Denne «Webanalysen» (formal og innholdsanalyse av et nettsted) er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Våren 2010

Formal- og innholdsanalyse
av
http://nationalteateret.no/

Høgskolen i Telemark, Digital mediedesign, 25.02.2010

1. Hva er produktet?
Eier
Nettstedet eies av Nasjonalteateret i Oslo. Nasjonalteateret er Norges ledende teater og de har som mål å bli det ledende teater i Europa. Teateret ligger i hjertet av Oslo i en flott og velkjent bygning fra forrige århundreskifte, tegnet av arkitekt Henrik Bull. Utenfor hovedinngangen står statuene av Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Ludvig Holberg, som av mange regnes som noen av Norges største dramatikere. I tillegg til 3 faste scener i denne velkjente bygningen, har nasjonalteateret en biscene på Torshov (Soria Moria) i Oslo. Nasjonalteateret arbeider også som festivalarrangør og turnerende teater både innenlands og internasjonalt. Teateret er å regne som en institusjon innenfor teaterkunst og driftes med fokus på høy kvalitet i form av allmennkjente oppsetninger, iscenesettere, skuespillere og andre høyt utdannede fagfolk.

Hensikt
Nasjonalteateret ønsker å fremme og øke interessen for teaterkunst i Norge. De ønsker å reklamere for sine oppsetninger, selge billetter til forestillinger og informere om nye spennende prosjekter. Nettsiden er i utgangspunktet laget for publikum, de betalende kunder. Det er stort fokus på spilleplaner og informasjon om oppsetninger. Nettsiden legger stor vekt på presentere de ulike scenene nasjonalteateret har, og hva slags type oppsetninger som spilles. På den måten vil de fremstå som et stort teater med variert innhold.

Målgruppe
Nasjonalteateret sitt mål er å profilere sine oppsetninger til så mange som mulig. Teatret setter opp tradisjonelle kjente norske forestillinger i gammel eller ny innpakning, barneforestillinger samt nye ukjente forstillinger. De henvender seg til publikum nasjonalt, ikke bare i hovedstaden. Det er et mål for teateret å profilere seg som et folkelig teater, slik at de henvender seg til etablerte teatergjengere men også unge mennesker og familier. De siste årene har nasjonalteateret hatt større fokus på å profilere seg som et teater som balanserer seg mellom det tradisjonelle og det innovative med mange ulike oppsetninger og scener. Dette gjør at de strekker seg etter både det tradisjonelle ”gamle” – og det ”unge” nye publikumet. Ønsket er å tilfredsstille det publikumet de allerede har og tiltrekke seg nye målgrupper. En annen målgruppe er folk som jobber innenfor teaterbransjen, ved å fremstå som et ledende og spennende teater med høy kvalitet i alle ledd og et sted der mange fagfolk ønsker å arbeide. Teatret har både kvalitative og kvantitative mål med sin profilering. De ønsker å øke interessen for teaterkunst generelt i Norge, selge flere billetter til sine oppsetninger og tiltrekke seg dyktige fagfolk nasjonalt og internasjonalt. 5. mai tok Nationaltheatret i bruk ny logo og visuell profil. Dette er gjort i samarbeid med Bleed Designstudio. Arbeidet ble satt i gang høsten 2008, og hadde som målsetting å gjøre Nationaltheatret som avsender mer tydelig, og å oppdatere den grafiske profilen for å fremstå som et mer moderne teater.

Profilering
Teateret ønsker å ha en profil som ledende teater i Norge. De har i utgangspunktet en profil som legger vekt på at de er et gammelt og tradisjonelt teater som har stått som en grunnpilar i hovedstaden siden 1899. Nasjonalteateret driftes av midler fra stasbudsjetter
og det gir de et stort ansvar i å formidle hele den norske kulturarven. Det gjør at de må spille på flere strenger. De legger vekt på være arena for norske scenekunstnere, for klassiske og nyskapende teateroppsetninger og storslåtte markeringer. Scenen på Torshovteateret er et ledd i profileringen som et sted der det satses på unge og mer uetablerte scenekunstnere. De profilerer seg som et profesjonelt og innovativt sted der det skjer spennende kulturopplevelser. De har høy kvalitet på oppsetningene med kjente iscenesettere, profesjonelle skuespillere og de er kjent for store scenografier, med mange sceneskifter. De ønsker å fremstå som et teater med høy kvalitet i alle ledd.

