Denne filmanalysen er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Våren, 2010

En filmanalyse av
”Mitt liv som hund”

”Mitt liv som hund”er en svensk film fra 1985, basert på en roman av Reidar Jønsson
Regi av Lasse Hallstrøm.
Dette er en fargefilm på 1 time og 38.min, i kategorien drama.
Den ble Oscar nominert for beste manus og regi, og en vinner av Golden Globe for beste utenlandske manus i 1988.

Handlingsreferat
Filmen tar oss med inn i femtitallet og er fortellingen om Ingmar i året 1959.
Han er en gutt på ca tolv år, og opplever store forandringer i livet i løpet av dette året.
Ingmar bor sammen med sin storebror, og mor som er alvorlig syk.
Far er borte, sannsynligvis sjømann. Ingmar har også en hund han er veldig glad
Moren er sliten og trenger mye ro. Dette er årsaken til at begge guttene blir hentet av en onkel og sendt av gårde til ulike slektninger på landet. Hunden blir også omplassert.
Vi følger Ingmars togreise til sin omplassering, og vi er med når onkel og tante henter han på stasjonen. De bor i en liten koselig småby i Småland, i Sverige.
Ingmar blir tatt imot med inkludering og varme.
Onkelen trener fotballaget og bygger hytte i lag med Ingmar. Glassfabrikken er der og er småbyens hjerte og viktigste arbeidsplass.
Ingmar blir her en hel sommer og får gode opplevelser og venner.
Sommeren er over, og Ingmar og storebroren kommer tilbake til byen, og livets alvor.
Mor har blitt sykere. Ingmar etterlyser hunden sin, og får vite at den er avlivet.
Vi følger Ingemar videre der han og broren tar avskjed med mor som ligger på sykehus og dør. Igjen blir brødrene sendt bort og omplassert.
Denne gangen er det fullt av greske flyktninger hos tante og onkel. Ingmar får derfor bo hos gamle tante Arvidson som nylig mistet mannen sin. De trøster hverandre.
Livet i Småland gir Ingmar nye perspektiver og glede.
Fortellingen ender godt, Ingemar får et nytt liv til tross for sorg og savn.

Miljøet/kontekst
Miljøskildringen er mest fra en svensk liten småby på 50- tallet, der Glassfabrikken, fotballbanen og folkelivet er rammen rundt fortellingen. Livet i en typisk 50 -talls byleilighet, der mor er syk og to gutter sliter, er en kontrast til miljøskildringen fra Skåne.
På landet er det humor, inkludering, nærhet, hjertevarme og et frodig folk i et tidstypisk 50- talls miljø. Menneskene her er skildret troverdige og humoristisk.
Miljøet skildres også med de tidsriktige bilene, klærne, hårfrisyrene og interiørene. Vi ser kvinner med skaut og skjørt, og menn med rutete skjorter. Alt er nøysomt og ujålete.
Tv er en sensasjon, og folk samles for å se. Den nye verden komme rett inn i stua.
Samling rundt radioapparatene med sportsendinger er fremdeles vanlig.
Glassfabrikken var småbyens viktigste arbeidsplass og et sted barna også fikk lov til å være. De voksne jobbet i nærmiljøet og var tilstede. Vi ser også hvordan barnas lekemiljø var på femtitallet. De lekte mere ute sammen. Generasjonene var nærmere hverandre og ressurser for de unge. Alt dette kommer fram i miljøskildringene som en rød tråd gjennom hele filmen.
Slektningene tok imot Ingmar.
Et annet eks er når nabomannen tar seg et bad ute om vinteren. Han blir innhentet, varmet og får sprit. Alt til fryd og underholdning for hele landsbyen.

