Denne filmanalysen er en skriftlig oppgave ved «Digital mediedesign» som er et nettbasert årsstudium ved Høgskolen i Telemark, avdeling Notodden. Våren 2010

Filmanalyse av filmen Adams epler

Innledning:

Vi har valgt å ta utgangpunkt i analysemodell publisert av Nasjonal digital læringsarena[1]. Den har en god og grundig struktur som utgangspunkt for hvordan å gripe fatt på analysen. Med utgangspunkt i denne analysemodellen vil vi ta for oss de punktene vi mener fungerer i forhold til filmen vi har valgt.  Analysen konkluderes med styrker og svakheter i bruk av analysemodell i filmanalyse.

Tittel: Adams epler (Originaltittel: Adams æbler)

Produksjonsår: 2005

Originalspråk: Dansk

Regissør: Anders Thomas Jensen (Blinkende lykter, De grønne slaktere)

Sjanger: Sort komedie. Filmen viser tydelige tegn på å være en svart komedie. Den svarte humoren er kjennetegnet ved sitt satiriske og humoristiske bilde på alvorlige temaer[2]. Den provoserer og brukes ofte for å vekke seeren.

Handling:

Handlingsresymé :

Ivan jobber som prest i en kirke. Han tar imot mennesker som har havnet på skråplanet. Samtidig har Ivan en ganske så ustabil forbindelse til virkeligheten. Han har opplevd mye fælt i livet, noe som har ført til at han overser alt som er negativt. Likevel tar han imot nynazisten Adam. Adam velger seg ut et mål som han skal oppnå i løpet av de 12 ukene i kirken. Han skal bruke eplene på det fantastiske epletreet utenfor kirken til å bake en eplekake. Da begynner ting å skje. Epletreet og stekeovnen, to vesentlige hjelpemidler for å få bakt kaken, blir stadig ødelagt. Ivan er fast bestemt på at det er Satan som prøver dem, og at de ikke må gi opp kampen. Gjennom diverse turer til sykehuset oppdager Adam sakte men sikkert hvor ustabil Ivan er, og hvorfor han er det. Han leser også Jobs bok i Bibelen, en historie som har mye til felles med Ivans historie. Til slutt klarer Adam å trenge igjennom til Ivan ved å fortelle ham at grunnen til all hans ulykke er at Gud hater ham. Når Ivan plutselig innser dette begynner han å blø ut av øret, noe som tyder på at den enorme svulsten han har i hodet snart har tatt over, og Ivan får kun noen dager til å leve. Når Ivan kommer tilbake fra sykehuset får kirken besøk av Adams gamle nyzasist-gjeng som skal drepe Khalid. I stedet blir Ivan, ved et uhell, skutt i hodet noe som gjør at svulsten hans blir borte. Ivan overlever, og er nå frisk igjen. Han gjenopptar sitt gamle liv med Adam, som til slutt også får baket sin eplekake.

Oppbygging av handling ,symbol og tematikk:

Filmen har en kronologisk rekkefølge, og etter å ha sett denne filmen kan vi konkludere med at Anders Thomas Jensen har brukt mange symbolske virkemidler. Tittelen på filmen vi har analysert er altså ”Adams epler” (originaltittel: Adams æbler). Tittelen spiller helt klart på Adam, som er hovedpersonen i filmen, epletreet utenfor kirken og eplekaken Adam skal bake. Samtidig henspeiler den også på det bibelske i filmen, og er knyttet opp mot den bibelske historien om Adam og Eva i Eden hage[3], hvor slangen(djevelen) lokker Eva med frukten og som Adam spiser. Her kommer syndefallet og ondskapen trer inn i paradis. På samme måte som den bibelske historien ser vi også i denne historien treet, frukten, det gode satt opp mot det onde. Vi får problemer i paradis. Hele filmen er også, som nevnt tidligere, bygget opp på Jobs bok fra Bibelen som handler om lidelse og tilværelsens urettferdighet. Adam er den onde, som skal knekke Ivan, som er den gode, og få ham til å innse sannheten om virkeligheten. Ravner spiser av fruktene. De kommer som en sort hærskare over himmelen og treet, nesten som en ond sky. De er åtselsetene fugler, men her grafser de til seg av frukten som på en måte symboliserer noe godt oppi det hele. Frukten til at Adam skal nå sitt mål.  Ormene som senere inntar eplene, viser til ødeleggelse og problemer. Orm er et annet ord for slange og slangen er ofte et bilde på djevelen. De befinner seg i en kirke, så noen religiøse symboler er til stede, særlig korset. Korset som blir tatt ned fra Adams vegg og byttet ut med bildet av Hitler er på en måte det gode mot det onde. To seiersherrer satt opp mot hverandre. I kristen sammenheng er korset symbolet på Jesu seier over døden og det onde. Hitler forbindes for de fleste med noe ondt, med krigen og masseutryddelse av mennesker.  Adam lager også et fugleskremsel som egentlig bare er et kors med halmstrå.

