………………………………………………………………… <!–[if supportFields]> PAGEREF _Toc242285311 \h <![endif]–>12<!–[if supportFields]> <![endif]–>

<!–[if supportFields]><![endif]–>



Innledning

 

Oppmuntret av oppgaveteksten som åpnet for å finne et hvilket som helst bilde som vi kunne analysere, gjorde jumpa-gruppa et slags felles søk på internett. Vi var samlet i grupperom på web, mens vi diskuterte oss frem til potensielle bildekandidater til bruk i oppgaven. De fleste av oss fattet interesse for bildet «Watching the Fireworks» av amatørfotografen Dean Ayres.

Takket være personene på bildet sine ekspressive ansikter, muligheten for en bred fortolkning og de åpenbare formalestetiske trekkene i bildet er dette et bilde som egner seg godt til en analyse. Vi ønsket å finne et bilde som var tydelig nok til at vi kunne koble det til pensumlitteraturen vår, både for å trene på bruk av pensum i praksis, og for lettere å kunne ha en dialog i gruppa om bildet, uten å være avhengige av å enes om altfor vage slutninger.

Takket være Dean Ayres’ interesse for å dele informasjon om bildet på nettstedet det ligger, fikk vi også nok bakgrunnsinformasjon til å få eliminert vekk vurderinger tatt ut av løse lufta. Vi visste altså noe om bildet i det vi ga oss i kast med analysen, samtidig som det såvidt oss bekjent ikke har vært analysert på denne måten før. Dermed hadde vi ikke noe tidligere materiale å støtte oss til eller stjele fra. Dette så vi som en åpenbar fordel, ettersom man ved å velge motiv som allerede er gjennomanalysert ofte risikerer å bruke dette materialet inn i egen analyse (bevisst eller underbevisst).

«Watching the Fireworks» er et ikke-komponert øyeblikksbilde, som likevel åpner for mye fortolkning. Via internett har det blitt kjent for en god del mennesker, og for litt siden også blitt  brukt som platecover for et belgisk band. Denne litt eksotiske bakgrunnshistorien om amatørfotografen som oppdages på internett kun i kraft av et godt fotografi appellerte også til gruppa da vi valgte å benytte dette bildet som analyseobjekt.

 

 

 

 

 

 

 

«WATCHING THE FIREWORKS»
Fotograf: Dean Ayres

Bildeanalyse

 

1.1 Beskrivelse

 

På dette bildet blir blikket vårt fanget opp av damen som gaper. Fjeset hennes uttrykker noe man ikke kan beskrive, der hun står i folkemengden med to små barn. Fokuset er på de tre, og de forskjellige blikkretningene gjør at det blir stor bevegelse i bildet. Jenta til venstre er plassert i Det Gylne Snitt, og ser opp mot det som foregår, hun blir holdt fast av den eldre damen, men gutten er presset nærmere henne, så nærme at hodet hans forsvinner inn i skjerfet hennes. Damen har blikkretningen motsatt vei av barna, og folkemengden, og det kan se ut som hun er bekymret om vi tolker blikket hennes. Fargene er ganske monotone, men brytes opp av den rosa hetta som dukker opp nede på midten, og det røde skjerfet til damen lengre bak i bildet. Det tyder også på at det er på den kalde delen av året, da mange er godt kledd, med bl.a tjukke jakker, skjerf og luer. Symmetrien i bildet ligger på et av beina til trekanten som dannes av de tre i fokus. Figuren heller mot venstre, men pga. blikkretningen til damen så kan vi si at hun trekker bildet til høyre. Man blir en smule forvirret av hva som foregår, fordi damen i kåpe bak trioen det er fokus på, kan se meget redd ut, mens hun med briller lengre bak, ser veldig oppspilt ut og det virker som hun gleder seg over noe. Det er også en mann lengre bak som tar et bilde eller filmer hendelsen. De ulike uttrykkene i folkenes ansikter gjør at bildet åpner for mange fortolkninger av hva for en situasjon det kan være tatt i.