2. Hvordan produktet virker
Informasjonsdesign:
Informasjonsdesign handler om å gjøre informasjonen tilgjengelig og forståelig til ønsket målgruppe. Dette skjer gjennom strukturering av informasjon, forenkling og tilrettelegging.1 Hensikten er å skape en struktur der mottaker er vektlagt. Hvor mange klikk i en webside skal en tillate mottaker å gjennomføre før en når innholdet en søker2
. Denne websiden som produkt har god tilrettelegging på grunn av strukturen. Den har blikkfang som vekker interesse med bilde og informasjon både generelt og til minstedetalj på enkelte punkter om en er interessert. For eksempel med forestillingsarkiv der en kan søke tilbake i tid til forestillinger, omtale, medvirkende osv. For de som er ute etter kun billetter o.l. finner en fort frem til det en leter etter.

Struktur, navigasjon og funksjonalitet:
Nationaltheaterets webside følger på mange måter en hierarkisk strukturmetode. Informasjonen utdypes nedover i strukturen, men likevel blir det en kompleksitet over organiseringsmetoden ettersom en kan gå direkte til enkelte deler i websiden på hovedsiden i tillegg til menylinjen3
. Alt bunner i rotsiden men har på en måte to hovedgrener. En hvor det finnes noen direktelinker til hva som anses viktig at bruker får med seg, blir gjort oppmerksom på, og den andre grenen hvor en kan gå mer i dybden på hver kategori, hvor alt er mer strukturert.

Struktur

Når du kommer inn på http://www.nationaltheateret.no er det som nevnt en oppdelt hovedside som møter oss. Øverst har man logo, meny og søkefelt og under ligger det en boks med tre av de aktuelle forestillingene for øyeblikket. Under denne til venstre får vi opp en kolonne med de ulike scenene og hvilke forestillinger som går hvor. Til høyre for denne ligger en nyhetsvisning av aktuelle nyhetssaker på Nationaltheateret, med et felt hvor du kan abonnere på nyhetsbrev under. De to siste tingene som ligger på hovedsiden er et nedlastingsvindu hvor du kan laste ned ulike dokumenter som for eksempel spilleplan for dette halvåret, og helt i bunnen av siden finner man telefonnumre til Nationaltheateret. Vi mener det er essensiell informasjon som ligger på hovedsiden, og at denne fungerer godt. Når man så skal navigere seg rundt i nettstedet, må man opp i menyen som ligger øverst på siden. Denne hovedmenyen, bestilling, kontakttelefon og logo til sponsorer og de som har produsert webområdet følger hver side uansett hvilken kategori. Når man trykker på en lenke i menyen blir denne markert med en gul firkant bak teksten slik at man vet hvor i siten man befinner seg. Rett under menylinjen har de også laget en ”her er du”-visualisering i form av en ”sti”, som sier på hvilket nivå du befinner deg i nettstedet.


Her kan du også trykke deg oppover i siten, til nivået over der du er nå eller helt hjem. Ved å trykke på logoen til Nationaltheateret kommer man også til hovedsiden igjen. Under hver enkelt knapp i menyen dukker det opp en undermeny til høyre i vinduet (Dette gjelder for alle sidene bortsett fra Spilleplan). Når du trykker på knappene i undermenyen blir de markert i en annen farge, for å vise hvor du er. Dette fungerer fint helt til du trykker på en knapp som igjen har en ny undermeny. Da blir hele resten av menyen markert i den samme fargen, noe som er forvirrende. Hvis du for eksempel under Om oss trykker på Ensemble ser det slik ut:


Undermenyen ”krasjer” med søkeboksen som ligger under menyen, og det blir veldig rotete. Det samme skjer også hvis du trykker på Webarkiv under Om oss (se bildet til høyre). Menyen forsvinner under ”footeren”, og blir helt uleselig.
Alt i alt synes vi dette nettstedet er greit å navigere seg rundt i. Det er en del ”bugs” som må ryddes opp i, men stort sett fungerer det meste greit med tanke på hovedmenyen osv. Det som imidlertid overrasker oss litt er at man ikke kan trykke på oppsetningene som ligger i spilleplanen for å lese mer om dem. Vi synes det er vanskelig å finne informasjon om de enkelte oppsetningene. Det eneste stedet denne informasjonen ligger er på hovedsiden, hvor man kan laste ned spilleplanfolderen, som for øvrig ligger langt nede på siden, eller trykke les mer på de ulike scenene, også på hovedsiden.

