Denne filmanalysen er en skriftlig oppgave ved “Digital mediedesign” som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Våren, 2009

Filmanalyse – Den siste revejakta

Den siste revejakta er en norsk film fra 2008 basert på Ingvar Ambjørnsens roman med samme navn. Regi er ved Ulrik Imtiaz Rolfsen. Filmen er en 90 minutter lang fargefilm i kategorien komedie/drama.

Handlingsreferat

Året er 1979. Kameratene Carl og Robert (Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Broch) livnærer seg ved å selge hasj og drømmer tilbake til den naive starten på 70-tallet. De låner penger av Glenn (Kåre Conradi) for å skaffe 45 kilo hasj for videresalg. Inntektene skal realisere drømmen om et hippiekollektiv.

Hasjen kommer senere enn planlagt, salget svikter og guttene har kort tilbakebetalingsfrist. Som del av handelen, leverer guttene 3 kilo hasj til ”Svarten”. Det viser seg at pakkene inneholder heroin. Roberts fingeravtrykk knyttes til leveringen og politiet er etter dem.

I mellomtiden har guttene funnet Tone (Cecilie A. Mosli), kjæresten til Robert, død av overdose og krangler om årsaken. Robert påstår hun ikke bruker heroin og er drept. Carl tror ikke på han.

Etter hvert går det opp for Carl at Robert har rett, og at Glenn står bak. Carl angir Robert til politiet for å hindre at Robert tar hevn over kjæresten. Deretter lurer Carl syredråper i drinken til Glenn for å påføre han en overdose.

Politiet har ikke Carls fingeravtrykk fra tidligere. Carl går fri og sammen med Robert starter han et kollektiv for avrusning av heroinavhengige hvor hasj dyrkes og brukes i ”behandlingen”.

Miljøet
Handlingen skjer i et troverdig narkotikamiljø i og rundt Oslo. Hasj har vært utbredt en god stund, men nå er syre og heroin på fremmarsj. Gamle venner kan ikke lenger stole på hverandre og nye regler gjelder. Noen har falt i klørne på tunge narkotiske stoffer, andre ønsker å streite opp livet sitt og slutte med dop.

Flere virkemidler er brukt for å bygge opp under miljøskildringen. Det er benyttet tidstypiske klær (Afghanerpels, slengbukser, platåsko og skjorter av indisk bomull). Både interiør og eksteriør er troverdig gjengitt i alt fra biler til lampeskjermer, for ikke å glemme Glenns så-vidt-bærbare mobiltelefon.

Også verdier og holdninger er skildret, slik vi ser når datteren til Carls kjæreste ikke får lov å kjøpe Barbie (den forhatte dukken) og når østlig filosofi foreslås som løsningen på mange problemer. Språklig er også filmen tilpasset tid og miljø, slik som i tittelordet ”rev”.

Karakterene

Karakteren Carl gjennomgår en dramatisk forandring i løpet av filmen – fra ganske bevisstløs og sløv hasjbruker, via fornektelse av egen situasjon til oppgjør med det tunge narkomiljøet, for til slutt endelig å realisere drømmen om et kollektiv.

Carl skifter karakter fra å uttrykke skepsis og engstelse i mange situasjoner til å ta styring og standpunkt.

Robert avslører allerede tidlig i filmen at han ønsker en forandring. Han drømmer om å streite seg opp og investere i rekkehusleilighet på Bøler. Robert mister litt fatningen underveis og endrer karakter når han får politiet i helene. Når han blir svak, blir Carl sterkere.

Glenn representerer ”den nye tid”, jappetiden, kledd i pastellfarget lacosteskjorte og pullover, og i ferd med å starte forretning, pusser opp lokaler. Hos Glenn har forandringen skjedd før vi kommer inn i filmen. Vi blir kjent med denne endringen gjennom at Carl og Robert erfarer at Glenn har forandret seg.

Flere biroller er med på å underbygge hovedkarakterene i filmen. Et eksempel er politimannen ”Stalin” Knutsen (Bjørn Sundquist) som følger godt med i narkotikamiljøet. Klengenavnet er et symbol på despotens makt, men personlige egenskaper hos mannen er positive. Han prøver på sin måte og vise sympati for misbrukerne, spesielt Carl. De har nesten en fortrolig tone når de snakker sammen.

Tema

Det er flere tema i filmen. Et er kampen mellom det onde og det gode, hvor det gode seirer. Filmen omhandler også i aller høyeste grad vennskap og det å stille opp for hverandre. Filmen kan dessuten sies å være et innspill i debatten om legalisering av hasj i Norge.

Et tema er også skifte av verdier i overgangen mellom 70- og 80 tallet, fra fellesskap til vekt på økonomisk velstand og individualisme.

