Denne “Bildeanalysen” er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Høsten 2008

Bildeanalyse

Vi har valgt å analysere ”Årets bilde 2007”: ”Ali” av Caroline Drefvelin, frilans fotograf. Vi brukte analyseskjema I.

Denotativ beskrivelse

Beskrivelse av bildet:

  • En sint dame prater til en politimann i utkanten av bildet, hun er sint med både øyne og armer, ja med hele kroppen.
  • En skadet person ligger blødende på gresset. En lys dame lytter til den sinte damen med kroppen halvveis i situasjonen hos den skadde og med øynene og resten av kroppen i situasjonen hos den sinte damen.
  • To personer sitter nede ved og prøver å hjelpe eller få kontakt med den skadde. Begge ser direkte på den skadde. En holder den skadde rundt armen og en holder en hånd på brystkassen hans. Denne siste personen støtter hodet i sin andre hånd.
  • En politimann står i utkanten av bildet med hansker og lytter til den sinte damen mens han noterer. Han ser på blokken og ikke på noen av personene i gruppen.
  • En annen politimann står ved politibilen i bakgrunnen og virker ikke involvert, han telefonerer og har en viss nonchalanse over seg, muligens fordi han står med bena i kors.
  • Tre tilskuere er i utkant av bildet, det er bare en dame med bikini vi ser ansiktet på. Hun ser på noen utenfor bildet og virker også til å være opptatt av noe helt annet enn gruppen rundt den skadde og den sinte damen.
  • Vi ser to barn i bakgrunnen, en på sykkel og den andre stående på grusen/parkeringsplassen. Begge ser mot gruppen rundt den skadde.
  • Det ligger en veske på gresset ved siden av den skadde.
  • Bildet viser en ulykke i en park en sommer. Bildet er tatt i en by, det ser vi på husene i bakgrunnen.

Formanalyse

Bildet har et asymmetrisk tyngdepunkt nede i venstre hjørne. Det går klare linjer fra den sinte damen med hele kroppen i spenn i en diagonal opp til politimannens fjes både via blikket og armen hennes. Politimannen er en stopper i bildet med en stiv, urørlig positur helt ytterst i bildekanten.

Den andre politimannen som telefonerer skaper en diagonal i motsatt retning og bidrar til følelsen av kaos/uro i bildet.

Det er bevegelse fra den sinte damen til politimannen og videre ned til den skadde. Via den ene sittende damens hånd på brystet til den skadde går denne bevegelsen nesten i en sirkel for å understreke kaoset/handlingen i bildet.

Den sinte damen i bildet er plassert i henhold til det gylne snitt. Det er to, kanskje tre flater i bildet. Først har vi nesten lysende grønt gress i forgrunnen og så går det over til en lysere flate med grus eller asfalt som avsluttes med en repetisjon av det grønne ved hjelp av trærne i bakgrunnen.

Overgangen fra flatene gjør at den lyttende damen blir litt utydelig.

Fargekontrastene blir tydelige; gresset er veldig grønt, grusen/asfalten er veldig lys. I tillegg er det mennesker med forskjellige hud- og hårfarge som gjør at kontrastene ser sterkere ut. Politimannen har uniform med mørk underdel mot det grønne gresset og lys overdel mot den lyse grusen/asfalten.

Det er tekstur i den sinte damens overdel og den lyttende damens overdel og politimannens refleksbånd på uniformsbuksen.

Gresset i forgrunnen og trærne i bakgrunnen bidrar også til tekstur. Både politimannen, den skadde og den ene sittende personen synker ned i det grønne gresset.

Konnotativ beskrivelse

Private assosiasjoner

Jorunn:

For min del vekker bildet først og fremst tristhet over situasjonen. Jeg har selv vært i slike situasjoner som en tilskuer, men aldri vært en av ”hovedpersonene” (heldigvis). Jeg blir trist over at en fin sommerdag ender slik, jeg blir trist over at folk må bli sinte for å få hjelp og jeg blir trist i visshet om at rasedebatten blusser/blusset opp igjen.

Jeg ble ytterligere interessert i bildet da den ene ambulansesjåføren stod fram i A-Magasinet 3. oktober 2008. Reportasjen viser med tydelighet at det alltid er to sider av en sak. Etter denne reportasjen snudde kanskje synet mitt litt fra kun å være indignert til også å bli litt oppgitt over medias rolle i nyhetssaker.