Jensen har berørt mange stor temaer som for eksempel religion, sykdom, død, incest og andre store problemer man kan støte på i livet. Filmen vekker mange ulike følelser i seeren som latter, frykt og ettertenksomhet, noe som igjen er i tråd med sjangeren vi har plassert den i. Det er en veldig satirisk film som får deg til å tenke over de store problemene i livet.

Karakterer:

Hovedroller

De viktigste rollefigurene i denne filmen er Adam og Ivan.  Adam O. Pedersen er akkurat sluppet ut av fengsel. Han er nynazist noe som også hans utseende bærer preg av. Adam er «snauklippet», høy og kraftig bygd, og han preget av negativitet og sinne. Vi oppfatter han som autoritær på «gamlemåten», med vold som konfliktløser.  Av fengslet ble han beskrevet som direkte ond, dette skaper konflikt satt opp mot Ivan som karakter.

Ivan Fjeldsted er prest.  For Ivan finnes det ikke onde mennesker. Om bare alle hadde fokusert på det gode, ville verden bli litt lysere.  Han ser alltid den positive siden ved alt og alle.  Ivan er bestemt og vil som regel ha siste ordet i hver en sak og argumenterer da gjerne gjennom bibelvers eller hva Jesus ville sagt i konfrontasjonene. Han betraktes som en god, men gal mann, psykisk av de andre på stedet.  Han betraktes gjerne som litt naiv og ser ikke sannheten i øynene. For eksempel ser han på et bilde av Hitler på Adams soverom og kommer med kommentaren: «Det var da en flott man er det din far..?»

Det konfliktfylte forholdet dem imellom kommer tydelig frem helt fra innledningen. Adam har et ytremål med sitt opphold hos Ivan ved kirken, å bake en eplekake med eplene fra treet ute på kirkegården. Hans indre mål som handler om å knekke Ivans «positive pisspreik» i følge Adam. Det handler om et motsetningspar satt tydelig opp mot hverandre. Hvor vi fra Ivans side, får et innblikk i det å være positiv selv om alt virkelig ser sort ut. Og hvor vi fra Adams side på en måte ser den generelle virkeligheten. Hva som er virkelighet blir ofte noe subjekt ut fra ulike ståsted blant annet identitet, religiøst-, politisk-, og sosialt ståsted.

Som seer identifiserer vi oss med filmens hovedrolle Adams ståsted og vi holder med han på en absurd måte, selv om det er Adam som legges frem som ond av de to.  Gjennom hans mange konfrontasjoner med Ivan har filmskaper oppnådd følelsen av ikke å bli hørt, at en ikke når inn til en person uansett hvor mye en prøver.  Når samme type konfrontasjonstema blir gjentatt gang på gang, opplever vi mer og mer av følelsen av oppgitthet som hovedkarakteren viser oss.

Karakterene utvikler seg gjennom historien og på et punkt i filmen får vi en følelse av at deres holdning til virkeligheten er byttet om. Der Ivan har mistet all livsgnist, stiller seg likegyldig og negativ til alt og alle, mens Adam begynner å gjøre det han kan for å vekke positivismen igjen. som karakterer går de fra å være et tydelig motsetningspar til å bli et samkjørt «radarpar» helt til slutt.