Tittelen

Tittelen leder til humoristiske assosiasjoner pga dobbeltbetydning av ordet ”rev”. ”Revestreker” er et kjent begrep og ”rev” er en sjargong for hasjrøyk. Logoen til filmen er bilde av en rev som røyker.

Likevel er assosiasjonen til den engelske jakta viktig. Der forfølges reven som bytte av mengder av hunder og jegere til hest og til fots. Dette bildet passer bra på handlingen i filmen og det Carl og Robert opplever.

Dramaturgi og fortellermåte

Vi blir tidlig introdusert for filmens plot – to hasjrøykende, naive unge menn som ønsker å tjene penger på narkotikasalg for å kunne bygge kollektiv på landet. Behovet for penger setter handlingen i gang.

Den første konflikten oppstår da guttene tar opp lån hos Glenn med svært høy rente og kort tid for tilbakebetaling. Her får vi også et frempek om at guttene blir lurt og at noe kommer til å bli annerledes enn de forventer.

Frempeket kommer i form av en replikk fra Glenn i telefonsamtalen med for oss ukjent person. Glenn sier: ”Yes, it’s taken care of. They just left”. Carls skepsis understreker forventningen om konflikt

Stemningen og spenningen bygges opp da Carl og Robert treffer ”Dansken”, mannen de skal hente hasjen fra. De to guttene er så tydelig amatører sammenlignet med denne tøffe smugleren. Vi skjønner at dette blir langt fra det enkle oppdraget Carl og Robert tror de har begitt seg ut på.

Vi er her ved filmens point of no return. Når handelen med ”Dansken” er gjort, er det for sent å trekke seg. Nå må pengene tjenes for at lånet skal betjenes.

Senere finner guttene Tones lik og Roberts tro på at det er et mord øker konfliktnivået i filmen. I tillegg til å selge stoff, må mordet løses. Uenigheter mellom Carl og Robert understreker frustrasjonen. Indikasjon på hva Robert er i stand til får vi ved besøket hos ”Svarten” inne på hytta i skogen.

Høydepunktet i filmen er oppgjøret med Glenn. Her settes en definitiv stopper for det som har vært.

Avklaringen i filmen kommer i dialog mellom en løslatt Robert og Carl rett etter oppgjøret med Glenn. Filmen avsluttes i humoristisk tone med scener fra gården i drift som ”Kathmandu avrusing”.

I sluttscenene møter vi igjen sønnen til Torild (Linn Skåber) og den unge gutten som forteller Carl og Robert hvor ”Svarten” er. De kommer med buss til Carl og Roberts avrusningskollektiv. På den måten snøres historien sammen og vi sitter igjen med en følelse av å vite hvordan det gikk med ”alle” sammen.

Filmen er bygget opp kronologisk. Bare et sted opplever vi at flere handlinger foregår parallelt. Det er like før Carl bestemmer seg for å la Glenn lide samme skjebne som Tone. Vi ser her flere scener samtidig; Carl, kona hjemme i sofaen og Robert i arresten.

Filmen er scenisk fremstilt, og det er ikke gjort bruk av voiceover.

Konflikter

Salget av hasjpartiet, kontakten med Glenn og omstendighetene rundt Tones død er grunnlaget for filmens ytre konflikter.

Konflikten Carl opplever i seg selv for å overkomme frykten og utføre drap for å redde vennen kan ses som en indre konflikt. Det samme gjelder endringen Carl går gjennom fra å tro Tone har tatt overdose selv, til å innse at miljøet og tiden har endret seg og at hun faktisk ble drept.

Sjangertrekk

Sjangermessig er filmen både drama og komedie. Dramaet ligger i hovedtrekkene i handlingen, slik de er beskrevet over. Mord, narkotika, smugling, vold og trusler går som en rød tråd gjennom filmen.

Komedien ligger i replikker og handlingssekvenser. Det dramatiske og komiske forenes i scenen der Robert, i vilt raseri, knuser ”Svartens” tommel med en hammer mens Carl, som med gru ser på hva som skjer, utbryter: ”Men Herregud Robert! Vet du hvor mange bein det finnes i mennesketommelen?”

Carls paranoide og engstelige karakter er ofte årsaken til at ellers dramatiske situasjoner også blir komiske. Mens de venter på at ”Dansken” skal komme med hasjen de skal smugle utbryter Robert: ”Holger Danske – Holder kanskje”. Dette uttrykket, som refererer til en av Danskebåtene som gikk fra Larvik til Frederikshavn, var et morsomt ordspill for barn og unge rundt Oslofjorden på ’70 tallet. Carl som tydeligvis ikke er kjent med uttrykket utbryter: ”Herregud…du tror vel ikke at han kommer med Danskebåten?”

Komisk er det også at Carl sitter ikledd redningsvest mens han foretar handelen med ”Dansken”; – som om den kan redde han fra det han nå begir seg ut på.

