Denne filmanalysen er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Våren, 2010

FILMANALYSE – UPPERDOG

TØRRE FAKTA OM FILMEN

Upperdog er et norsk drama, der Sara Johnsen står for både manus og regi. Upperdog er hennes andre spillefilm, og den slo godt an blant publikum senhøsten 2009. Filmen varer i 1 time og 40 minutt, og ble laget i 2008.


HANDLINGSREFERAT

Filmen forteller historien til fire unge mennesker i Oslo. Bakgrunnen deres er forskjellig. Men felles for alle er at de bærer på noe smertefullt, og tilfeldigheter fører dem sammen. Filmen er fra det moderne Oslo, og hovedplotet er at livet til to adopterte søsken krysser spor. Lillebroren, Axel, er en karismatisk og tidvis uspiselig vestkantgutt, mens den eldre søsteren, Yanne, er sympatisk og fra enklere kår. Yanne husker barndommen i Vietnam, og har hele livet slitt med dårlig samvittighet for ikke å ha tatt kontakt med sin lillebror. Axel på sin side kjenner ikke til bakgrunnen sin, men sliter med mareritt han har vanskelig for å forstå. Skjebnen til de to søsknene forandres i det polske Maria kommer inn i deres liv. Maria er en god venninne av Yanne, og jobber samtidig som hushjelp hos vestkantfamilien til Axel. Maria får etter hvert et intimt forhold til sønnen i huset. En dag får Maria øye på et bilde som hun kjenner igjen fra Yannes leilighet i huset til Axels familie, og skjønner at de to er søsken. Yanne tror Axel vil ha det best uten å kjenne til henne og fortiden, og ønsker ikke å møte broren. Hun er mer opptatt av eks – soldaten Per som sliter med minner og traumer fra tiden i Afghanistan. Før Maria aner konsekvensene, setter hun i gang et spill som setter følelsene i sving hos langt flere enn hun aner.

MILJØ

Handlingen går for seg i nåtidens Oslo, men man får innblikk i ulike sider av byen.

Axels familie bor på beste vestkant, og har alle materielle goder det fører med seg. Axel er farget av dette miljøet og har en nedlatende oppførsel overfor sine medmennesker. Man får et inntrykk av at spesielt faren i huset, ikke liker å måtte ansette folk for å holde orden i huset. Dette gjenspeiler nok noe av den norske folkesjela.

Innleid polsk arbeidskraft er høyaktuelt i dagens Norge. Østeuropeere har overtatt veldig mange av de lite respekterte jobbene her til lands. Maria er et veldig tydelig eksempel på dette, hun jobber både som oppvaskhjelp på en restaurant og som hushjelp hos en rik familie. På denne måten tjener hun penger til seg selv og sønnen som bor hos foreldrene hennes i Polen.

Yanne er oppvokst på østkanten hos en kjærlig arbeiderfamilie. Hun har mistet faren sin, og har god kontakt med sin mor. Hun har ikke fått noe gratis, og jobber i en asiatisk restaurant. Oppveksten har gjort henne til en sympatisk jente, med beina godt plantet på jorden.

Per er en bygdegutt fra Nord- Norge, som sliter med traumer fra oppholdet i Afghanistan. Filmen viser glimt fra hans tid i det krigsherjede landet, og man får innblikk i hva et slikt opphold kan gjøre med et menneskesinn. Per prøver å starte på nytt som student i Oslo, etter hjemkomsten.

KARAKTERENE

Yanne er en jente som ble født i Vietnam, men som vokste opp hos adoptivforeldre i Oslo. Hun kom sammen med sin lillebror til Norge, men etter at de ankom Norge har hun ikke hatt kontakt med ham. I motsetning til sin bror husker hun noe av tiden i Vietnam, og sliter med traumene rundt morens død. Yanne har arvet en leilighet etter sin norske far, og driver en asiatisk restaurant på østkanten i Oslo. Da venninnen Maria forteller at hun har funnet lillebroren hennes, blir Yanne skamfull og engstelig. Selv om hun egentlig ønsker kontakt med broren, er det fristende å la fortid være fortid, og motsetter seg gjenforeningen. Yanne møter Per og blir forelsket. Yanne merker fort at han sliter med vonde minner, og dette er noe hun kjenner seg igjen i.