Biroller:

Andre rollefigurer som bygger opp om handlingen er for eksempel Khalid. Han er opprinnelig fra Saudi Arabia og mener oljeselskapene stjal hans fars jord og tar derfor oppgjør med dem ved å rane bensinstasjoner. Ifølge Ivan ranet Khalid bensinstasjoner, drepte og tok gisler før han kom til kirken, men ikke nå lenger. Han skyter under stress og banner i hver setning, noe som ikke tar seg særlig ut i den kirkelige settingen.  Hans hovedkonflikt ligger i forholdet til Adam, og handler om rasehat, lys/mørk, araber og nynazizt. I tillegg har han lagt Gunnar for hat, men uten at hvorfor kommer tydelig frem.

Gunnar er tidligere tennisstjerne, tørrlagt alkoholiker, tidligere tyv og voldtektsmann som nå, i følge Ivan, har begynt å studere teologi. Gunnar er veldig glad i å lage mat, han er en smule overvektig, alltid svett og drikker. Han er en rolig og deppet person som unngår konflikter og problemer med å gå bort fra dem. Han stjeler av Adam støtt og stadig og virker redd for Adam. Gunnar innleder et forhold med Sarah.

Sarah Svendsen som er et års tørrlagt alkoholiker. Hun er gravid med et barn som har 60 % sjanse for å bli handikappet. Hun er natur/dyreforkjemper. Vi møter også Kristoffer, Ivans 12år gamle sønn som i følge Ivan er en frisk og aktiv gutt, men som vi tydelig ser er spastisk lam og oppholder seg i en rullestol. Sønnen til Ivan var trøsten hun fikk, under en sjelesørgingstime med presten, til å bære frem barnet uansett. Når hun får møte Kristoffer med et uhell raser alt sammen for henne og hun tar opp drikkingen igjen med Gunnar.

Tidligere nazist Poul Nordkap er en gammel mann som vi så vidt får møte både i gudstjenesten og når han ligger for døden på sykehuset. Ettersom han har vært nazist og angrer på dødsleiet, virker det å sette spor til ettertanke for Adam. Pouls forhold til Ivan er anspent særlig under gudstjenesten der Ivan ikke lar den gamle mannen gå på do under prekenen. I tillegg mener han at Ivan er gal som sier at akt er tilgitt og glemt, når Poul har den fortiden han har.

Vi møter doktor Kolberg, den lokale legen som alltid er rett på sak og som ikke eier empati. Han ler som regel av sine pasienters problemer, og deler gjerne pasientinformasjon i åpen samtale med Adam. Legens vitenskaplige tilnærming til medisinen kommer i konflikt til Ivans mirakuløse seier over døden og ondskapen.

En gjeng nynazister dukker også tilstadighet opp og strammer spenningen om forholdet mellom Adams tidligere liv og livet i kirken sammen med Khalid og de andre. Der i bland Holger, som virker å være sendt ut som spion av gjengen, og Esben som virker å ville ta over ledelsen fra Adam.

Dramaturgi:

Introduksjonen:

Anslaget er på en måte filmens innledning/introduksjon. Hvor det skal vekkes interesse hos mottaker, og at en som seer raskt blir satt inn i handlingen slik at en ønsker å se mer. Her blir vi introdusert til en grunnleggende konflikt og til rollefigurene, hvor hovedrolle som oftest er i en underlegen posisjon[4].  Vi møter fengselsfuglen Adam som akkurat har slippet ut og skal tas inn i Ivans «paradis» av positivisme.  Allerede i fra starten oppleves det en absurd stemning som om at noe ikke helt stemmer i denne idyllen ved kirken.  Møtet mellom de ulike karakterene rammet inn i kirkens omgivelser bygger opp om dette.

Vi blir introdusert til de forskjellige rollefigurene ut fra Ivans måte å se livet og personene han omgis med. Det finnes ikke ondt i mennesker så lenge en har fokus på det gode. Men vi ser og oppfatter raskt at den virkelighet Ivan frembringer stemmer ikke med slik vi faktisk ser det og oppfatter det.