Karakterene
Filmen har et frodig persongalleri med mange originale karakterer.
Jeg velger å skrive om hovedkarakteren; Ingmar, storebror, mor, og onkelen i Småland.
Vennene, kjærester, småbybefolkningen, andre slektninger er også viktige karakterer for at filmens fortelling. Jeg vil derfor si litt om noen av disse også.
Vi møter Ingmar som liten gutt i førpuberteten på et ytre og et indre plan.
Han er filmens forteller, livsfilosof, og hovedperson.
Vi følger hans liv igjennom året 1959.
Han bor i lag med sin storebror og syke mor, og er en overlevelseskunstner.
Både Ingmar og storebror er preget av at mor er syk. De er fremdeles barn som må ta ansvar for mor, seg selv og hverandre. Dette går ikke så bra.
Kontrasten mellom Ingmar og storebror er stor. Ingmar viser følelser, forteller og gjør guttestreker. Mens broren er sinna, innesluttet og skyter mot alle med luftgevær. Han er ærlig og sier klart at mor kommer til å dø. Ingmar ser håp og vil gi trøst, og kjøper brødrister til mor i julegave. Han visste hva mor trengte. Det er tydelig en stor kjærlighet mellom mor og Ingmar. Ingmar husker latteren hennes når han fortalte morsomme historier på stranda, og lengter tilbake.
Mor aviser guttene sine, gråter og er ofte sinna på dem. En gang drømte hun om å bli en dyktig fotograf, men ungene forstyrret henne. Hun elsker å lese, og blir sykere og sykere. Ingmar tror det fordi hun leser for mye.
Det er sannsynligvis tuberkulose hun har, en sykdom som var vanlig på femtitallet.
Etter at mor er død gråter Ingmar og spør hvorfor mor ikke ville ha han.
Onkelen i Småland er som en engel i Ingmars liv, og blir en redning.
De er like filosofiske og har humor, byggeprosjekter og fotball i lag.. Onkelen bruker sine interesseområder og inkluderer Ingmar. Han bryr seg og ser Ingmar.
Eksempler på dette er fotballaget, hyttebygging og Glassfabrikken.
Mens de bygger lysthuset spiller han Ingmars yndlingssang igjen og igjen, til stor irritasjon for tanten. Sangen heter; ”pappa jeg kan ikke få opp min kokos nøtt”, og var en landeplage på slutten av femtitallet. Onkelen og Ingmar utvikler en fortrolighet sammen som på mange måter er filmens hjerte.
Persongalleriet i småbyen er viktige for Ingmar dette året. Tenker da på de nye vennene i fotballaget. Et eksempel er Saga som egentlig er ei jente og blir hans nye kjæreste. Hun utfordrer Ingmar til å bli tøffere.
De voksne på Glassfabrikken tar han med inn i en voksen verden på en fin måte. Dette er skildret med mye humor.
Et annet eksempel er blondinen Berit som trengte følge og anstand når hun ligger nakenmodell for byens kunstner. Ingmar vil også se og klatrer opp på taket og faller over hennes frodighet. Ingmar likte dette og forteller ivrig og levende til sin syke mor. Hendelsen blir for sterk kost for mor som ikke vil høre alt.

 

Tema:
Tema i filmen er om hvordan et barn kan overleve kriser ved hjelp av gode voksne rundt seg. Men også hvordan en førpubertet kan være for en liten gutt på femtitallet i Sverige.
Vi ser hvordan en syk enslig mor må sende guttene sine bort. Slektningene stiller opp og blir redningen for guttene. Det er Ingmar vi får følge. Han gir oss innsyn på flere plan og er en filosof og overlevelses- kunstner. Han er filmens forteller.
Filmen viser også hvordan samhold og ansvar for barn i sorg og krise kan gjøres ved hjelp av en hel landsby og en klok onkel.
Tittelen ”Mitt liv som hund” sier oss hvordan Ingmar følte seg dette året.
Hunden hans ble omplassert og avlivet, mens Ingmar fikk et nytt liv hos onkel og tante i Småland.

Tittelen
Tittelen har sammenheng med tema, som bygger mye på kjærlighet, oppvekst og ensomhet. Betegnelsen ”Mitt liv som hund” sier ikke så mye om selve handlingen annet at vi får vite at det omhandler en persons liv og en hund. Man forstår mer av filmen etter hvert som Ingmar gjentakende forteller om sin sympati for hunden Laika som ble sendt opp i universet og svevde rundt der til det ble tomt for mat. Så døde hun av sult. I tillegg hadde Ingemar en egen hund, Sickan, som han var så glad i. Denne hunden ble sendt på pensjonat når han måtte reise til onkelen sin for sommeren. Det viser seg senere at Sickan antagelig ble avlivet. Livet til Ingmar kan sammenlignes med disse hundene. Akkurat som hunden Laika er livet til Ingemar utsultende. Han trenger mat. Noe som her kan bety at han har behov for kjærlighet og trygghet. Utenom det følger det en del scener der Ingemar faktisk leker hund og kommuniserer det han føler gjennom bjeffing. Han sammenligner stadig livet sitt med Laikas liv og ser dermed håp, hans motto er at det kunne vært verre.