Multimedia
Websiden er konstruert av ulike medier for å formidle informasjonen. Design, bilder, tekst, film med musikk og muligheter til å koble seg på andre websider (som f.eks. twitter.com., facebook.com og andre lenker til foreksempel ulike teatre i Norden). Alt dette for å skape nysgjerrighet hos mottaker for å kunne informere for så å selge produktet. Altså for å skape god reklame, omdømme og få personen til å ville komme på forstillinger, besøke restauranten osv.

Interaktivitet
Når man befinner seg på en nettside er man aldri helt passiv4
. Man vil være deltakende i større eller mindre grad. På Nationaltheaterets nettsted finnes det noen ulike former for interaktivitet. For eksempel kan besøkerne klikke seg inn på Spilleplan eller Bestilling og bestille billetter til den forestillingen de ønsker å se. Man kan også, som vanlig privatperson, abonnere på nyhetsbrev fra Nationaltheateret, mens presse kan abonnere på pressemeldinger. Bruken av sosiale medier har eksplodert de siste årene. Dette har ført til at institusjoner og bedrifter verden over har tatt dem i bruk som markedsføringskanaler. Dette var det vi trodde Nationaltheateret også ville gjøre, når de har et lite Facebook- og et lite Twitter-symbol liggende i bunnen på sidene Presse, Om oss, International, Festival og Stilling ledig som nevnt tidligere. Her antok vi, når vi først så de, at vi kunne trykke på symbolet for så å komme rett inn på Nationaltheaterets side på Facebook eller profil på Twitter. Da kunne vi enkelt blitt fan av eller begynt å følge dem der. Det som imidlertid skjer når du trykker på disse symbolene, er at det åpner seg et vindu med en kopi av URL’en du er inne på hos Nationaltheateret, slik at du enkelt kan dele denne med dine venner på henholdsvis Facebook eller Twitter. Her tok vi grundig feil. Var dette virkelig en nødvendig funksjon da? Det kan være en nyttig funksjon i forhold til reklame- aspektet som nevnt i forrige avsnitt, men kan også virke forvirrende for brukeren.

3. Hvordan ser produktet ut?
Grafisk profil/ layout:
Nationalteateret.no er plassert midt i skjermbildet. Den består av flere elementer i et liggende format. Dette gir siden et horisontalt, rolig preg.
”Header”: Øverst på siden finner man et banner/ en ”header” i sidens fulle bredde. Banneret har form som et smalt, liggende rektangel med en liten trekant klistret fast i underkant rette under logoen.Trekanten peker ned til resten av siden. På banneret, som har en svart bakgrunnsfarge, finner vi Nationaltheaterets blå logo plassert til venstre. Ytterst til høyre finner man et søkefelt og mellom den blå logoen og søkefeltet finner man en horisontalt plassert menylinje. Skriften i menylinjen er hvite i kontrast til den svarte bakgrunnsfargen. Hvert menypunkt er adskilt fra det forrige med en kort, vertikal, tynn, gulbrun linje. Hvis en lar musepekeren bevege seg over menypunktene i den horisontale menyen skifter bakgrunnsfargen til punktet til den samme gulbrun fargen.
”Footer”: Nederst på siden finner man en ”footer”, et svart felt med samme bredde som selve siden som inneholder kontaktinformasjon og sponsorenes logoer. På forsiden er ikke ”footeren” synlig som et svart felt fordi det går i et med bakgrunnsfargen som her er svart. Når det ikke er så mye innhold på siden kommer ”footeren” til syne på bakgrunnsbildet som ligger øverst på siden.