Ivan har ingen andre krav til Adams opphold enn at han skal finne et mål han vil nå mens han er der. Adam vil bake en eplekake, egentlig en flåsete kommentar fra starten av, men etter hvert blir det viktig. Han skal passe treet til eplene blir modne for så å bake en kake med dem. Epletreet som står like utenfor kirken blir presentert som Ivans- og kirkens store stolthet.  Vi aner ugler i mosen når det praktfulle epletreet blir okkupert av ravner som spiser eplene. Dette er første kjepp av mange i hjulet for Adams kakebaking.

Opptrapping:

Adam virker fortvilet over settingen han er havnet i og vil vise Ivan hva som egentlig skjer. Adam brenner seg på komfyren, sammen med ravnene blir dette to eksepler på at Satan som prøver dem og prøver å gjøre det umulig for Adam å fullføre sitt mål, i følge Ivan. Adam forklarer komfyren med at Gunnar er feit, full og har glemt å skru den av. Ivan vil ikke høre og lader opp til diskusjon. Her er første gang Adam blåser ut sin frustrasjon på Ivan med vold. Konflikten utvikler seg til at Ivan omsider våkner, blodig og fæl, men plystrer seg av gårde til sykehuset like glad som om ingen ting har hendt.

Fordypning:

Når Adam drar til legen med hånden sin får vi en fordypning i hvorfor Ivan er slik han er. Legen forteller om Ivan som forklarer en del, men ikke alt. Ivans kone tok sitt eget liv fordi deres sønn er lam. Hans mor døde under fødselen da han ble født og hans far voldtok både Ivan og søsteren som nå er død.

Adam konfronterer Ivan med alle disse onde ting ramset opp og Ivan begynner å blø ut øret. Her ser Adam at han gar det fysiske overgrepet for knekke Ivans positivisme. Han ler og virker fornøyd over at han endelig har klart å knekke Ivans positivitet over et liv som er så tragisk.

Ivan har en svulst i hodet, på størrelse med en volleyball. I følge legen lider han av noe kaldt Ravashi-syndromet, en sjokktilstand som blokkerer virkeligheten. Ivan tror Satan er etter han og at alle de vonde tingene som skjer og har skjedd er tester. Han fornekter derfor alt som ikke er godt. Han blør ut av øret når ting kommer for tett på og skaper ødeleggelse for Ivans virkelighetsoppfattelse. Adam finner løsningen på sitt mål; klarer han å knekke psyken hans, vil han knekke han fullstendig, mest sannsynlig dø. Når Ivan kommer tilbake fra sykehuset er han sammenbrutt og har kun noen uker igjen å leve.

Bibelen som til stadighet faller i gulvet og åpner seg er et plantet element i historien på at noe vil skje. Adam leser historien om Job[5] i Det Gamle Testamentet og ser en link mellom denne historien og Ivans. Det er ikke Satan som er etter Ivan, men Gud. Da virker det som om Adam endelig har nådd inn og klart sitt indre mål om å knekke han med at Gud hatet han. «Hvorfor gjør du dette mot meg?» spør Ivan med tårer i øynene og blod ut øret. «Det er fordi jeg er ond og det er ingen ting du kan gjøre med det», sier Adam. Her kan det se ut til at det onde faktisk har seiret i over det gode i filmen. Et uvær bygger seg opp, Ivan ligger bløende på gulvet, kirkedørene slår og Adam går ut i regnet. Lynet slår ned i epletreet og feller det, på kjøkkenet går komfyren i stykker på ny. Hvorfor skjer dette hvis han har klart å knekke Ivan, De to tingene han nå trenger for å lage eplekaken er tydelig ødelagt, har han tatt feil. Her kan det se ut som vi har et slags «point of no return», ingen vei tilbake nå.

Klimaks i filmen er scenen når nazigjengen konfronterer Adam, og Ivan bryter inn selv om han fremdeles virker tilsynelatende likegyldig og trist. Det blir en kamp om våpen mellom Ivan og nazisten Esben, vi ser hvor det ender, men håper skuddet ikke blir avfyrt. Ivan blir skutt i hodet og blir liggende i en blodpøl bakken ved siden av kirkens beboere. Nazistguttene forlater åstedet.