Fargebruk og lys

Det er brukt mye jordfarger, spesielt hos hasjlangerne. I klærne til Glenn og der vi ellers blir minnet om at 80-tallet har kommet, er det brukt pastellfarger. Fargebruken er viktig for å gi den riktige tidsoppfattelsen.

Lyset er med på å beskrive sted, stemning og tidspunkt. Ute utnyttes dagslys, sol og skygger til å beskrive tidspunkt, gi logikk i tidsforløpet og fungere symbolsk. I startscenen, hvor Carl og Robert gjerne vil ha en ku til å røyke hasj, fanges solen direkte mellom guttene og gir sterkt motlys. Vi ser guttene fra kuas synsvinkel. Uttrykket blir absurd.

Eksempel på lysbruk inne finner vi når guttene ankommer Tones leilighet. Fortrukket vindu og dus belysning gjør at konturene i omgivelsene blir myke. Det ser nesten røklagt ut og oppfattes noe innestengt og dystert.

Lyd og musikk

Mye av lyden er atmosfærelyd slik det er tradisjon for i skandinavisk film. Det er likevel lagt på lydeffekter en rekke steder. Dette er med og forsterker stemningen, for eksempel for å understreke spenning, slik som Carls frykt når han går ut av bilen for å møte Trønder-Ola.

Det er ellers mye dialog i filmen. Noe av denne er vanskelig å få med seg fordi den forsvinner i atmosfærelyden. Ulike dialekter gir også ulike rytmer.

Musikken som brukes er tidsriktig musikk fra 70-tallet. Låtene er med på å understreke situasjon, personenes aksjoner og hva de er i ferd med å utrette. For eksempel hører vi mer funky rytmer under bilturen inn til byen da stoffet er lastet og klar for salg. Stemningen blir dermed optimistisk.

Vi hører innslag av 80-tallsmusikk (David Bowie, Marc Bolan og Van Zandt) i scenen med Glenn i cabriolet, som en introduksjon til det nye 10-året. Musikken gir publikum gjenkjennelse til tid og miljø, i tillegg til å fremheve handlingen.

Knut Reiersrud og Stein Berge Svendsen har laget musikk til filmen, instrumentalmusikk som understreker stemninger underveis. Jonny Nash`s plate ”I can see clearly now”, avslutter filmen som en optimistisk og positiv understreking av en ”happy ending”. Dette kan også ha en symboleffekt i form av å tydeliggjøre at Carl og Robert har fått et nytt syn på ting.

Kamerabruk og redigering

Regissøren har brukt hele spekteret av bildeutsnitt fra totalbilder til ultranær. Det er brukt mange nærbilder når karakterene snakker med hverandre. Dette forkommer hyppig all den tid filmen er bygget på dialog.

Flere steder er det filmet i fugleperspektiv. Et eksempel er når Carl og Robert i begynnelsen ligger ute og prater om fremtiden. Dette er også benyttet når de setter vesken med narkotika i bilen og når de ligger i soveposer og røyker. Det meste er likevel laget i et nøytralt perspektiv.

Det skjer mye i filmen og derfor er det brukt mye bevegelig kamera. Mange scener er korte, slik som når hovedpersonene selger narkotika til forskjellige folk. Dette er også kombinert med bruk av hurtig film, slik at vi opplever at guttene er effektive og at salget går unna. Klipperytmen er også rask i store deler av filmen fordi det skjer mye i handlingen.

Som kontrast til dette tempoet, brukes sakte film når karakterene har ruset seg. Dette understreker måten de opplever verden på, og betraktervinkelen flytter seg fra oss til dem. I begynnelsen av filmen er flere gjennomsiktige klipp limt på hverandre og det vises ”lykkelige” mennesker. På den måten understrekes følelsen av fellesskap og kollektiv.

Kameraføringen varierer mellom ulike teknikker. For det meste er det benyttet kjøring på kamera, i stedet for zoom. Flere sekvenser er tatt i hele tagninger uten klipp, og det er eksempler på bruk av håndholdt kamera. Det siste er tilfelle når Carl og Robert krangler i parken angående Tones død.

Tankene etterpå

Bra tidsbilde – stor gjenkjenningsglede fra en tid da det virket som om alle var idealister og aktivister. Det er god sammenheng og rytme i filmen. Motiver og elementer sys sammen underveis og fortellingen ender i en helhet hvor de fleste spørsmål er besvart og konflikter er logisk løst. Humor og alvor balanseres godt. Vi sitter igjen med en god følelse, til tross for at det har gått galt med flere av karakterene.

Kilder:

Video i praksis – 4. utgave 2008 – utgitt på eget forlag

http://www.filmweb.no/profil/article172944.ece

http://no.wikipedia.org/wiki/Den_siste_revejakta_(film)