Per forsøker å finne seg selv igjen, etter en traumatisk opplevelse som soldat i Afghanistan. Han vil begynne med blanke ark i hovedstaden som student. Etter kort tid møter han Yanne som driver den asiatiske restauranten på hjørnet, og de innleder et forhold. Per er svært knyttet til familien sin i Nord –Norge, men føler seg såpass skamfull over det han har gjort i krigen, at han ønsker avstand. Selv om han prøver hardt å starte på nytt, følger Afghanistan ham hver natt gjennom ulike mareritt.

Axel er oppvokst på beste vestkant i Oslo, og har aldri manglet materielle ting. Han er bortskjemt og har en lite tiltalende framferd. Axel lever med en indre konflikt han ikke helt finner ut av, og oppfører seg som en nedlatende klyse. Han kom til Norge sammen med sin storesøster, som ble adoptert til en annen familie. Han husker verken henne eller fortiden i Vietnam, men sliter med mareritt han ikke forstår. Han innleder et forhold til den polske hushjelpen Maria, og snart føler han mer for henne enn han noen gang regnet med. Da Maria forteller ham om søsteren, blir han enda mer knyttet til den polske kvinnen. De ukjente brikkene i puslespillet, faller på plass, når han treffer søsteren.

Maria er arbeidsinnvandrer fra Polen, og bor sammen med Yanne i en liten leilighet på østkanten i Oslo. Hun jobber lange dager som oppvaskhjelp og hushjelp for å tjene penger til seg selv og sønnen, som bor hos foreldrene hennes i Polen. Maria er viljesterk og uredd, men sliter med en sterk lengsel etter sønnen. Maria føler en sterk dragning mot Axel. Selv om hun får dårlig samvittighet overfor Yanne, klarer hun ikke å motstå Axel, og de to innleder et forhold.

TEMA

Det finnes flere tema i ”Upperdog”, men det viktigste er unge menneskers lengsel og søken etter seg selv og kjærligheten. Alle de fire hovedpersonene sliter litt med å finne seg selv, og det de ønsker ut av livet. Litt etter litt begynner det å demre for dem, på hver deres måte.

Et annet tema i filmen er status. Hva betyr status? Når føler du deg ovenpå, når blir du en underdog? Er det Axel som bor finest som har mest status?  Filmen tar tak i forskjeller, fordommer og typiske handlingsmønster knyttet mellom vestkant, østkant, det tradisjonelle bygde –Norge og arbeidsinnvandrere. Selv om hushjelpen Maria er den tilsynelatende minst ”vellykkede” personen av de fire, er det hun som står med rakest rygg, og er mest tilfreds med sin egen person. ”Upperdog” får deg til å tenke at man kommer lengre her i livet med medfølelse og empati, enn med spisse albuer.

TITTELEN

Sara Johnsen fikk idèen til tittelen da hun prøvde å kurere sin stive rygg, på et yogakurs. Uttrykket og øvelsen ”Upperdog” dukket stadig opp. Uttrykket betyr “Hund med ansiktet vendt opp”. Hund, altså en som i utgangspunktet er litt under, statusmessig, men som allikevel har ansiktet vendt opp. Dette ordet likte Sara Johnsen. Upperdog, det motsatte av en Underdog, og samtidig en som ikke er helt på toppen allikevel. Hun kjente igjen noe av det typisk norske i dette ordet; Vi føler ovenpå, men samtidig underlegne. Med dette ordet i bakhodet, bestemte hun seg for å lage en film om dagens Norge, inkludert hushaier, Afghanistan -soldater, presse og vietnamesisk mat. (Kilde: http://www.upperdog.no )