1.2 Formanalyse/komposisjon

 

Bildet er nesten kvadratisk. Forskjellen mellom høyden og bredden i et bilde er med på skape energi til motivet. Selv om dette bildet er kvadratisk oppleves det likevel som dramatisk og med mye energi. Dette gjør at vi kommer nært inn på menneskene i bildet og deres ansiktsuttrykk.

1.2.1 Synsvinkel

 

Hvilket perspektiv som er brukt har betydning for hvordan bildet oppleves. Dette bildet er tatt med et normalperspektiv.[1] Dette gjør at betrakteren er på lik linje med de som er blitt avbildet, noe som gjør at vi får en nøytral holdning til personene vi forholder oss til. Bildet er midtstilt. Ansiktene til personene i forgrunnen kan som tidligere nevnt ses som en trekantformasjon.


Motivet er av en folkemengde der avstanden til menneskene varierer. Vi ser både nærbilde av mennesker der ansiktsuttrykk og trekk kommer tydelig fram, og mennesker med større avstand fra linsen. Variasjonen i avstanden til folkemengden, gjør at vi kan dele bildet i tre deler. De tre personene nærmest vil være i forgrunnen, mens bildet videre kan deles i mellomgrunn for menneskene som opptrer som nokså skarpe, men som ikke er i fokus. Menneskene helt bakerst utgjør bakgrunnen i bildet. Disse er diffuse og er i tilegg røykbelagt, noe som gjør at de virker enda lengre unna.

 

1.2.2 Lysvirkning

 

”Å fotografere er å «male med lys». Bruk av lys og skygge er en virkningsfull måte å fremheve noe på. Kontraster mellom lys og mørke brukes både til å skape spenning og til å markere.”[2] Lyskilden i bildet kommer fra naturlig lys. Været er gjerne overskyet, for lyset er ikke alt for sterkt. Lyset kommer en tanke fra venstre, men nokså rettvinklet ovenfra og ned. Dette synes ved at menneskene har skyggepartier under haken og nesen. Overgangene mellom de lyse og mørke feltene i ansiktene er glidende uten store kontraster. Det er klærne som skaper det største skillet mellom lyst og mørkt.

Lyset framkommer varierende på grunn av røyken som har lagt seg blant folkemengden. Noen deler er derfor skarpe, andre deler er duse. Fotografen har menneskene nærmest kamera i fokus. Bakover i bildet blir menneskene mer og mer diffuse, og dette forsterkes av røyken.

1.2.3 Tredimensjonale kjennetegn

 

De tredimensjonale virkemidlene i bildet er flere. Menneskemassen vil naturlig nok overlappe hverandre, noe som skaper dybde.  I bildet blir menneskene bakover i bildet gradvis mindre, dette forsterker avstanden. Luftperspektivet er tydelig, men forsterkes nok også av røyken fra rakettene. Et luftperspektiv er en blålig-hvit atmosfære som kommer mellom øyet og det som avbildes. Menneskene vil derfor bli mer og mer blålig og diffus når avstanden fra linsa eller øyet øker.[3]

 

1.2.4 Rom/ dybde

 

Med på å skape en følelse av rom og dybde i bildet er oppbyggingen av lagene med mennesker. Lyset, skyggene og tåken vi ser, gjør at det skapes et rom og gir mye dybde for den som ser på bildet.

Det at menneskene ligger i flere lag er også med på å skape dybde i bildet. Ved at menneskene i «tredjelaget» forsvinner i det fjerne, mens vi kommer tett innpå våre tre hovedpersoner i det fremste laget har vi holdepunkter for å si at dette bildet har et tydelig dybdeperspektiv.

Skygge og fokus er også variabler som er med på å skape rom og dybde i bildet. Ved at det røde hettekledde hodet som kommer først er ute av fokus, trer menneskene som er i fokus desto tydeligere frem. Og bakover i lagene forsvinner fokus mer og mer.  Uten skygger og fokus ville bildet blitt opplevd mye mer todimensjonalt og nærmest dybdeløst, mens det nå er slik at vi blir dratt inn i bildet.