Bakgrunn:


Bakgrunnsbildet er et veldig viktig visuelt element på siden. Det forestiller salen på Nationaltheaterets hovedscene sett fra scenen. Lysene fra lampettene som finnes på balkongens ”rekkverk”, er plassert rett i underkant av det sorte banneret øverst på alle sidene. Teater fåregår ofte inne i ”den sorte kuben” opplyst av kunstig lys. Selv om det ikke er scenelyset vi ser, gir lampettene assosiasjoner. Vi ser ornamnetikken som er skåret ut

på”balkongrekkverket”, vi ser de røde setene, alt sammen ting vi forbinder med nationaltheateret, det gamle og erverdige.
”Header”, ”footer”, bakgrunnsbilde og bakgrunnsfarge finner vi igjen på alle nationalteateret.no sine sider.
Resten av innholdet på sidene er organisert noe ulikt på de forskjellige sidene. Vi har funnet fem ulike måter/ strukturer. Vi omtaler fem ulike eksempler her:

Eksempel 1 – Forsiden:Forsiden

På hjemmesidens forside er elementet etter headeren på siden et nytt liggende, litt bredere rektangel, også dette like langt som siden er bred. Elementet er plassert med litt avstand/ luft til banneret. Dette elementet er delt i to kolonner med en fordeling litt mer outrert enn

i det gyldne snitt, det vil si at den minste kolonnen er litt mindre og den største kolonnen er litt større. Den første og største kolonnen fungerer som en bildefremviser hvor tre bilder bytter på å disponere plassen. Bildene er fra de tre forestillingene som Nationaltheateret for tiden spesielt ønsker å gjøre publium oppmerksom på. Bildene er rammet inn i en lys grå ramme. Mellom visningen av bildene er hele billedflaten lys grå. Bildene fades inn og ut av denne lysegrå flaten. Den minste kolonnen inneholder begynnelsen på en omtale av hver av de tre forestillingene. En kan trykke på lenken ”les mer” for å få lese resten/ hele omtalen. En blå trekant/ pil sklir mellom de tre påbegynte omtalene m/ tittel for å vise hvilken forstilling som nå er avbildet i det første, større feltet. Bakgrunnen i dette feltet er hvit, skriften er svart. De tre påbegynte omtalene er delt fra hverandre med to gulbrune, stiplete, horisontale linjer.
Resten av forsiden er delt inn i to kolonner. Innholdet i hver av blokkene er temmelig horisontalt organisert. Dermed rokkeres ikke det horisontale hovedinntrykket av siden. Bredden på kolonnene er fordelt slik at de denne gangen deler siden nokså nøyaktig inn i det gylne snitt. Den smaleste kolonnen ligger til venstre på siden. Den består av seks rader/flater i liggende format. De fem første radene representerer de ulike visningsarenaene som Nationaltheateret disponerer. Flatene har en hvit bakgrunnsfarge. Det er plassert et bilde på venstre side av hver av flate. Bildet er fra en av forstillingene som for tiden går den respektive scenen. Til høyre på formatet er navnet på scenen plassert som en overskrift. Under overskriften er navnene på forestillingene som for tiden er satt på scenen, ramset opp. Forestilingsnavnene er i en svart, fet, font uten seriffer og er lenket til sider med mer omtale av forestillingen og med mulighet for kjøp av billetter. Overskriftene/ scenenavnene er i store bokstaver, hvite, på blå bakgrunn. Det sjette feltet nederst i denne blokken har overskriften ”Nedlasting (downloads)”. Oversriften er skrevet med store bokstaver, skriften er svart mot en gulbrun bakgrunn. Resten av feltet har en hvit bakgrunnsfarge. En finner lenker til ting en kan laste ned. Fonten er svart, fet og med understrek for å markere at dette er lenker.
Kolonnen til høyre, som er litt bredere enn den venstre kolonnen inneholder to rader/flater. Den øverste flaten er nesten kvadratisk. Det består av overskriften ”Nyheter” i store bokstaver. Fonten er svart, uten seriffer og bakgrunnsfargen er gulbrun. Resten av feltet har en lys grå bakgrunnsfarge. Nedover siden er det ramset opp nyheter knyttet til Nationaltheateret. Hver nyhet er markert med et lite bilde helt til venstre i feltet, en lenket overskrift og en kort beskrivelse av nyheten. Hver nyhet er skilt fra den neste nyheten med en tynn, hvit, horisontal linje. Fonten er svart, overskriftene er fete. Det nederste feltet i denne kolonnen er et rektangulært, smalt, liggende format. Overskriften er ”Nyhetsbrev”. I dette formatet finner du felt hvor du kan registrere deg slik at du kan få tilsendt nyhetsbrev til din epost. Farge på font og bakgrunn er som i feltet ovenfor.
Mellom feltene/kolonnene/radene er det luft slik at en kan se bakgrunnbildet eller bakrunnsfargen i mellom feltene. Dette gir siden et mer luftig preg. Elementene flyter, men innenfor en stram struktur.