Løsning:

Filmen ender med at Ivan blir tatt med til sykehuset og alt virker til å bli slutten en gang for alle. Gunnar kommer med et eple han har stjålet og gir det tilbake til Adam som nå kan bake kaken for å nå målet sitt og glede Ivan på slutten av livet. Når han kommer til sykehuset med kaken, er sengen tom. Legen har begynn å pakke tingene sine. Han mener det ikke er vits å være lege lenger, for Ivan er ikke død, ham lever mirakuløst. Svulsten ble skutt bort. Adam og Ivan spiser kake i hagen utenfor sykehuset.  Filmen slutter slik det begynte, ute på landeveien hvor presten henter to nye fengselsfugler. Men denne gangen er de to, Adam og Ivan nesten likt kledd. Adam har latt håret gro og sammen tar de imot de ny med åpne armer til «paradis», lyst, positivt og idyllisk.

Miljøskildring:

Vi befinner oss på landsbygden i Danmark. Hvor handlingen sentrerer seg i og rundt en flott hvit murkirke. Vi er også på landeveien hvor Adam først blir mottatt, og på sykehuset, hvor vier innom i ny og ne når Ivan og Adam blir skadet på ulike måter. Handlingen er fra nåtid, som da filmen ble gitt ut 2005. Filmen bærer ikke preg av spesielle kostymer for å understreke tiden, men Ivans lett konservative kledning, ofte med vest over skjorte, understreker hans stilling som prest. I tillegg har vi hans sorte prestekjortel med hvit krage som er typisk for danske kirker. Kirken er også stedet hvor personene bor og oppholder seg. Settingen med Gunnar som sitter i kjelleren og alltid er full, gir et lugubert og ekkelt miljø. Vi er inne på soverom, kontor og kjøkken i tillegg til kirkerommet/skipet. Mye av handlingen skjer også ute på kirkegården, hvor epletreet står, som handlingen beveger seg rundt. Kirkerommet blir ofte fremstilt som tomt, kaldt og mørkt. Korset blir tidlig tatt ned fra veggen på Adams rom og et bilde av Hitler blir hengt opp i stedet. Bibelen blir gitt til Adam og er både en rekvisitt og også en slags planting/ et hint om noe som vil skje.

De som bor i kirken og dens setting preges av det.  De vekkes av kirkeklokker om morgenen som slår i vegger og gulv så bilder faller ned, vannglasset slår bølger og bibelen faller på gulvet og åpner seg. Gudstjenestene er så å si tomme for kirkegjengere fremhever et litt trist og kaldt uttrykk.

Lyssetting både inne og ute er preget av naturlys, overskyet, dystert ute, og mye skygge inne i rommene, for det meste bare lyst fra vinduer. Kirkegården er ofte filmet i grå lysning til kveld, omgitt av tunge skyer og ravner som omringer epletreet, selv på en solskinnsdag oppleves en tung atmosfære.

Lyd og musikk

Adams epler bruker ikke voice-over, men kun tale mellom de ulike karakterene (Holmboe Erichsen 2009: 388ff). Det er mye dialog mellom de ulike karakterene i filmen, og voice-over blir unødvendig. Handlingen driver seg selv uten hjelp fra utsiden. Det ligger imidlertid mange effektspor i filmen. Vi har lydene av slagene når Adam slår Ivan, skuddene når de skyter fuglene, skuddet når Ivan blir skutt, kirkeklokkene som ringer, kråkeskrik, torden osv… Alle disse lydene er med på å simulere virkeligheten og skape stemning.

Soundtrack-listen til filmen Adams epler er ikke lang. To sanger er på listen; ”How deep is your love” med Take That og ”Du ved det nok mit hjerte” med Susanne Hauge Sørensen. Begge disse musikksporene brukes som source-musikk i filmen. ”How deep is your love” brukes kun når Ivan og Adam sitter i bilen og hører på bilstereoen, mens ”Du ved det nok mit hjerte” brukes inne i kirken når de synger den under en gudstjeneste, og utenfor kirken i begravelsen til gamle Poul.