DRAMATURGI OG FORTELLERMÅTE

Selve kronologien i historien er hovedsaklig inntakt, selv om en blir presentert for en del flashbacks underveis. Disse sidesprangene er mer eller mindre konsentrert rundt historiene til Per, Yanne og Axel, et noe mer komplisert trekløver enn deltakelsen til Maria i filmen.  Likevel utfyller de 4 hovedrollene hverandre og hjelper til med å både belyse og underbygge karakterene.  I hovedsak kan en si at det er 4 ulike liv som møtes, der en blir kjent med de forskjellige figurene en etter en samtidig som deres innvirkning på hverandre hjelper til med å lage en symbiose der hver enkelt blir tvunget til å ta et oppgjør med seg selv. Filmen veksler med å vise enkeltscener til hver av figurene, til å vise scener der dem plutselig støter på hverandre i hverdagen. En kan godt si at hver enkelts historie er  for ”uinteressant” til å lage en film om dem alene, men at nerven ligger i møtene og konsekvensene de får for figurene. Alle historiene er hentet fra nåtiden, og er reelle situasjoner for menigmann som er kjente for de fleste via levd liv eller gjennom media, enten det dreier seg om det åpenbare; krigstraumer, ensomhet, rotløshet, eller i dypere sjikt; aksept, selvransakelse, forsoning og identitetskrise.

Denne ”hakkete” fortellermåten, som med alvor ble populær gjennom Quentin Tarantinos film ”Pulp fiction”, kan virke noe rotete og usammenhengende i begynnelsen. Som publikummer får en følelsen av å måtte la all logikk hvile og heller bli med på reisene til hovedpersonene. Dette kan en tolke som enten frustrerende eller frigjørende når det kommer til å spinne sammen en rød tråd i handlingen. Likevel får en svar på det en spør om etter hvert som filmen går. Castingen må ha vært eksepsjonell god for Norge å være, ettersom ingen av hovedrollene er kjente fjes fra tidligere og at de gjør det vanskelige kunststykke i at det er enkelt å utvikle en sympati og forståelse for rollefigurenes livssituasjon. Her er det tydelig lagt vekt på å skildre et så ærlig liv som mulig. Sannheten om sårbarhet og styrke i et ”vanlig” menneskes liv blir tatt på alvor, og via en slik fremstilling kommer vi nærmere innpå det som kan binde oss mennesker sammen, nemlig tilhørighet. Denne filmen skildrer derfor universelle faktum og blir da aktuell for ethvert publikum, i stedet for å rette fokus mot særnorske fenomen, blir opplevelsen av å dele universelle problemstillinger i et kosmopolitisk perspektiv fremtrende. For øvrig er dette et forløsende utgangspunkt som viser at vi her i Norge med våre ”problemer”, ikke er så ulike våre verdensbrødre.

Den filmatiske fremstillingen av hovedpersonene er lavmælt og realistisk, her dreier det seg tydelig om historiene de har å fortelle. Rollene er blottet for karikaturmessig innhold og klisjeene glimrer med sitt fravær. Historiene er likevel såpass interessante og fortolkningen så ren, at en blir sugd inn i filmens atmosfære der den samlede historien rundt figurene blir det en kan kalle et sosial-poetisk klimaks. Den historiemessige nøytraliteten og objektiviteten fra regissørens side kan sies å være denne filmens styrke.

KONFLIKTER

Maria og Yanne er både venninner og kolleger i en thai-restaurant, men Marias bekjentskap med Axel byr på problemer i deres forhold. Maria som jobber som hushjelp  hos Axels familie oppretter et seksuelt forhold til Aksel selv etter at hun mistenker han for å være den hemmeligholdte broren til Yanne. Dette er hovedkonflikten. Per har også en broket fortid ved å ha tjenestegjort i Afghanistan så han seg nødt til å drepe en sivilist med famalie ved en veisperring samtidig som ei kvinnelig journalist tok et besnærende fotografi av situasjonen. Et bilde som blir hovedoppslag i mediene, samtidig som det blir brukt i designet til en antikrigskampanje. Bildet viser Per i det han retter geværet sitt mot en liten gutt. Pers hevn er å forfølge denne journalisten og lure henne i en felle ved å ta ”avslørende” bilder av et falskt narkotikasalg, for så å legge dette ut på nettet. Samtidig strever han med sine indre demoner fra krigen og hans forhold til lillebroren og familien, noe som blir nøkternt forklart i filmen. Alle sliter med sin egen historie. Axel er en kyniker som begynner å innse at livet er mer enn bare svart og hvitt, Maria har en sønn i hjemlandet i tillegg til alt annet og Yanne prøver å balansere hverdagen så godt som mulig. Per og Yanne utvikler også et nært forhold i løpet av filmen.