Eksempel 2 – spilleplan:Spilleplan

På siden ”spilleplan” er alle forestillingene listet opp i rader nedover i et felt like bredt som banneret øverst på siden. Radene er delt opp i kolonnene ”dato”, ”tid”, ”scene”, ”forestilling”, ”kjøp”. Øverst i feltet står det med store hvite bokstaver på blå bakgrunn at du kan organisere listen etter dato, forestilling eller scene. Kolonnenes overskrifter er i store, hvite bokstaver på gulbrun bakgrunn. Annenhver rad nedover har en lys, grå bakgrunn og en enda lysere, grå bakgrunn. Fonten er uten seriffer, svart. Forestillingsnavnet er i fet skrift. Denne siden virker med sitt ene store felt mer kompakt enn de andre sidene hvor det er flere felt og mer luft.

Eksempel 3 – Bestilling:Bestilling

Siden ”bestilling” er organisert i tre kolonner. En smal kolonne til venstre og to nesten like brede kolonner til høyre. Kolonnen i midten er en anelse smalere enn den helt til høyre. Kolonnen til venstre er litt mindre enn halvparten så smal som den midterste kolonnen. Den smaleste kolonnen inneholder en verikal menylinje. Svart skrift på hvit bakgrunn. Den midterste kolonnen inneholder kontaktinformasjon. I kolonnen til høyre finner vi igjen innholdet fra forsidens nedre kolonne til venstre som inneholdt de ulike scenene Nationatheateret disponerer med opplisting av de ulike forestillingene. Trykker en på lenken til en av forestillingene, for eksempel ”Blodig alvor”, kommer en til en side som viser en fjerde måte å organisere siden på.

Eksempel 4 – ”Blodig alvor”:Blodig alvor

Siden er delt inn i to felt/ rader som igjen er delt inn i to kolonner, kolonnen til venstre er litt breder enn kolonnen til høyre. Forholdet er omtrent som i det gylne snitt. Det øverste feltet danner et liggende rektangel. Det nederste feltet er forholdsvis høyt, men da det er fylt med liggende tekst opprettholdes det horisontale hovedinntrykket. På en ”normal” laptop-skjerm ser en dessuten ikke hele dette høye feltet før en begynner å skrolle seg nedover. Også de blå overskriftesfeltene med hvit skrift underbygger retningen på siden. På siden er det plassert et bilde fra forestillingen i venstre kolonne i det øverste feltet. De andre feltene er fylt med tekst. Bakgrunnsfargen er hvit i begge feltene. Mellom ulike tekstbolker finnes stiplede liggende lysegrå linjer. Noen steder er tekstbolkene adskilt med veldig lysgrå felt som bakgrunnsfarge.

Eksempel 5 – Nationaltheaterets historie:Nationaltheaterets historie

På denne siden finner vi igjen helt til venstre kolonnen med den vertikale menylinjen fra siden ”Bestilling”. På resten av siden er de to breder kolonnen fra siden ”Bestilling” slått sammen til en enda bredere kolonne. Kolonnen inneholder fem rader, alle med overskrifter. Alle feltene er fyllt med mye tekst. Svart skrift på hvit bakgrunn. Overskriftene er skrevet i store bokstaver, hvit skrift på blå bakgrunn.
På tross av at vi har funnet så mange som fem ulike måter å organisere sidene på oppleves ikke dette kaotisk. Selv om det veksler hvor på siden en finner elementene igjen, er det likevel mange av de samme størrelsene – og forholdene mellom – felter, kolonner og rader som går igjen. Også andre elemnter som farger og font, finner en igjen på samme måte gjennom hele siden