1.3 Historiske opplysninger

 

Fotgrafiet «Watching the Fireworks» er tatt av Dean Ayres. Bildet ble vi oppmerksomme på via bildedelings-tjenesten http://www.flickr.com. Denne nettsiden er en av verdens største bildesamlinger på nett. På Flickr er det en rekke fotografer, profesjonelle, semi-profesjonelle og amatører, som deler bildene sine med andre.

«Watching the Fireworks» er fotografert under den kinesiske nyttårsfeiringen på Leicester Square i London, England i 2007. Informasjonen som Ayres har tilgjengeliggjort om seg selv på sin Flickr-profil gir ikke inntrykk av han er profesjonell fotograf, men at han er svært interessert i faget. Fotografen kommenterer selv «Watching the Fireworks» på Flickr:

«It was a lucky capture. A gap opened up in the crowd. I saw the expression on the woman’s face, took a couple of steps towards her, and realised that if I went any closer I would distract her. So I zoomed in as close as my lens would allow and fired off a few shots. I’ve cropped the image quite hard to isolate the central family group. The shot I took a second later didn’t have the girl with the pink hood in the foreground, but the woman’s face had changed, and the photo doesn’t have the same dynamism.»[4]

«Watching the Fireworks»som platecover.

Tekstboks:  «Watching the Fireworks»som platecover.

«Watching the Fireworks» i sin opprinnelige, ikke-beskårne form, er å finne på albumomslaget til  «Monza» av det belgiske bandet Monza. Dette kom som et resultat av Ayers’ tilgjengeliggjøring på Flickr.

1.4 Ikonografisk analyse/innholdsanalyse

 

Fotografen har i dette bildet fanget et øyeblikk som kommer til uttrykk gjennom ansiktene til folkemengden som er til stede. Selve bildet forteller lite om hva som faktisk skjer, det er heller et portrett av reaksjonen til menneskene i situasjonen og deres reaksjon på begivenheten. Som vi har vært inne på, er det merkelige med dette bildet at stemningen er vanskelig å begripe ved første øyekast. En kan ikke avgjøre om det er en positiv eller negativ hendelse. Den gråhårede kvinnen i forgrunnen som holder godt rundt de to barna, minner om en beskyttende gest. Utrykket i ansiktet hennes er vrient å fortolke, hun kan enten være engasjert eller opprømt. Kvinnen bak henne kan vise tegn til engstelse ettersom hun holder kåpen foran nesen og ser brydd ut. Ved nærmere ettersyn kan en fornemme at menneskene snarere er fascinerte enn redde. En blanding av frykt og forventning. I bakgrunnen skimter man flere folk som smiler og en person tar bilder.

Personene i forgrunnen er altså utslagsgivende for hva slags følelse en får av førsteinntrykket. Bildet ser ut til å være tatt med hurtighet. Fotografen snur seg vekk fra selve begivenheten og retter heller kameraet mot folkemengden. Det kan hende at bildet er tatt med telelinse, men det er lite trolig med tanke på fokushøyden. Med andre ord virker det som fotografen er like deltakende som resten av menneskene.

1.5 Kontekstanalyse

 

Bildet viser relasjoner mellom mennesker og hvordan de interagerer med hverandre i respons på en situasjon/begivenhet. Det som skaper spenning i bildet er hvordan personene i for- og mellomgrunnen oppfatter øyeblikket, samtidig som selve begivenheten er skjult. Følelsesuttrykkene til menneskene i fokus kan en kjenne igjen fra billedkunsten, med henblikk på bildene til Caravaggio og Rembrandt. I deres bilder som: ”The anatomy lesson of Dr. Tolp” av Rembrandt og ”The calling of Saint-Matthew” av Caravaggio, ser man at personene i bildet samhandler med hverandre som en reaksjon på en hendelse. Dette viser betrakterne som individer og dermed kompleksiteten til situasjonen maleren eller fotografen

portretterer.