SJANGERTREKK

”Upperdog” er vel hovedsakelig drama men med gode og velrettede komiske innslag. Den kan også tolkes uitifra et sosialpolitisk aspekt der det å ta vare på hverandre veier tyngre enn å fremheve forskjeller. Innholdet er veldig aktuelt og aldri uvesentlig i forhold til dagens samfunn og unges oppfattelse av en selvbevissthet.

FARGEBRUK OG LYS

Fargene i filmen er naturlige. Vi ser naturlige by- og hjemmemiljø. Unntakene er flash back krigsscenene fra Afghanistan hvor ingen farger er fremtredende, og alt går i en grågrønn farge. Når Per drømmer seg inn i bilen han skjøt på, er fargene naturlige.

Når bildet av Per blir brukt blir det bevisst satt mot rød bakgrunn.

Personene skiller seg klart fra hverandre i fargebruk. Maria, som fremstår som mer livlig er også friskere i fargene. Vi ser henne ofte med rødt skjerf, rødt forkle og så videre. Yanne som er mer forsiktig bruker mer duse og kjølige farger som grått og blått. Per; som er en enkel gutt fra landet bruker også nøytrale farger. Axel ser vi nesten ikke uten svart dress og hvit skjorte, som det også påpekes i filmen.

Når det gjelder lyssetting kan man se at mye er gjort for at dette skal se naturlig ut. Personene plasseres ofte gunstig i forhold til lys fra vinduer og lignende. Man kommer nok ikke utenom kunstig belysning, men ved å være forsiktig med dette, og antakelig bruke en del reflektorer en denne filmen nydelig, og naturlig belyst. Dette kan vi til og med se på kvelds- og nattscener både innendørs og utendørs.

I en naturlig, men sterk kontrast til dette ser vi tragedien i Afghanistan gjennom nattkikkert med infrarødt lys. Nattescenene her har også hardere kontraster.

Vi ser også et avvik i fargen på lyssettingen i begge tilfellene de til massasje.

LYD OG MUSIKK

Det er lagt stor vekt på reallyd og dialog i denne filmen. Dette kler den perfekt, og er med på å underbygge troverdigheten i alle de naturlige scenene. I krigsscenene fra Afghanistan hører vi lydeffekter som billyd og skudd. Man kan også spekulere i om fuglekvitter og TV-lyd er effekter når Axel ser TV.

Musikken er baser på Mozart sine klassiske stykker.  Disse er tilpasset til filmen av Marcus Paus. Dette musikalske bildet er et gjennomgående tema, og det gir filmen en helt spesiell stemning.

Musikken ligger i bakgrunnen og varierer fra nesten umerkelig og naturlig som på kjøkkenet, til understrekende og stemningsfremhevende som når Axel oppsøker Maria for å få trøst.

KAMERABRUK OG REDIGERING

Filmen er satt sammen av svært aktiv kryssklipping. Vi er med på flere parallelle handlinger for eksempel når Per er i forhør på grunn av skytingen i Afghanistan ser vi at familien stiller opp utenfor og venter på han. I samme filmsekvens opplever vi at regissøren stadig gir oss flash back, fra tiden han var i Afghanistan.

Samtidig er Maria på besøk hos Yanne, og Axel går gjennom gaten preget av oppgjøret med sin ekskjæreste.