Dramaturgi og fortellermåte
I motsetning til den såkalte Hollywoodtradisjonen der det viktig å skjule fortelleren i filmen er det her fortelleren selv det handler om. I ”Mitt liv som hund” er det ikke bare rekkefølgen som skaper handling, men hovedkarakteren selv. Filmen begynner med et klipp der en mor og et barn leker på stranden. Vi hører deretter en fortellerstemme. En gutt begynner å fortelle mens scenen foregår. Vi leter til enhver tid etter sammenhenger (mediedesign 3.0, Erichsen 2001, s. 251) og vi skjønner at det er gutten vi ser som er fortelleren og driver h
Fortellerstemmen fortsetter videre til neste klipp, et bilde av stjernene i horisonten. Det oppstår musikk og han forteller om hunden Laika. Dette klippet viser seg og være et gjentagende klipp brukt til å skifte mellom tid og sted i filmen og situasjoner i guttens liv.
Neste klipp er et såkalt flash-forward der vi ser hovedperson, Ingmar, har låst seg inne i et lite hus mens en mann og en dame står utenfor og roper på han. Dette er en del av slutten av filmen. Dette gjør at vi skjønner at noe har skjedd, eller kommer til å skje, mellom Ingmar og moren.
Bildene er ikke tilfeldig sammensatt, men er plassert i en rekkefølge som gjør at vi vanligvis kan følge en eller flere hendelsesforløp (mediedesign 3.0, Erichsen 2001, s. 250). Bildet der Ingemar drømmer om moren på stranden blir brukt flere ganger på samme måte som bildet av stjernene. Dette viser at det er Ingemars tanker vi følger, det er han som driver handlingen. Klippet viser at Ingmar ønsker inderlig at moren skal bli frisk og le slik som hun pleide. Sammensatt med det han forteller gjør at det er hans øyne vi ser og tenker gjennom filmen. Vi oppnår sympati med han og ønsker at han skal få det bedre.
Vi har nå beskrevet filmens anslagsvis i følge den klassiske fortellermåten, også kalt Hollywoodmodellen, som består av anslag, presentasjon, fordypning, konfliktopptrapping, konfliktløsning og nedtoning (video i praksis, Leirpoll 2005, s. 71). Gjennom de første klippene skjønner vi at det handler om Ingmar og oppveksten. Moren og Ingmar presenteres først, deretter de som senere blir hans forsørgere. I presentasjonsdelen blir vi bedre kjent med Ingemar og hans liv. Vi får vite at han bor med broren og moren, ingen far og at moren er syk. Handlinger viser deres egenskaper. For eksempel hoster moren mens hun henger opp klær og hun faller ned på bakken, vi forstår med en gang at hun er syk. Ingmar springer og vi skjønner at han ikke har det så bra. Handling forteller noe om personen.
I fordypningsdelen får vi vite enda mer om hva konflikten går ut på. Vi får se hvordan Ingmar har det i hjemmet med moren og broren og det kommer frem at ikke noen av de er lett for Ingmar å leve med. Det blir fortalt at de har vært på barnehjem før og at faren ikke er tilstede.
Når vi har blitt godt kjent med personene starter konfliktopptrappingen der Ingmars mor blir sykere og forholdet til broren blir verre. Situasjonen med at moren er syk blir vanskeligere for

Ingmar og han prøver å fortrenge det. Konfliktløsningen eller klimaks viser seg å opptre når moren dør og Ingmar flytter til onkelen i Småland. Der oppstår det småkonflikter underveis som løses ved samhold og kommunikasjon. Han har nå fått en familie og blir snakket til som en voksen gutt. På denne måten får man også en god nedtoning av filmen.