Farger
Nationalteateret.no er preget av stor kontrast mellom de elementene som finnes fast på alle sidene, og de elementene som skifter fra side til side. Bakgrunnsbildet har et mørkt preg, hovedscenens sal er sparsommelig opplyst. Nedenfor bildet er bakgrunnsfargen svart. ”Headeren” og ”footeren” er svarte med lyse, hovedsakelig hvite, elementer med unntak av nationaltheaterets logo som er i en kobolt-liknende blåfarge. Bakgrunnsfargen på de feltene som er ulike fra side til side er hvit, noen steder lys grå. Blåfargen fra Nationaltheaterets logo finner en igjen som bakgrunnsfarge til overskriften på flere av sidenes felt. Den andre fargen en finner som bakgrunnsfarge til overskrifter på feltene er en dempet gulbrun farge. Hvit og svart er på mange måter hjemmesidens hovedfarger. Disse brytes altså av de nesten komplementære fargene koboltblå og gulbrun som bakgrunn til overskrifter. De lager smale, fargede, horisontale ”headere” øverst på de hvite feltene. Sammen med fargene som finnes i sidenes bilder skaper dette et fargerikt inntrykk.

Typografi
Fonten brukt på siden er en type uten seriffer, antagelig arial. Den er enkel å tydelig, lett å lese.
Bilder og videoer
Nationaltheateret har lagt vekt på å ta gode, karakteristiske bilder som kan illustrere de ulike forestillingene. Forsiden er preget av mye bilder og lite tekst. Her skal det være mye morsomt for øyet. Sider som omtaler forestillinger inneholder alle et eller flere bilder fra forestillingen. Noen forestillinger er også illustrert med en video/ trailer fra forestillingen.