”The anatomy lesson of Dr. Tolp”
av Rembrandt

«The calling of Saint-Matthew”
av Caravaggio

Tekstboks:  ”The anatomy lesson of Dr. Tolp”  av Rembrandt Tekstboks:  «The calling of Saint-Matthew”  av Caravaggio

Individene har altså forskjellige holdninger, gestikulasjoner og grimaser som reaksjon på samme scenario. Dersom menneskene i maleriet eller fotografiet er reelle personer kan også denne teknikken også manifistere de involverte parters mer skjulte holdning, en ofte subjektiv tilretteleggelse fra malerens side. Et godt eksempel på dette er Odd Nerdrums ”Mordet på Andreas Baader” og Da Vincis ”Den siste nattverden”.

Nå tror jeg ikke at det var kjente personer eller en historisk hendelse som fikk Dean Ayres til å ta dette bildet, men poenget ligger i kommunikasjonsnivået til de deltakende, der de både opptrer som en flokk og hver for seg.

Noe av det første som en i disse dager kan relatere til ”Watching the fireworks” er parallellene opp mot pressebildene fra 11 September og WTC. Med mesteparten av blikkene rettet oppover og en anelse av røyk som brer seg rundt folkemengden så er det kanskje ikke så rart.

Tekstboks:  Bilde fra 11.09.2001 (http://4.bp.blogspot.com/_femhrxbNtS0/Sqioyi0LXHI/AAAAAAAABdI/Tr_gCpw-A4o/s1600-h/7SeriesAP1MOAnnivOct11Gulnara_Samoilova.jpg)

Det finnes også en annen dimensjon av fortolkning i dette bildet som ligger i fiksjonens verden. Som i parallellene til 9/11, kan man også fornemme en viss likhet til de gamle monsterfilmene fra 50- og 60-tallet med Godzilla som den største suksessen. I trailerne og på filmplakatene til disse filmene var det ofte liknende bilder med et folkehav i et bymiljø som betraktet et eller annet faretruende med skrekkblandet fryd. Dem som er noe bevandret i tegneseriens univers tenker muligens også på den kjente: It’s a bird! It’s a plane! No, It’s Superman! På et personlig plan må jeg legge til at jeg med barnlig glede får assosiasjoner til barnebøkene ”Hvor er Willy?”.

 

Oppsummering

 

Det har vært interessant å analysere bildet «Watching the Fireworks». Én ting er at det alltid er givende å arbeide i gruppe, og samtidig krevende ettersom man skal komme fram til et samlet, felles produkt. En annen ting som har gjort det artig, er den friheten vi fikk for valg av motiv. «Watching the Fireworks» er et snapshot som er foreviget i løpet av varigheten på Ayers’ kamera sin lukkertid. Like etterpå hadde hele scenariet endret seg, og eventuelle fotolkninger av bilder tatt bare ett sekund etterpå, ville trolig sett helt annerledes ut enn denne vi har kommet frem til. Det er fascinerende å se hvordan Ayers’ sannsynligvis nokså trenede øye for fotografi har betydning. Når resultatet blir som «Watching the Fireworks» sitter vi igjen med et motiv som nærmest kan virke som en godt gjennomtenkt komposisjon fra fotografens side. Når vi likevel vet at det ikke er helt slik, gjør det noe med oss som skal analysere. Vi må tilnærme oss bildet på en annen måte enn om vi visste at dette var et studiofotografi der folks ansiktsuttrykk var nøye innstudert på forhånd. Den dynamikken som finnes i bildet vil neppe kunne gjenskapes like godt om det var regissert. Det er kanskje rett som man ofte hører; at virkeligheten faktisk er bedre enn fiksjonen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilder

Aasgaard, Kristin. (2001) Form nr. 4, Kort om virkemidler i fotografi, (hentet 18.09.09), http://www.kunstogdesign.no/virkemid_foto.html

 

Danbolt, G. 2002, Blikk for bilder, Om tolkning og formidling avbilledkunst, Abstrakt forlag AS, Otta

Erichsen, Stein Holmboe (red.) 2009, Mediedesign 3.5, Gan Aschehoug, Oslo

 

Fjørtoft, Magnar. 2009, Digital fotografi i prakis, Abrakadabra forlag, Tingvoll