Konflikter
Den største konflikten i ”Mitt liv som hund” er Ingmars sterke ønske om at moren skal bli frisk og være slik som hun var før. Mens moren i stedet bare blir sykere og det oppstår problemer rundt dette. Blant annet må Ingmar og broren skilles fra hverandre og bo hver for seg hele sommeren. Selv ikke når de kommer tilbake har moren blitt bedre.
Det er stor kontrast mellom hjemme hos moren og broren i forhold til hos onkelen i Småland. Vi ser at hjemme må Ingmar bære ”farsrollen” og opptre voksent, mens når han kommer til Småland får han endelig være gutt og livet er lysere. I kontrast til hjemmet er det her Ingmar klarer å gråte og slippe ut følelsene. Ingmar blir her satt i konflikt med seg selv.
Det oppstår hele veien småkonflikter som må løses. Ingmar og venninnen blir misforstått av venninnens far. Ingmar er uheldig og brenner ned en søppelhaug ved stranden, han tisser i sengen, klarer ikke å drikke fra glasset når han er nervøs… osv. Konfliktene skaper fremdrift i historien, og gir oss en sjanse til å bli bedre kjent med personene (video i praksis, Leirpoll 2005, s. 71).

Sjangertrekk
Dramafilmer tar ofte opp sensitive temaer som alkoholisme, rusmisbruker, fattigdom, krig, død osv. Denne filmen går i dybden og baserer seg på Ingmars følelser og kjærlighet til sin mor. Sykdommen til hans mor ender med dødsfall noe som er en trist og sårbar hendelse for et barn. Filmen består av lange klipp i kontrast til for eksempel en actionfilm. Scenene inneholder ofte en dramatisk handling, som da moren får utbrudd, og det brukes melankolske melodier når Ingmar filosoferer. Filmen spiller på følelser og får deg til å leve deg inn i den realistiske handlingen.

Kamerabruk og redigering
Slik vi ser det er det stort sett gjennom hele filmen brukt to statiske kamera. I noen unntak er kameraet brukt med skinner, som på fagspråket betegnes som kjøring (video i praksis, Leirpoll s. 49). Dette spesielt ved fotballkamp og løpescener.
Det er brukt en klassisk klipping (mediedesign 3.0, Erichsen s. 419) hvor alt klippes naturlig og logisk med unntak av de gjentakende drømmesekvensene med moren og monologen Ingemar har mot stjernehimmelen.
Bortsett fra det ultranære bildeutsnittet er de fleste av de standardiserte bildeutsnittene brukt i filmen (video i praksis, Leirpoll s. 41). Blant annet er point of view brukt i scenene der Ingemar snakker mot stjernehimmelen. Total i situasjoner hvor mer enn en person er involvert (for eksempel på fotballbanen).

Fargebruk og lys
Det spilles mye på det naturlige lyset i filmen, for å få den til å se så realistisk ut som mulig. I tillegg brukes lyset til å understreke spesielle stemninger i filmen. Drømmen med moren på stranden, som brukes gjentakende gjennom hele filmen, var et positivt minne med mye sol og lys. Et motsatt eksempel er hvor Ingemar og hunden løper inn i rommet til moren, og gjemmer seg under sengen. Skygge effektene fra sengen understreker stemningen med morens raseri over Ingemars bråk.

Lyd og musikk
Handlingen er lagt til 1950 tallet. Lyden er basert på reallyd, men lyden er gjennomarbeidet slik at ambiensen ikke ødelegger for den viktige dialogen.
Ingemar har en fortellerstemme når det ikke skjedde noe dialog i bildet for øvrig. For eksempel i den gjentatte scenen med stjernehimmelen.
Det er ingen repeterende bakgrunnsmusikk. Musikken blir skapt av karakterene ved at det for eksempel skrus på en grammofon, en tv eller en radio.

Ettertanke
Dette er en sterk film som tar for seg sårbare tema. Menneskelige relasjoner står sentralt. Selv om historien er lagt til 1950 årene er tema like aktuelt i dag. Historien om et barn som mister sin nære familie, og hvordan han jobber med seg selv og sine følelser for å komme seg videre. I tillegg tar filmen for seg tidlig pubertet, og et barns forsiktige utforskning av egen seksualitet gjennom forelskelse og nys
Historien er fremstilt på en var, men likevel realistisk måte, og mange kan nok trolig kjenne seg igjen i mange av temaene som blir tatt opp.

Kilder:
Erichsen, Stein Holmboe, 2001, Mediedesign, 1. Utgave, GAN Forlag AS, Oslo.
Leirpoll, Jarle 2005, Video i praksis, 3. Utgave.
http://www.movieposter.com/posters/archive/main/40/MPW-20234