4. Konklusjon/drøfting
Nettsiden virker ved første øyekast oversiktlig og systematisk oppbygd. Det virker som om hovedmålet for Nationaltheateret med denne siden er å sørge for å spre informasjon om driften og samtidig være et ledd i en markedsføringsplan. Som et reklamerende element favner de bredt og kan tilby både linker til positive avisomtaler, og spennende beskrivelser av de ulike arrangementene. Som en ekstra service er det også mulig å kjøpe billetter til forestillingene via hjemmesiden og oppdaterte, fullstendige kjøreplaner er det enkelt å finne frem til. Hver enkelt forestilling er også nøye beskrevet med få ord for dem som ønsker å vite navn på skuespillere, regissører etc. Nationaltheateret er som sagt en av norges største og eldste aktører innen teater og dem har dermed tettpakkede program i alle salene. Det er med andre ord nok å henge fingrene i hvis en skal formidle all denne informasjonen på en ryddig måte, og det synes designerne å ha løst på et tilfredsstillende vis. Likevel er det påpekt av flere på gruppa, at det kan være vanskelig å navigere seg tilbake til stedene man har besøkt dersom en søker seg langt inn i de ulike områdene. Mye informasjon der ”alle” aktivitetene er vektlagt på samme nivå kan også føre til forvirring. Mulig det hadde vært bedre om hver sal fikk sitt eget område som en kunne klikke seg inn på fra hovedsiden.
Et annet verdielement som er verdt å drøfte er hvordan Nationaltheaterets posisjon i den kulturelle faunaen er forvaltet gjennom hjemmesiden. Det kan virke som om det er brukt mer flid og omstendelighet rundt designet av teaterets forside og event-kalender enn å belyse deres unike og interessante historie og nåværende kulturagenda. Mye av dette er jo på plass, men det er ikke fremtredende nok. Bare ved å bruke flere bilder i det øvrige innholdet så kan en på en enkel måte gjøre det hele mer attraktivt for øyet. Lenger inn på siden ser designet like morsomt ut som en feilmelding i windows. For å bruke seg selv i en markedsføringsplan bør en jo vektlegge de aspektene ved produktet som skiller seg ut fra de andre aktørene i det samme markedet. Her kan Nationaltheaterets side virke kjedelig utformet, uengasjerende og kanskje minne mer om hjemmesiden til en kino. Men hvermannsen har vel kanskje nok kunnskaper om Nationaltheateret til at de ikke føler at dem må utdype dette. Vi vet jo ikke hva dem synes er viktig å fremheve, men det virker som om det mer inngående innholdet er for den generasjonen som ikke bryr seg så veldig med fancy fiksfakseri og kun er ute etter relevante data.
Forsiden skiller seg også ut med sin brukervennlighet i forhold til de andre sidene. Hvis en går videre i toppmenyen får en alltid med seg en sub-meny som er til stor hjelp for å navigere seg rundt omkring. Mulig denne burde blitt presentert allerede på første side. Forsidepresentasjonen kan minne om en nettavis der nyheter og aktuelt stoff er vektlagt. Nationaltheateret viser også en nåtids-ånd ved å aktivt linke relevant innhold til sine facebook og twitter kontoer. Her virker det altså som om det er tilrettelagt for et bredt publikum, både unge og eldre. Mange er kanskje bare innom Nationaltheateret for å overvære et teaterstykke uten å føle for å grave dypt inn i skuespillernes CV, eller teaterets sponsorer. Sånn sett har dem truffet blink.
Vi savner allikevel litt mer særpreg. Dette er snakk om en av landets viktigste kulturinstitusjoner, der både utøvere, historie og arkitektur er solide merkevarer i seg selv. Nationaltheateret er strenge i sine ansettelser og er kjent for å vise det beste Norge har å – tilby live på scenen i dag. Bare hovedscenens nyrokokko-utseende kunne vært nok til å basere en hel verden av designparaleller til bruk i utformingen. Utskjæringer og dekormaling fra losjene kunne enkelt blitt hentet fram i lyset og brukt som ramme rundt menyene eller ikoner for ulike tjenester. På den måten kunne en også bevisstgjøre publikum på institusjonens fremtreden som en helhet. Noen mulige effekter av en slik tankegang kan være at designet fungerer som et lim der teaterets funksjon og drift får et tydelig preg av å være noe unikt, noe utenom det vanlige. Kanskje en også vil huske et besøk der ved å minnes trappeoppgangen, lysekronene, vinduene osv. i stedet for stemningen i stykket alene. Gjøre ikoner av særpreget og dermed udødeliggjøre dens institusjonelle virkning samt minnene fra forestillingen.
Selv om Nationaltheateret inkludert de fleste andre kjente bygningene i Oslo er bygd utifra en kjent stilart, så er det likevel blitt varemerker på folkemunne i ettertid. Dette er kanskje estetisk flisespikkeri siden generell brukervennlighet og ymse referanser er tatt på alvor, men det er ikke uviktige tanker dersom en ønsker å se fremtidsrettet på folks assosiasjoner til Nationaltheateret. Noe jeg føler enhver kulturell institusjon er, og bør være, opptatt av.
Noen personlige tanker på tampen av denne analysen spiller på mettopp dette. Norge er mer enn lusekofte, fjorder og troll, og mange kulturaktører bør tørre å spille på sin egen historie framfor å etterstrebe andre store aktørers suksesser fra utlandet. Forsiden kan minne om en gjengs myspace-profil og bakgrunnsbildet må være tatt med en Moulin Rouge lignende estetikk i bakhodet. Nå er vi altså veldig strenge som påpeker disse tingene. Vi er likevel nødt til å gjøre det. Det meste andre fungerer som det skal, effektene er fine, trailerne veldig artige og mengden med informasjon tilstrekkelig. Så da blir det kun slike fremstillinger å nyansere. Det skal jo også være et teater for folket, ikke skremme dem bort med et overanstrengt design. Da er det kanskje ikke så dumt å ligne en myspace-profil eller hjemmesiden til en kino. Men som Aristoteles var inne på: det finnes en gylden middelvei.

5. Kilder
http://www.snedig.no/metode/informasjonsdesign/
Erichsen, Stein Holmboe, Mediedesign 3.5. GAN Aschehoug, Oslo 2009.

Fotnoter

1 http://www.snedig.no/metode/informasjonsdesign/
2 Mediedesign 3.5.2009.s.504

3 Mediedesign 3.5 2009.s.506

4 Mediedesign 3.5 2009:s.498

______________________________________________________________

Skjermbilde av http://www.nationaltheatret.no, tatt 11.03.2010