På denne måten opplever vi gjennom hele filmen, at det kryssklippes mellom de forskjellige personenes liv, samtidig som Per gjenopplever tragedien i Afghanistan flere ganger.  Vi ser også at det er brukt flash back, for å vise hva Yanne husker fra når hun kom til Norge. Det må legges til at vi er svært imponert over måten dette er gjort på, og ellers klippingen generelt. Man mister ikke tråden et sekund, og vekslingen føles helt naturlig.

Lengden på klippene varierer fra tette i replikker, og raske handlinger, til lengre i ettertenksomme som når Axel avviser Maria. Da ser vi henne komme inn, snakke, og gå ut igjen i samme klipp.

Når det gjelder bildeutsnitt ser vi at regissøren har brukt både heltotalt bildeutsnitt som gatebilder, gårdsplass og ikke minst når Per er på jakt med familien. Total når vi ser hele personen, som når Axel venter og har møte med personen som har avslørt kjæresten, eller når Maria røyker utenfor restauranten hvor hun hjelper Yanne. I dialoger ser vi ofte halvnær, bare overkroppen, og nær når det fokuseres på ansiktet, som når Per intervjues av forsvaret. Vi ser at det mest brukte bildeutsnittet i filmen er halvnær, da store deler av filmen inneholder dialog, nær bare brukes unntaksvis.

Det brukes også effekter som filming over skulder, og man får ofte inntrykk av å være den enes øyne i dialoger. Vi ser også at dybdeskarphet brukes som effekt. Stort sett har man stor dybdeskarphet, men i enkelte scener som for eksempel når broren sover, og Per er våken, er broren ute av fokus.

Vi ser også eksempler på fokus endring som når Per i jaktscenen går fra fokus Per nær, til fokus hel med familien i bakgrunnen til fokus nær, Per igjen. Et annet lekent  eksempel på fokusendring er når Axel leker med lekesoldatene sine på Maria.

Når det gjelder kamerabevegelse ser man både kjøring, som for eksempel når Pers bror blir fulgt av kamera i garasjeanlegget. Vi ser også det samme skjer med tydelig håndholdt kamera når Axel følger etter Maria ut i hagen etter bursdagsfeiringen.

Man kan også se tilting når kamera flyttes fra ansikt til hender, ellers er panorering mye brukt når kamera følger personene.

Det er også brukt en del variasjon i synsvinkelen. Selv om denne oftest oppleves som normalperspeltiv, ser vi enkelte ganger at kamera er plassert i hoftehøyde, som når Axel er på vei til Maria. Vi få også se deres verden gjennom fugleperspektiv som i trappeoppgangen, og utenfor restauranten. Når karakterene får massasje, ser vi dem i kamera nær, fra froskeperspektiv. Vi ser også denne kameravinkelen brukes når edderkoppen filmes med krigsområdene i bakgrunnen.

TANKER ETTERPÅ

Et fantastisk lite univers, fire personer, med tilsynelatende ingen tilknytning bindes sammen. Man kan stille seg selv mange spørsmål om hvor tilfeldig det er at hushjelpen tilfeldigvis er venninne med adoptivsønnen i huset, og så videre. Allikevel bygger denne filmen opp en så stor troverdighet at alt synes logisk, og vi sluker det rått. Bra regi og glimrede skuespillere trekker oss rett inn i livene deres, og vi sitter med en god følelse etterpå. Jo de fikk hverandre, og vi er sikre på at livene deres ordnet seg og at de lever i ro og harmoni.

Den røde tråden er også interessant å fremheve. Axel jobber med å utarbeide det ferdige designet på en flyer der det avslørende bildet av Per inngår. Det bildet er den eneste utenforstående faktoren som alle hovedrollene i filmen stifter bekjentskap med utenom hverandre. Maria er kanskje den mest beskjedne i denne sammenheng der hun kun leser hva som står på denne flyeren før hun legger den fra seg. En kan med sånne referanser ane at det kan ligge noen skjulte koder i denne filmen. Alt er ikke like tydelig som det en får med seg av framsida, og det er vel det filmen ønsker å formidle oss betraktere også. Med en positiv valør selvsagt.

KILDER

http://upperdog.no/

http://montages.no/2009/05/sara-johnsens-om-forfatterskap-ogupperdog/