Elisabeth:

Konteksten jeg har til bildet er at Ali ble slått ned 3 dager etter at min sønn forulykket og de to lå i koma på samme intensiv på Ullevål sykehus. Senere ble de begge samtidig overført til Sunnaas hvor de var på samme hodeskadeavdeling. Jeg opplevde Kohinor (Alis kone), deres venner og nærmeste familie og presse utenfor Ullevål sykehus på nært hold i dagene da Ali og Petter lå i koma på intensiven og på Sunnaas. Det er klart jeg ble påvirket og farget av alt dette oppstyret. Kohinor var veldig bevisst på at Ali skulle skjermes og mine assosiasjoner går på medias rolle i dette oppslaget.

Videre tenker jeg at at Kohinor er rasende fordi Ali ikke får den hjelpen han trenger. Hun fremstår på bildet som en meget sterk og talefør kvinne. Dette kommer helt klart frem i hennes bevegelser med hånden og ansiktsuttrykket. Fortvilelsen ”lyser” ut av øynene hennes: ”Ali får ikke hjelp fordi han har en annen hudfarge og det har også jeg”. Jeg tar med Kohinors hudfarge fordi de begge er mørkhudete og jeg føler at rasisme er et viktig element i dette bildet.

Kulturbetingede assosiasjoner

Vi opplever to motpoler i bildet: ”Hva har innvandrerne stelt i stand nå?” (Oppgitt, frykt for det fremmede.) I neste øyeblikk slår rettferdighetssansen inn: ”Får han ikke hjelp pga hudfargen?” (Indignert, rettferdighetsbegrepet utfordres).

I en vestlig sivilisasjon der innvandring er stadig i nyhetsbildet er det klart at rasisme vil spille inn i tolkningen.

Bildets budskap

Vi finner følgende arketyper i bildet: Omsorg og beskyttelse. I dette bildet synes det som om feminin aggressivitet og fortvilelse settes opp mot maskulin passivitet.

Den skadde er uskyldig og blir beskyttet av den sinte damen. De to sittende hjelperne yter også omsorg til den skadde.

Punktum i bildet kan være damens sinne symbolisert av hennes ansikt og hånd. Det er veldig tydelig at hun er sint på grensen til fortvilelse. Allikevel føler vi at hennes sorte hodebekledning treffer oss så hardt at dette må være bildets punktum.

Bildet er tatt for å vise en situasjon med undertoner av forskjellsbehandling. Et av spørsmålene som hyppig kom opp i media i etterkant er om situasjonen ville vært den samme om det hadde vært en etnisk norsk tobarns far som hadde trengt hjelp. Er det rasisme? Vi vil kanskje helst ikke tro det, men at rasisme er et element i debatten som raste etter dette bildet ble tatt er helt klart.

På en innskytelse for å se litt bedre snur vi bildet opp/ned. Når man snur bildet på hodet flytter bildets tyngdepunkt seg og man ser den skadde som en person med tydelige ansiktstrekk for første gang. Dette viser hva tyngdepunktet kan gjøre med et bilde og hvor sterkt tyngdepunktet kan være som virkemiddel. (Erichsen, side 102, primære og sekundære bildeområder.)

På spørsmålet om hvem som helst kunne tatt dette bildet tar vi med juryens begrunnelse (under). Man kan av og til tro at det er helt tilfeldig hva som blir et godt bilde eller ikke, men etter å ha lest juryens begrunnelse og jobbet med bildet selv, er det klart at det også er andre ting som spiller inn. Opplevelsen av dette ble sterkere når vi snudde bildet opp/ned.

ÅRETS BILDE 2007

«Ali» Foto: Caroline Drefvelin, frilans.

Juryen: Bildet viser oss med kraft hvor viktig det er at fotografer er til stede når det skjer. Uten dette bildet hadde dette ikke havnet i nyhetene. Kunne en tilfeldig forbipasserende med mobilkamera ha fotografert hendelsen på denne måten? Neppe. Det fotografiske blikket gjør forskjellen. Innefor rammen, fortelles en fortettet historie om sommer, ulykke, intenst sinne og fortvilelse. Først når vi har sett en stund, får vi øye på mannen på bakken. Akkurat slik var det.

Kilder:

http://foto.journalisten.no/node/16

Erichsen, Stein H. (2006) Mediedesign 3.0: bilde, tekst, lyd. 3. utg., Oslo, GAN forlag
ISBN 978-82-492-0844-9