”How deep is your love?”, synger Take That altså til stadighet i Ivans bil, et spørsmål som er filmens ramme og grunnspørsmål. ”Du ved det nok, mit hjerte” er en salme som handler om at Gud er stor, men at fienden hans er også stor, så du må kjempe for troen.

I tillegg til disse to soundtrackene som kun fungerer som source-musikk ligger det nesten gjennom hele filmen musikk og lyder som fungerer som score-musikk. Under åpningsscenen ligger det orkestermusikk for å skape stemning, og denne musikken går igjen gjennom hele filmen. Den endrer ”utseende” ettersom hva den ønsker å formidle, men det er i utgangspunktet den samme musikken. I størstedelen av filmen ligger den bak for å skape nysgjerrighet, mystikk og også til dels for å skape følelsen av det psykisk ustabile og unormale i filmen. Stort sett ligger musikken kun når det ikke er dialog, med noen unntak. Vi opplever disse unntakene som at de da forsøker å understreke en sårhet hos karakterene. Når tordenværet setter i gang øker intensiteten og volumet på musikken, og vi kan høre kirkeklokker i bakgrunnen. Dette føler vi at understreker tristheten og fortvilelsen ved at epletreet ødelegges, og også ved at Ivan er syk.

Kamerabruk

I Adams epler er de gode på å variere når det kommer til kamerabruk og billedkomposisjon. De veksler fra nærbilder til totalbilder og er innom alle de ulike bildeutsnittene. Et par steder i filmen endrer imidlertid perspektivet seg (Holmboe Erichsen 2009:112ff). Hele filmen er filmet i normalperspektiv unntatt disse to episodene. Den ene er når Adam slår ned Ivan ute ved epletreet. Da skifter kameraet perspektiv til froskeperspektiv. Dette gir makt og dominans til Adam, og vi føler oss underlegne ham. Det endres også fra normal- til froskeperspektiv helt i starten av filmen, hvor Ivan holder gudstjeneste. Kameraene vinkles nedenfra og opp mot Ivan, noe som får fram en følelse av at han nærmest ”er Gud” der oppe på prekestolen.

Avslutning/konklusjon

Vi har i denne oppgaven analysert filmen Adams Epler hvor vi har brukt en filmanalysemodell publisert av Nasjonal digital læringsarena.  Gjennom bruk av analysemodell for filmanalyse vil det nok alltid være styrker og svakheter. Ved å bruke denne modellen fikk vi en grundig liste over ting en bør se nærmere på og utdype, men likevel må en se det ut fra hvilken film en har valgt og hvilke punkter som egner seg.  Styrken ligger i en tydelig og forstålig struktur, fra a til å, for å få satt opp analysen.  i tillegg med å ha punkter /stikkord for hva en skal se etter når en ser filmen gjør selve analyseskrivingen lettere. Svakheten ligger vel i at den til tider gjerne ble for omfattende og at det ikke var like lett å skrive punkt for punkt, men at det ble mer en samlet helhet her og der.

Etter å ha sett filmen og analysert den sitter vi som mottakere igjen med spørsmålet om det var et tydelig budskap Anders Thomas Jensen ville formidle. Vi opplever avslutningen på filmen som at det gode seirer til slutt, men vi ser at Adam blir slik Ivan var i starten av filmen, og vi vet at det ikke bare er det gode. Vil han få fram at det å avfeie virkeligheten er det gode?


Kilder:

Nettsider:

http://ndla.no/nb/node/19297  Nasjonal Digital Læringsarena (analysemodell)

http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JOB

http://www.bibel.no/nb-NO/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=3

http://no.wikipedia.org/wiki/Svart_humor

Bilder:

Bilde1

http://www.mander.dk/PRIVAT/MineFilm/cache/img/eb957410b0f545b530a0af991b834a88.jpg

Bøker:

Erichsen, Stein Holmboe Mediedesign 3.5  bilde-tekst-lyd, GAN Aschehoug Oslo 2009

[1] http://ndla.no/nb/node/19297

[2] http://no.wikipedia.org/wiki/Svart_humor

[3] http://www.bibel.no/nb-NO/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=3

[4] Mediedesign 3.5, 2009.s.54

[5] http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JOB

About these ads